Unngå å bruke lån som egenkapital

Krav om egenkapital

Hovedregelen når det gjelder egenkapital er at bankene ikke har anledning til å gi et større lån enn det som tilsvarer 85 % av verdien på den boligen som skal kjøpes. Det betyr i utgangspunktet at du må ha oppsparte midler tilsvarende 15 % av kjøpesummen.

I tillegg kommer øvrige kostnader ved kjøpet. Dersom du kjøper en selveierbolig må du i tillegg betale 2,5 % av kjøpesummen i dokumentavgift til staten. Dersom du kjøper en leilighet i et borettslag slipper du dokumentavgiften.

Som eksempel kan vi ta en enebolig med prisantydning på 5 millioner kroner. Den vil ved salg til prisantydning utløse en dokumentavgift på 125 000 kr. Du vil måtte stille med 15 % av 5 millioner i egenkapital, det tilsvarer 750 000 kr. Sammen med dokumentavgiften på 125 000 blir det 875 000 kr som du må betale ved boligkjøpet.

Dette er et stort hinder for mange som skal kjøpe bolig for første gang. Siden man i utgangspunktet kan låne inntil 500 000 kroner i forbrukslån lar derfor en del seg friste til å låne penger til denne utgiften.

En dårlig ide

Det er imidlertid en dårlig ide, av flere grunner.

• Det vil kunne redusere summen du kan få i boliglån.
• Det vil være dyrere enn boliglånet.
• Det vil kunne forverre kredittscoren din.

Redusert boliglån

Bankene forholder seg til den samlede gjeldsbyrden for hver enkelt kunde når de behandler lånesøknaden. Dersom du allerede har tatt opp et forbrukslån på for eksempel 300 000 kroner vil det kunne føre til at du får låne tilsvarende mindre i boliglån.

Dermed er du lenger unna boligdrømmen, ikke nærmere.

Gjeldsregisteret fører oversikt over all usikret gjeld i Norge og er til enhver tid oppdatert. Dette er for å forhindre at bankkunder får ta opp mer lån enn de vil kunne klare å betale tilbake.

Dyrere enn boliglånet

Forbrukslån har som regel alltid betydelig høyere rente enn et boliglån. Hvis du tar opp et dyrt forbrukslån i tillegg til boliglånet vil det kunne føre til økt risiko for at du ikke klarer betalingsforpliktelsene dine.

Kredittscore

Når du søker om boliglån vil banken sjekke din kredittscore. Den vil veie tungt når de skal bestemme seg for hvilken rente de tilbyr deg. Jo bedre kredittscore du har, jo større sjanse er det til at du får bra betingelser.

Et forbrukslån vil kunne påvirke kredittscoren din negativt. I verste fall vil det kunne føre til at du må betale høyere rente enn det du ellers ville ha gjort.

Skaffe egenkapital

Det er ingen rask måte å skaffe store summer til egenkapital på. De vanligste måtene å gjøre det på er å:

• Spare
• Skaffe kausjonist

Spare

Det første rådet vil alltid være å spare så mye som mulig. Selv om det kan ta flere år å spare opp tilstrekkelige midler er det likevel viktig å spare så mye som mulig. Dersom man er to om å kjøpe bolig er det litt enklere.

Mange sparer for eksempel i BSU-ordningen fra ung alder. Det er en god ordning, hvor du som regel får høyere rente enn ved andre spareordninger. Dessuten får du skattefradrag på 20 %. Du kan spare opptil 27 500 kr i året med BSU, fram til du fyller 34 år.

Kausjonist

Mange løser utfordringen med egenkapital ved å skaffe seg en kausjonist. Foreldre stiller ofte opp som kausjonister for sine barn, for at de skal komme inn på boligmarkedet.

Det fordrer imidlertid at kausjonisten eier eiendom som kan stilles som sikkerhet. Som regel er det egen bolig. Den må heller ikke allerede være belånt.

Dette er en god ordning for mange. Samtidig er det viktig at begge parter er fullt klar over ansvaret det innebærer å være kausjonist. Man står da fullt ansvarlig for lånet dersom det misligholdes.