Enzymjegere gjør ny storfangst

I cellene i kroppen foregår det til enhver tid mange kjemiske reaksjoner, og disse utføres (katalyseres) av tusenvis av ulike proteiner, kalt enzymer. Men mange menneske-enzymer er fortsatt uoppdaget; det finnes mange proteiner som likner på kjente enzymer, men som forskere ennå ikke klart å finne funksjonen til.
Endringer i et enzym kan gå i arv
I gruppen til professor Pål Falnes har man gjennom flere år prøvd å finne funksjonen til en viss type ikke-karakteriserte enzymer. Disse enzymene, kalt metyltransferaser, sørger for at andre proteiner merkes med en liten kjemisk gruppe, en såkalt metylgruppe. Slike metyleringer er viktige for å regulere og optimalisere funksjonen til proteinene, og mange metyleringer er epigenetiske modifikasjoner, dvs at de regulerer genene og kan arves fra en generasjon til den neste.
I Falnes-gruppen har man de siste årene oppdaget flere nye metyltransferase-enzymer hos mennesker, men er spesielt begeistret over deres siste funn, publisert 24. august i det prestisjetunge tidsskriftet Nature Communications. Dette arbeidet har blitt drevet fram av Magnus Jakobsson, som inntil nylig var postdoktor i Falnes-gruppen, og også har vært meget sentral i flere av de andre av gruppens arbeider. Arbeidet er utført i samarbeid med forskere fra Tyskland, Canada og Danmark.
Viktig i utviklingen av kreftceller
Dette arbeidet beskriver et nytt menneske-enzym som metylerer en nøkkelkomponent i cellens maskineri for produksjon av proteiner, og dermed spiller en viktig rolle i å gjøre cellens proteinsyntese mer optimal. Det er kjent at defekter i cellens proteinsyntese kan føre til at proteiner klumper seg sammen og danner aggregater, slik som man ser i visse sykdommer, f. eks Alzheimer. Det har også vært vist at en optimal proteinsyntese er viktig for å opprettholde kreftcellers evne til å vokse raskt.
Det nyoppdaget enzymet, kalt METTL13, har faktisk vært vist å være involvert i kreftutvikling. Disse funnene kan dermed gi økt forståelse av hva som skjer på det molekylære nivået i kreftceller, og danne grunnlaget for nye medisiner og diagnoseverktøy for kreft.
Nøkkelord
Kontakter
For mer informasjon, vennligst kontakt:
Professor Pål Falnes
Tlf: +47 22854840
E-post: pal.falnes@ibv.uio.no
Bilder


Lenker
Om UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Sem Sælands vei 24
0371 Oslo
22 85 56 00http://www.mn.uio.no/
Det matematisk-naturvitskaplege fakultet har ein lang og stolt tradisjon innan forsking og undervising i dei klassiske realfaglege disiplinane. Fakultetet si verksemd dekkjer også eit breitt spekter av tverrfagleg forsking og ligg i front i Europa på fleire område.
Følg våre forskingsnyheiter på Titan.uio.no, som også er på Facebook og Twitter, eller abonner på nyheitsbrevet.
- UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
- Sem Sælands vei 24
- 0371 Oslo
- 22 85 56 00
- http://www.mn.uio.no/
Følg pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
TRUST blir nasjonalt senter for kunstig intelligens – tildeles midler av Norges forskningsråd11.6.2025 13:43:27 CEST | Pressemelding
Norges forskningsråd har i dag offentliggjort hvilke miljøer som får status som nasjonale forskningssentre for kunstig intelligens (KI). Blant de utvalgte er TRUST – The Norwegian Centre for Trustworthy AI – som nå får betydelig støtte for å bygge opp et nasjonalt forskningssenter med kjernen av senteret i Oslo Science City. TRUST skal ledes av Universitetet i Oslo (UiO), SINTEF og Norsk Regnesentral og vertskap for senteret blir dScience ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet ved UiO.
Norge må delta i kvantekappløpet3.2.2025 09:50:19 CET | Pressemelding
Kvanteteknologi vil endre verden, og påvirke vesentlige samfunnsfunksjoner. Norges ledende fageksperter anbefaler nå landets politikere å utarbeide en nasjonal strategi for kvanteteknologi.
Derfor gjør julelukter oss så glade20.12.2024 09:00:00 CET | Aktuelt
Lukt er spesielt effektivt for å hente fram gamle minner. Hva er det som skjer i hjernen når vi lukter?
EUs største genomprosjekt – “Genome of Europe (GoE)” – er lansert20.11.2024 10:00:00 CET | Pressemelding
• GoE-prosjektet er satt i gang som svar på den raskt voksende bruken av genetiske data i forskning og pasientbehandling. I dag mangler man et godt sett med referansedata for fullstendige genomer, kalt helgenomer, fra den europeiske befolkningen. • Prosjektet har utspring i 1+MG-initiativet, der mange europeiske land ønsker å dele genomdata for minst én million mennesker, både innen sykdomsgrupper og friske. • Oppstartsmøtet for Genome of Europe (GoE) fant nylig sted 30. –31. oktober i Rotterdam, Nederland.
«Kalde» kreftsvulstar som vert gjort «varme» gjev nytt håp for immunterapi mot prostatakreft8.11.2024 09:39:55 CET | Aktuelt
Kalde krefttypar let seg ikkje behandla med immunterapi. Men ei ny oppdaging kan gjera dei varme og opna for behandling likevel.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom