Å leve med vold uten å anmelde det

Rapportene lanseres onsdag 11. desember kl. 14.

Hva sier kvinner og menn om at de ikke anmeldte partneren som utøvde vold?NKVTS-rapport nr. 5 2019: «Ikke verdt å gå til politiet med». Om vold i parforhold som ikke er anmeldt. Skrevet av forsker II Yngvil Grøvdal

Relativt få kvinner og menn som utsettes for vold i hjemmet, anmelder dette til politiet. Det til tross for at politiet har en sentral rolle i den nasjonale satsningen for å redusere forekomsten av slik vold.

I rapporten «Ikke verdt å gå til politiet med». Om vold i parforhold som ikke er anmeldt intervjues kvinner og menn som har vært utsatt for vold fra partner, men som ikke har anmeldt.

Antagelser og bevis
Politiet ble i begrenset grad sett som relevant i intervjudeltakernes liv med vold. De hadde imidlertid klare oppfatninger om hvordan politiet arbeider med vold i parforhold. Blant annet antok intervjudeltakerne at volden måtte være alvorlig og at handlingene måtte kunne bevises. De ga også uttrykk for tvil om hvorvidt politiet kan beskytte den som eventuelt anmelder.

Politianmeldelse ble dessuten sett som vanskelig av hensyn til barn og øvrige familiemedlemmer. Det så også ut til at erfaringer med hjelpeapparatet og sivilrettssaker bidro til å gjøre politianmeldelse uaktuelt.

Voldsutsatte menn regner ikke med å bli trodd
Det var mange likhetstrekk i kvinnenes og mennenes tanker om det å kontakte politiet. Menn skilte seg imidlertid sterkt ut ved for det meste å anta at politiet neppe ville ha trodd på at de var blitt utsatt for vold fra sin kvinnelige partner.

Kontroll og beskyttelse
NKVTS-rapport nr. 6 2019: Beskyttelse og verdighet. Handlemåter hos kvinner som ikke kontaktet hjelpeapparatet mens de levde med vold fra mannlig partner. Skrevet av forsker III Randi Saur og forsker II Yngvil Grøvdal.

Det er sterke føringer i samfunnet om at det å bli utsatt for vold bør føre til visse handlinger fra kvinnenes side. Kvinner som tidligere levde med vold i parforholdet fortalte at de holdt volden skjult fordi de var redde for at «hjelpere» kunne foreta seg noe som kvinnene ikke hadde kontroll over. Kvinnene beskyttet seg selv mot volden ved å ved å tilby sex for å unngå å bli tvunget senere, og forholdt seg lydløse under smertefull fysisk vold for å unngå at barna skulle oppdage hva som foregikk.

Dette er noen av eksemplene i NKVTS-rapporten «Beskyttelse og verdighet», om hvordan åtte kvinner taklet vold og trusler fra mannlig partner som de levde med i mange

Vanskelig å være åpen
Å ha kontroll over at det ikke skjedde noe som kunne forverre volden var en gjennomgående drivkraft for kvinnene. For å beskytte eget selvbilde unngikk kvinnene blant annet å ta inn over seg at samlivet gikk på tvers av egne idealer om kjærlighetsforhold. Dette medførte skam, noe som gjorde det vanskelig å være åpen om volden.

Kan økt likestilling og idealbilder om «sterke, uavhengige kvinner» lede til mer skam over ikke å avslutte et voldelig forhold, og kan skam dermed forhindre åpenhet? Dette er blant spørsmålene som diskuteres i rapporten.