Det skal bli lettere å spare penger til pensjon

På tampen av 2018 foreslo regjeringen flere endringer i innskuddspensjonsloven. Stortingets finanskomite avga deretter sin innstilling i slutten av mars med støtte til forslaget.

1,4 millioner arbeidstakere i privat sektor vil berøres hvis forslaget får flertall. Lovendringen innebærer at oppspart pensjon samles på én konto, som deretter skal følge arbeidstakeren ved bytte av arbeidsgiver. Pensjonskapitalbevis vil dermed ikke "henge igjen" hos ulike pensjonsselskap over tid. 

For arbeidstakerne betyr forslaget først og fremst at man får bedre oversikt. Det skyldes at man ikke lenger behøver å forholde seg til ulike pensjonsordninger hos hver arbeidsgiver. Forslaget berører alle dem som har hatt, eller som kommer til å ha, flere ansettelsesforhold i løpet av yrkeskarrieren.

Et annet mål med endringene er å gi ansatte mer pensjon for hver krone som spares ettersom forvaltningen effektiviseres.

Valgfri leverandør

I praksis betyr regjeringens forslag at pensjonsinnskuddene fra tidligere og nåværende arbeidsforhold blir samlet på én konto. Forutsetningen er at arbeidstakeren deltar i innskuddspensjonsordningen.

De foreslåtte endringene gir også arbeidstakerne større frihet til å velge forvalter av pensjonskontoen. Man kan benytte nåværende arbeidsgivers forvalter eller samle eksisterende pensjonskapital og plassere den hos én leverandør, valgt av arbeidstakeren selv.

Velger arbeidstakeren leverandøren selv, skal hun eller han dekke forvaltningsutgiftene. Regjeringen vil innføre et kompensasjonskrav som nåværende arbeidsgiver skal betale til de arbeidstakere som velger en annen forvalter.

Opphever 12-månedersregelen

Frem til nå, må en arbeidstaker har vært ansatt i minst 12 måneder hos en arbeidsgiver for å få med seg de opptjente pensjonspengene. Dette har rammet alle med korttidsansettelser.

I stedet foreslår regjeringen at arbeidstakere skal ha rett til å ta med seg pensjonen sin uansett hvor lenge arbeidsforholdet varer. Ifølge Finans Norge vil regelen om at man ikke får opptjening for første G allikevel sørge for at ansettelsen må ha en viss lengde før fjerningen av regelen om 12 måneders ansettelse får noen nevneverdig betydning.

Lavere lånefradrag

Det er ikke kun pensjonssparingen som påvirker privatøkonomien i 2019. Som en del av budsjettforliket med KRF har Regjeringen blant annet vedtatt å kutte rentefradraget på lån fra 23 til 22%.

Det medfører at færre rentekroner kan trekkes fra på forbrukslån, boliglån, og øvrige typer gjeld. Dette skjer i tospann med at sentralbanken varsler økt styringsrente, som vil kunne gi en dobbelt negativ effekt for landets låntakere.