15. oktober er det FNs internasjonale bygdekvinnedag. Kvinner på landsbygda i utviklingsland spiller en viktig rolle i kampen mot klimaendringer, sult og fattigdom, men har gjennomgående dårligere kår enn menn. Har bygdekvinner fra Norge og Guatemala egentlig noe til felles?

Tøffe kvinneliv

Turen gikk til to høylandsområder sørvest i Guatemala: San Marcos og Huhuetenango. Urfolk bor tett i høylandet i Guatemala. Det er også her klimaendringene gjør seg mest gjeldene. Tilgang til jord og generell infrastruktur er mangelfull, og det foregår en hard kamp for å ta vare på mayaspråk, kultur og tradisjoner.

Cesilie og Grethe visste at det kan være tøft å være kvinne i Guatemala. I områdene hvor Utviklingsfondet jobber er det fortsatt nesten 40 % av alle kvinner som ikke kan lese eller skrive, og i tillegg har områdene et av verdens høyeste nivåer av feilernæring for barn under fem år. Mange tilslutter seg karavanen av migranter som vil nordover til USA, noe som preger familiestrukturer og oppvekstsvilkår.

Dette sier generalsekretær i Norges Bygdekvinnelag, Cesilie Aurbakken, om turen:

- Mye er forskjellig i måten vi lever på, men noe har vi også felles. For eksempel hvor viktig språk, lokal kultur og tradisjoner er for hvem vi er og hvor vi kommer fra. I Norge er vi stolte av våre lokale mattradisjoner, det store mangfoldet av for eksempel bunader og dialekter. På samme måte opplevde vi mayabefolkningens bevissthet og stolthet rundt bruken av deres tradisjonelle og fargerike drakter, ulike språk og sterke mattradisjoner.

Likestilling avgjørende for utvikling

Likestilling er avgjørende for utvikling. Derfor er det å styrke kvinners stilling økonomisk, politisk og sosialt en viktig del av arbeidet i alle landene Utviklingsfondet jobber i. Vi jobber med å øke kvinners deltakelse og å få flere kvinner inn i ledende posisjoner, med spare- og lånegrupper som gjør det mulig for kvinner å ta opp lån og starte bedrifter, og med å gjøre kvinner bevisst på sin egen situasjon og å mobilisere kvinner til deltakelse i samfunnet og samfunnsdebatten.

Arbeidet i Guatemala viser hvordan det å satse på bygdekvinner kan ha stor utviklingseffekt for fattige lokalsamfunn. Gjennom kvinnegrupper får kvinnene ny kunnskap, bygger opp selvtillit og lærer av hverandre, slik at de står sterkere sammen. Gjennom opplæring i bærekraftige landbruksteknikker og bedre tilgang til næringsrike og lokalt tilpassede plantesorter, står kvinnene og deres familie bedre rustet. Slikt utviklingsarbeid gir gode resultater.