Flere opplever å bli sittende med høye lån etter BankID svindel

BankID har forenklet hverdagen til både finansinstitusjoner og forbrukere siden innføringen i 2004. Den elektroniske identifikasjonsbrikken har gjort det lettere å betale regninger, søke om lån, samt å bestille kredittkort.

Dessverre opplever flere BankID-eiere at identifikasjonen deres misbrukes. I de fleste tilfellene viser det seg at det er noen i familien eller nærstående krets som står bak svindelen.

Oftest er det også offeret som selv må ta regningen for misbruket. En ung kvinne stod nylig frem etter at hennes tidligere samboer tok opp 900.000 kroner i forbrukslån med hennes BankID. Det gikk så langt at namsmannen tok beslag i kvinnens studielån for å dekke inn kravet.

Strenge krav

Finansavtaleloven beskytter forbrukerne mot misbruk av kredittkort og tyveri fra bankkontoer. Klarer noen å tappe et kredittkort eller en bankkonto for titusenvis av kroner, sørger loven for at eieren bare skal betale tilbake en egenandel på maks 12.000 kroner.

Hvis noen derimot tar opp et lån i en annen persons navn og misbruker vedkommendes BankID for å signere gjeldsbrevet, så kan offeret måtte betale tilbake hele beløpet av egen lomme.

Flere BankID-eiere har opplevd at nærstående familiemedlemmer har signert for lån eller kredittkort uten eierens samtykke. I mange av tilfellene har bankene lagt alt ansvar på innehaveren av BankID brikken.

Dyr passorddeling

Bankene kan nekte å ta ansvar for svindel med BankID basert på tolkningen av begrepet «grov uaktsomhet». Når en bank deler ut BankID, understrekes det i avtalen mellom kunden og banken at passord, pin-koder og selve BankID-brikken ikke skal deles med noen. Heller ikke med familiemedlemmer.

Likevel er det mange som deler dette med sine nærmeste. Ifølge en fersk undersøkelse utført av Nordea, har én av fire nordmenn delt passordene sine med partneren. Eller så klarer også en av de nærmeste å skaffe seg tilgang på andre måter.

Opplever man at andre misbruker egen BankID til å bestille lån eller kredittkort, kan det hende at banken ikke vil hjelpe. Den kan i stedet hevde at innehaveren har utvist grov uaktsomhet, etter å ha delt passordet med andre. Og ved uaktsomhet kan man risikere å måtte betale mye mer enn den maksimale egenandelen på 12.000 kroner.

Ønsker lovendring

Flere har reagert på historiene om mennesker som har opplevd at en av de nærmeste har misbrukt BankID til låneopptak med falsk signatur. Forbrukertilsynet er blant dem som ønsker seg en lovendring.

I et intervju med Dinside.no uttrykker tilsynet at det vil være naturlig med en deling av ansvaret for tapet mellom banken og kunden.

Enkel beskyttelse

I 2017 sendte Justis- og beredskapsdepartementet ut et forslag til ny finansavtalelov på høring. I forslaget heter det at næringen skal ta et større ansvar for misbruk av digitale løsninger, slik som BankID. Det er ventet at et endelig forslag til lovendring kommer i løpet av 2019.

Til syvende og sist er det likevel forbrukerne som må bære ansvaret for at BankID ikke blir misbrukt. Ettersom det er de aller nærmeste som i størst grad er synderne, gjelder det å å være ekstra varsom ved deling av passord. Her er noen enkle huskeregler.

• Ikke del pinkoder, passord eller selve BankID-brikken med noen. Selv ikke noen i den nærmeste familien.
• Bruk BankID på mobil i stedet for kodebrikke. BankID på mobil kan beskyttes med flere forskjellige pinkoder eller andre låsemekanismer.
• Ved problemer, ikke be venner eller familie om hjelp – Snakk med banken i stedet.
• Ved mistanke om at andre har tilgang til BankID bør man umiddelbart endre passord og påloggingsrutiner. Dette kan gjøres i nettbanken eller ved å ringe til banken.
• Sørg for at brev og kommunikasjon fra bankene leveres digitalt og ikke via ordinær post.
• Be om en frivillig kredittsperre. Da vil ikke forbrukslånet eller kredittkortet kunne innvilges, ettersom banken ikke lenger kan foreta en kredittvurdering.