Krusete nykommer overrasket lavforskerne

– Jeg hadde ikke hørt om den før og visste ikke hva dette var for noe, sier førsteamanuensis Einar Timdal fra Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.
Det var ikke så rart at selv en av Norges fremste laveksperter ikke kjente til Peltigera wulingensis, som er det latinske navnet på denne laven.
Den ble nemlig ikke beskrevet av forskere før i 2013, da den ble oppdaget på Wuling-fjellet i Kina. Derav etternavnet wulingensis. Senere er den observert to steder i Canada og én gang langt øst i Russland.
– Vårt funn er, så vidt jeg vet, det femte funnet i verden, sier Timdal til Titan.uio.no.
Og altså det aller første i Europa.
Krusete blader
På norsk skal den hete krusnever. Kanten på bladene er krusete, og den tilhører slekten årenever.
– Krusneveren er ganske liten. Den har mye små skjell, det vi kaller lobuller, i kanten. Det er disse lobullene som er spredningsenhetene.
Flere av artene i åreneverslekten er veldig vanlige i Norge. Felles for de 25–30 artene er at de er bladformede.
– Det har alltid vært en vanskelig slekt å bestemme. Vi hadde nok ikke reagert på denne hvis vi ikke hadde DNA fra den, sier Timdal.
På jakt etter strekkoder
Det var nettopp slik de oppdaget den. Lavforskerne på Naturhistorisk museum har ansvar for å skaffe DNA-sekvenser til det store genbiblioteket Ibol (International Barcode of Life) og til det norske underbiblioteket Norbol.
På en slik tur fylte Timdals kollega Reidar Haugan et prøverør med noe som vekket interessen hans. Han var ved Lågen i Gudbrandsdalen for å samle brunnever.
– Da jeg leste korrektur på disse DNA-sekvensene, fikk jeg bakoversveis, sier Timdal.
Der fikk han fulltreff i genbanken på Peltigera wulingensis, som naturlig nok ikke hadde noe norsk navn den gangen. Men som fra nå av heter krusnever, og som må regne med at lavforskerne er ekstra godt på utkikk etter den.
– Neste oppgave blir å finne ut hvor vanlig den er, sier Timdal.
Da tar de utgangspunkt i miljøer som ligner på stedet der de fant den første norske krusneveren, langs kanten av Lågen litt sør for Tretten.
– Vi tror at den er ganske vanlig, siden vi fant den ved en tilfeldighet. En ordentlig sjelden art støter du ikke på ved en tilfeldighet på denne måten.
.....
Fakta: Vitenskapelig artikkel om funnet
Reidar Haugan og Einar Timdal: Peltigera wulingensis new to Europe, Graphis Scripta 31 (2019), The Nordic Lichen Society.
Nøkkelord
Kontakter
Karenina KriszatKommunikasjonsleder, Naturhistorisk museum
Tel:41441605karenina.kriszat@nhm.uio.noBilder


Lenker
Om UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Sem Sælands vei 24
0371 Oslo
22 85 56 00http://www.mn.uio.no/
Det matematisk-naturvitskaplege fakultet har ein lang og stolt tradisjon innan forsking og undervising i dei klassiske realfaglege disiplinane. Fakultetet si verksemd dekkjer også eit breitt spekter av tverrfagleg forsking og ligg i front i Europa på fleire område.
Følg våre forskingsnyheiter på Titan.uio.no, som også er på Facebook og Twitter, eller abonner på nyheitsbrevet.
Følg pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Norge må delta i kvantekappløpet3.2.2025 09:50:19 CET | Pressemelding
Kvanteteknologi vil endre verden, og påvirke vesentlige samfunnsfunksjoner. Norges ledende fageksperter anbefaler nå landets politikere å utarbeide en nasjonal strategi for kvanteteknologi.
Derfor gjør julelukter oss så glade20.12.2024 09:00:00 CET | Aktuelt
Lukt er spesielt effektivt for å hente fram gamle minner. Hva er det som skjer i hjernen når vi lukter?
EUs største genomprosjekt – “Genome of Europe (GoE)” – er lansert20.11.2024 10:00:00 CET | Pressemelding
• GoE-prosjektet er satt i gang som svar på den raskt voksende bruken av genetiske data i forskning og pasientbehandling. I dag mangler man et godt sett med referansedata for fullstendige genomer, kalt helgenomer, fra den europeiske befolkningen. • Prosjektet har utspring i 1+MG-initiativet, der mange europeiske land ønsker å dele genomdata for minst én million mennesker, både innen sykdomsgrupper og friske. • Oppstartsmøtet for Genome of Europe (GoE) fant nylig sted 30. –31. oktober i Rotterdam, Nederland.
«Kalde» kreftsvulstar som vert gjort «varme» gjev nytt håp for immunterapi mot prostatakreft8.11.2024 09:39:55 CET | Aktuelt
Kalde krefttypar let seg ikkje behandla med immunterapi. Men ei ny oppdaging kan gjera dei varme og opna for behandling likevel.
Slik kan et fremtidig astronomisk teleskop bidra til det grønne skiftet16.10.2024 09:00:00 CEST | Aktuelt
Det planlagte AtLAST-teleskopet i Atacama-ørkenen kan bane vei for lokale energisamfunn rundt observatorier i tynt befolkede områder.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom