Krever støtteordning for gods på jernbane

CargoNet eies av NSB og har en markedsandel på jernbanegods i Norge på 70 prosent. Om lag 25 prosent av godstogavgangene tas bort. Det reduserer kapasiteten for kombinerte transporter som omfatter containere og lastebilhengere med ca. 30 prosent. Det vil medføre om lag 30.000 flere lange lastebiltransporter på norske veger i 2019.  Det svenske godstogselskapet Green Cargo gir opp Raumabanen, noe som i følge Åndalsnes avis betyr ca. 6.600 flere lastebiler på E136 i 2019. Effekten av dette kommer i tillegg til CargoNet sin nedleggelse. CargoNet nedbemanner også med ca. 50 årsverk. Det fører til tap av kompetanse som kan godstog.

- Vi skjønner at aksjeselskaper ikke kan tape penger i lengden og at CargoNet må spare kostnader. Med dagens rammevilkår taper de store beløp. Det er synd, for gods på bane har tross alt økt med ca. 15 prosent fra 2012 til 2017, i følge SSB. Utfordringen med lønnsomheten skyldes beinhard priskonkurranse i transportbransjen.  Jernbanen er per i dag ikke konkurransedyktig nok når det gjelder kombinasjonen av pris og tid, sier Kjell Erik Onsrud, leder i For Jernbane.

- Det har lenge vært et tverrpolitisk mål å føre gods over fra veg til bane og sjø. Likevel skjer det motsatte. Riksrevisoren har retta skarp kritikk mot politikerne for manglende oppfølging av godsmålet. F.eks. Har det lenge vært snakk om fornyelser og investeringer på Alnabru godsterminal i Oslo, men lite er gjort, sier Jane Brekkhus Sæthre, forbundsleder i Norsk Jernbaneforbund.

Flere lastebiler gir økt helseskade

På tampen av 2018 er vi vitne til at lange og tunge varetransporter i Norge blir ført over fra elektrisitet til fossil energi. Samtidig har FNs klimapanel gitt verden alvorlig beskjed om at utslippene av klimagasser må kuttes med minst 45 prosent de neste 11 åra om vi skal ha noen reell sjanse til å nå målet om maks 1,5 graders økning av gjennomsnittstemperaturen på kloden. Co2-utslippene pr. Tonnkilometer på bane er 10 prosent av utslippene pr. tonnkilometer fra lastebil!

- Flere lastebiler fører også til økt helseskade på grunn av mer svevestøv, mikroplast og støy. Ulykkesrisikoen og slitasjen på vegene vil også øke. Alt dette er kostnader fellesskapet må bære, poengterer Finn Bjørnar Lund, styremedlem i Besteforeldrenes Klimaaksjon.

Krever miljøstøtteordning.

Selv om det i nasjonal transportplan er lovet 18 milliarder kroner til ei godspakke for jernbanen, så vil det ta tid før investeringene gir effekt. Det er derfor en erkjennelse i transportbransjen at det på kort sikt trengs en årlig miljøstøtteordning på 150-200 millioner kroner for gods på bane.

- I EU-land som Italia, Danmark og Sverige er det innført en kompensasjonsordning for baneavgiften. En ordning kan også være at Bane NOR står for kostnadene ved omlasting mellom tog og bil på godsterminalene, sier Rolf Ringdal, forbundsleder i Norsk Lokomotivmannsforbund.

Samferdselsminister Jon Georg Dale uttaler til Dagsavisen at Regjeringa har en utredning på gang vedrørende miljøstøtte. Det har de for så vidt hatt lenge. Vi ser nå fram til en rask avklaring og en ordning som medfører at det tapte straks kan tas tilbake. Vi mener pengene må finnes uten å ta fra andre tiltrengte jernbaneformål eller vegvedlikehold, men ved å omprioritere fra samfunnsøkonomisk ulønnsomme motorvegprosjekter.