Stoler mer på svensker enn på hyttefolk!

For å kunne stemme ved Stortingsvalg må du i utgangspunktet være norsk statsborger. Ved kommunevalget gjelder ikke dette kravet, så her er det tilstrekkelig å være oppført i Folkeregisteret. Ikke-nordiske statsborgere må ha minimum 3 års botid, men for svensker, dansker, finner og islendinger er det tilstrekkelig å registrere seg innen 30. juni i valgåret.

Ved forrige kommunestyrevalg i 2015, hadde 313 000 utenlandske statsborgere stemmerett ifølge en rapport fra Statistisk Sentralbyrå. – Beregninger viser at antallet har økt de siste fire årene, slik at antall utlendinger som får stemme i årets valg trolig er i overkant av 350 000, sier generalsekretær Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag.

Demokratisk underskudd

– Norsk Hyttelag har foreslått å gi hyttefolket stemmerett i hyttekommunen sin, sier Bringsvor. – Vi har fått mange positive tilbakemeldinger på forslaget, men også noe motstand. Motstanden kommer først og fremst fra lokalpolitikere som ikke har forstått forslaget vårt og tror at vi ønsker å stemme i flere kommuner samtidig.

Vårt forslag om valgfri stemmekommune innebærer at en hytteeier selv kan velge om han eller hun ønsker å bruke stemmeretten sin i hjemkommunen eller i hyttekommunen. Dermed bryter forslaget ikke med prinsippet om "en mann - en stemme".

Stemmeretten er ikke til salgs

Mange ønsker også å knytte stemmeretten til betaling av skatt. – Vi advarer på det sterkeste mot å knytte stemmeretten til betaling av skatt eller avgifter, sier Bringsvor. – Det skal ikke være slik at hyttefolkets stemmerett skal være avhengig av eiendomsskatt, på samme måte som at vi alle har stemmerett uavhengig av om vi er i fullt arbeid, arbeidsledige eller uføretrygdede.

Det er heller ikke noe krav om at våre utenlandske venner med stemmerett skal betale skatt. – En svenske som har flyttet til Norge for å jobbe noen år har stemmerett. En islending som har funnet kjærligheten i Norge og flyttet hit uten jobb har stemmerett. En danske som vil lære å gå på ski og tilbringer pensjonistårene i Norge har stemmerett.

Har bygdefolk virkelig så stor mistro til hyttefolket at de stoler mer på en finne enn en hytteeier?

Store grupper med stemmerett

Det er naturligvis i Oslo vi finner flest utenlandske statsborgere med stemmerett; hele 147 000 stemmeberettigede ved forrige kommunevalg. Men også i utkantkommuner som Båtsfjord har utlendingene stor innflytelse. Ved valget i 2015 hadde kommunen 1 669 stemmeberettigede, hvorav 348 uten norsk statsborgerskap – over 20 prosent. Det er heller ingen homogen gruppe som har stemmerett i Båtsfjord: Cirka en tredjedel er fra Vest-Europa, cirka en tredjedel fra Øst-Europa og cirka en tredjedel fra verden for øvrig.

Den største innvandrergruppen med stemmerett i Norge kommer fra Polen, og det er også denne gruppen som vokser raskest. På andreplass har vi svensker, deretter kommer statsborgere fra Litauen, Danmark og Tyskland.

Ubegrunnet frykt

– Motstanden mot å gi hyttefolk innflytelse i hyttekommunen sin, er ubegrunnet, sier Bringsvor. Det går helt fint å gi 60 000 polakker og 40 000 svensker stemmerett. Da er det ingen grunn til å være redd for hytteeierne, som har et mye mer langsiktig forhold til hyttekommunen enn de fleste andre grupper.

Det er mange som ikke benytter seg av barnehagetilbudet i en kommune. Likevel er det ingen politiske parti som går inn for å legge ned alle barnehagene. Det dukker stadig opp nye ensaksparti eller lokale lister, enten det er "Sunnmørslista" eller "Bompengepartiet". Likevel greier våre folkevalgte å finne en løsning til beste for de fleste.

Det er ingen grunn til å tro at hyttefolket er dårligere i demokrati enn verken "innfødte eller utlendinger", snarere tvert imot. Kanskje er det til og med slik at hyttefolket vil bli mer involvert i kommunens ve og vel og få større forståelse for utfordringene i en liten kommune, om vi blir invitert med. – La oss få delta i neste kommunevalg i 2023, så lover vi at det blir mer "hand i hand" og mindre "mann mot mann", avslutter Bringsvor. – Vi skal være en del av disse kommunene i generasjoner fremover, og vil gjerne være med å skape robuste, bærekraftige og attraktive samfunn.

Tabell: Utenlandske statsborgere med stemmerett (2015)

Land	Antall
Polen	56 070
Sverige	37 950
Litauen	21 300
Danmark	19 770
Tyskland	17 370
Storbritannia	12 400
Thailand	8 010
Russland	7 210
USA	6 950
Island	6 610

Kilde: Innvandrere og kommunestyrevalget 2015. SSB: Øyvin Kleven.