Annonsefall også for tv- og radiobransjen: Kringkasterne har mistet 200 millioner kroner i reklameinntekter det siste året

Avisbransjen har mistet 2,3 milliarder kroner i annonseinntekter de siste fem årene, i hovedsak til Google og Facebook. Tv- og radioaktørene økte derimot sine annonseinntekter til og med 2017. Men i fjor snudde altså utviklingen.

– Tv og radio har nærmest virket immune mot konkurransen fra de globale aktørene i kampen om de norske reklamekronene. 2018 er det første året vi ser at annonseinntektene faller. Tapet fra toppåret 2017 er på 212 millioner kroner, eller 4,7 prosent, sier Velsand.

Tv-seerne betaler mer for innhold

Til tross for annonsefallet økte tv-kanalenes totale inntekter i 2018. Det skyldes en solid vekst i brukerinntekter, viser Medietilsynets rapport. De nasjonale tv-kanalenes inntekter fra salg av premiuminnhold og distribusjonsinntekter har til sammen nesten doblet seg de siste fem årene.

– Norske tv-seere betaler stadig mer for å se sport, film og annet populært innhold gjennom såkalte premium-tv-pakker og ulike strømmetjenester, sier Velsand. Likevel har tv-kanalenes lønnsomhet falt de siste fem årene. Spesielt gjelder det i år med store sportsarrangementer som OL og fotball-VM, siden selskapene da har høye kostnader knyttet til kjøp av senderettigheter og produksjon av sendingene.

Økte sendekostnader svekket lønnsomheten

Mens over halvparten av inntektene hos de nasjonale kommersielle tv-kanalene kommer fra andre kilder enn reklame, er reklame eneste inntektskilde for de kommersielle radiokanalene. I fjor falt de nasjonale radiokanalenes inntekter, mens lokalradioene hadde omtrent like store inntekter som i 2017. Økte sendekostnader svekket imidlertid lønnsomheten.

Størstedelen av lokalradiobransjens totale inntekter kommer fra stasjoner med FM-konsesjoner, og mange av disse aktørene sender også på DAB.
– Vi ser at kostnadene knyttet til DAB-sendinger er høyere enn for tradisjonell FM-drift. DAB-sendingene finansieres fortsatt i stor grad av virksomheten på FM, sier Velsand.

Les hele rapporten om de nasjonale og lokale tv- og radioselskapene her

Kort om tv- og radiokanalenes økonomi i 2018

• Tv- og radioselskapene (kringkasterne) stod for 54,2 prosent av de samlede driftsinntektene til norske medievirksomheter (aviser, nasjonale og lokale kringkastere) i 2018. Tv- og radioselskapenes andel av driftsinntektene øker, og størst er veksten hos de kommersielle tv- og radioselskapene
• I 2010 hadde NRK og de kommersielle kringkasterne omtrent like store driftsinntekter, mens i 2018 hadde de kommersielle kringkasterne nær 2,5 milliarder kroner eller 42 prosent mer i driftsinntekter enn NRK
• Fram til 2017 var reklamemarkedet for tv og radio i vekst, men i 2018 mistet de nasjonale kringkasterne for første gang reklameinntekter. Fallet fra 2017 var på totalt 212 millioner kroner, tilsvarende 4,7 prosent
• De nasjonale tv-kanalenes brukerinntekter økte med 478 millioner kroner fra 2017 til 2018, tilsvarende 13 prosent. Brukerinntektene kommer hovedsakelig fra salg av premiuminnhold og distribusjon
• Totalt økte de nasjonale tv-kanalenes inntekter med 310 millioner kroner, eller 4,1 prosent, i 2018. Årsaken var en solid vekst i brukerinntektene
• De nasjonale tv-kanalenes lønnsomhet har falt de siste fem årene som følge av høyere driftskostnader. I 2018 hadde de nasjonale kringkasterne et driftsunderskudd på totalt 68 millioner kroner. Hovedårsaken til underskuddet var Discoverys nedskriving av senderettigheter med over 400 millioner kroner
• De nasjonale radioselskapene henter alle sine inntekter fra annonsesalg. I 2018 falt inntektene med over 10 prosent, tilsvarende 62 millioner kroner, og radioselskapenes lønnsomhet ble svekket. Til sammenligning falt avisenes annonseinntekter med vel tre prosent i 2018
• Til tross for inntektsfall og svekket lønnsomhet, har de nasjonale radiokanalene hatt bedre lønnsomhet enn tv-selskapene de siste fem årene