Pressemelding koronarapport

De fleste menneskerettigheter kan begrenses på visse vilkår. Skal man vedta slike begrensninger kreves det grunnlag i lov, samt at begrensningene ivaretar et legitimt formål og er forholdsmessige. Forholdsmessighetskravet innebærer at nødvendigheten av inngrepet må vurderes opp mot ulempen for den enkelte. Det må foreligge en rimelig balanse mellom samfunnsformål og hensynet til individet. Det minste inngreps prinsipp står sentralt. Det innebærer at inngrepet ikke må være mer inngripende enn det som er nødvendig for å oppnå det bestemte formålet. Begrensningene eller inngrepene må også være egnet til å oppnå målet.

Vedtakelsen av den såkalte koronaloven var omstridt. NIM konkluderer med at den i hovedsak ivaretok viktige rettssikkerhetsprinsipper slik den ble utformet etter innspill fra det sivile samfunnet, juridiske fagmiljøer og med god forankring i Stortinget. Gjennom den involveringen av Stortinget som koronaloven foreskrev, ivaretok loven overordnede demokratiske og rettssikkerhetsmessige hensyn. Menneskerettslige vurderinger ble sikret på en bedre måte etter koronaloven enn etter smittevernloven. Forskrifter etter koronaloven ble også langt oftere sendt på høring enn forskrifter hvor regjeringens fullmakt etter smittevernloven § 7-12 ble brukt. NIM mener at koronaloven burde vært brukt der det var tvilsomt om forvaltningen hadde tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for sine krisetiltak. Det gjelder f.eks. pålegg om isolasjon og karantene i fengsel. NIM konkluderer med at isolasjons- og karantenevedtakene overfor innsatte i fengsel en rekke tilfeller manglet hjemmel.

I flere tilfeller savner NIM nærmere vurderinger av forholdet til menneskerettighetene ved myndighetenes iverksatte tiltak. Dette gjaldt utreiseforbudet for helsepersonell, beslutning om nedstengingen av skolene, begrensninger i forsamlingsfriheten og hytteforbudet.

En del sårbare grupper ble rammet særlig hardt av ulike myndighetstiltak. I den tidlige fasen av pandemien anbefalte Helse- og omsorgsdirektoratet strenge restriksjoner for besøksadgangen til sykehjem, heldøgns omsorgsbolig og øyeblikkelig hjelp-døgnplasser. Tiltakene hadde etter vår oppfatning tilstrekkelig lovgrunnlag, men vi stiller spørsmål ved om forholdet til menneskerettighetene ble tilstrekkelig vurdert, både i forkant av beslutningene og i den konkrete anvendelsen av dem.

På bakgrunn av flere henvendelser, fremholdt NIM i brev til myndighetene i april at en rekke kommuner hadde innført pålegg om utgangs- og besøksforbud i ulike former for kommunale boliger og bofellesskap. Tiltakene fikk inngripende konsekvenser, blant annet for psykisk utviklingshemmede. Det var uklart på hvilket rettslig grunnlag mange av påleggene ble gitt. Ved slike inngripende tiltak, er det avgjørende at det foretas individuelle vurderinger og fattes vedtak som kan sikre rettsikkerhetsgarantier.

Mange sårbare og voldsutsatte barn ble hardt rammet av nedstengningen av skoler og barnehager. NIM vurderer i rapporten også ivaretakelsen av barns menneskerettigheter, og særlig retten til utdanning og retten til beskyttelse mot vold, overgrep og omsorgssvikt.  Myndighetenes faktiske mulighet for å avdekke og sikre barn mot slike forhold var åpenbart betydelig svekket under nedstengningen av skoler og av barnehager. NIM er ikke kjent med noen menneskerettslig vurdering av statens plikt til å beskytte voldsutsatte barn i forbindelse med nedstengningen av skolen og barnehager.

Hele rapporten kan lastes ned på våre nettsider her.