EU stempler nytt perfluorert stoff som miljøgift

–Bruken av PFBS er økende i hele Europa. Å komme på denne lista er et stort gjennombrudd og første skritt på veien mot et internasjonalt forbud, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Signaleffekten ved at et stoff blir ført opp på kandidatlista er sterk. Det innebærer også at myndighetene, arbeidstakere og forbrukerne skal få informasjon om innholdet av slike stoffer i produkter.

PFBS er flammehemmende og smuss- og vannavstøtende, og stoffet brukes derfor i ulike typer hardplast og som impregnering i tekstiler og porøse harde overflater.

Forslaget fra Miljødirektoratet er et omfattende stykke arbeid som har pågått over flere år. Kunnskapsgrunnlaget er 370 vitenskapelige publikasjoner. Folkehelseinstituttet (FHI) har hjulpet Miljødirektoratet med vurderingen av helseeffekter av miljøgiften, dette har vært viktig for å få miljøgiften inn på EUs kandidatliste.

Transporteres langt

PFBS brytes ikke ned i miljøet og transporteres over lange avstander med vann og havstrømmer. Stoffet er funnet både i Arktis og Antarktis. PFBS er veldig vanskelig å rense vekk fra vann og er målt i drikkevann i Europa, men foreløpig i lave konsentrasjoner. Stoffet tas opp i dyr, planter og mikroorganismer. Til slutt kan det havne i mennesker gjennom drikkevann og ved at vi spiser frukt og grønt som har tatt opp stoffet via vann i jordsmonnet.

Det er vist at PFBS forstyrrer hormonbalansen i både mus, rotter og fisk, og at stoffet kan skade reproduksjonsevnen til mus og fisk.

Viktig vedtak

PFBS er en perfluorert forbindelse (PFAS), med kort karbonkjede (C-4). PFASer er en stor gruppe stoffer som har svært betenkelige egenskaper, og mange er forbudt i internasjonale regelverk. Overvåkning og forskning har de siste årene ledet til en økt erkjennelse både av at alle PFASer har uønskede egenskaper og at summen av den samlede påvirkning av forskjellige PFASer når de opptrer sammen, er bekymringsverdig.

Alle PFASer er tungt nedbrytbare, men vi har mindre kunnskap om andre uheldige egenskaper ved de kortkjedede PFASene enn vi har for de langkjedede, for eksempel PFOS og PFOA (C-8). Egenskapene til PFASene endrer seg med kjedelengden. De langkjedete akkumulerer gjerne i næringskjeden, mens de kortkjedete heller følger vannmiljøet og ender i drikkevannet vårt. Tidligere har det blitt hevdet at de kortkjedete PFASene er tryggere enn de langkjedete.

Nå er det slått fast at dette ikke er tilfelle, og dette er derfor et prinsipielt viktig vedtak. Det er et svært viktig signal at det er enighet om at PFBS, som den første kortkjedete PFAS, er en miljøgift og ført opp på kandidatlista med støtte fra samtlige av EUs medlemsland.

Samlet sett har altså PFBS egenskaper som gir tilsvarende grunn til bekymring som andre miljøgifter. Egenskapene til stoffet vil til sammen føre til økende konsentrasjoner av PFBS i miljøet og utbredt forurensning vil være vanskelig å reversere.

Det europeiske kjemikaliebyråets medlemsstatskomite (MSC) er enige om at det er vitenskapelig bevis for at disse egenskapene i kombinasjon vil føre til alvorlige effekter for helse og miljø.

Fakta: Prosessen i EU med å identifisere miljøgifter

• Nye miljøgifter og stoffer med tilsvarende bekymring identifiseres som Substances of Very High Concern (SVHC) etter forslag fra landene i EU/EØS. Forslagene er på internasjonal høring, før de behandles i medlemsstatskomiteen (MSC) i det europeiske kjemikaliebyrået ECHA.
• MSC har en essensiell rolle i arbeidet med å identifisere nye SVHC-stoffer. For å identifisere nye slike stoffer og føre de opp på kandidatlista, må EU ha tilslutning fra MSC og det kreves fullt flertall.
• MSC består av eksperter fra myndighetene alle EU/EØS-landene. Miljødirektoratet representerer Norge i komiteen. Interesseorganisasjoner deltar som observatører.
• SVHC-stoffene er kandidater for videre regulering, som forbud eller krav om autorisasjon
• Miljødirektoratet har fått gjennomslag for mange forslag om å føre opp nye stoffer på kandidatlista