Linjeskift i norsk asylpraksis

Antallet oppholdstillatelser som er blitt trukket tilbake av norske utlendingsmyndigheter har økt de siste årene. Det er to hovedgrunner til at personer som har hatt beskyttelse kan miste tillatelsen: Enten har de gitt uriktige opplysninger, eller så mener norske myndigheter at forholdene i hjemlandet deres har blitt bedre og at de kan reise hjem. Bruken av sistnevnte begrunnelse kan signalisere en grunnleggende endring i norsk asylpraksis.
Analyse av over 100 saker
I en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning har migrasjonsforskere fra ISF og Universitetet i Oslo gjennomgått et utvalg på 103 slike tilbakekallssaker. Forskerne har sett på grunnlaget for tilbakekallingen av oppholdstillatelsen. Konklusjonen er at saksbehandlingen er i tråd med regelverket. Forskerne peker likevel på noen forbedringspunkter i Utlendingsdirektorats (UDIs) håndtering av tilbakekall.
– Samtidig ser vi at denne ordningen innebærer et viktig linjeskift i norsk asylpraksis: Innvilgelse av asyl og beskyttelse vil nå i utgangspunktet kunne være midlertidig, sier ISF-forsker Jan-Paul Brekke, som har ledet arbeidet med rapporten.
Retur når det er mulig
Hvis du er flyktning og det blir trygt i hjemlandet, skal du i prinsippet reise hjem. Denne tenkningen har ligget innbakt i norsk lovgivning i lang tid, uten å ha vært praktisert. I etterkant av de høye asylankomstene i 2015 var det bred partipolitisk enighet om å ta i bruk denne bestemmelsen. Personer som har fått asylstatus eller annen beskyttelse risikerer nå å miste tillatelsen hvis hjemlandet vurderes som trygt. Forutsetningen er at de ennå ikke har fått permanent beskyttelse i Norge.
Gjennomgangen av UDIs håndtering tar for seg hvordan direktoratet finner frem til aktuelle saker for tilbakekall, samt hvordan avgjørelsene treffes og belegges. Rapporten tar for seg både saker der myndighetene mistenker at det er gitt uriktige opplysninger, og saker der relasjonen til hjemlandet er endret og retur kan være mulig.
– På bakgrunn av denne gjennomgangen anbefaler vi blant annet at det utarbeides bedre statistikk om tilbakekall, at man utreder hvordan vurderinger av barns beste vurderes i slike saker, samt at myndighetene gjennomgår bruken av sosiale medier som bevisgrunnlag når tillatelser trekkes tilbake, sier Brekke.
Økt bruk av sosiale medier
Søk på sosiale medier, og spesielt Facebook, er i økende grad blitt viktige faktakilder i saker hvor myndighetene vurderer å kalle tilbake oppholdstillatelser. Informasjon fra sosiale medier gir myndighetene en ny mulighet til å belyse sakene, blant annet når det gjelder hvor den aktuelle personen faktisk kommer fra, og om vedkommende har reist tilbake til opprinnelsesstedet sitt mens han/hun har fått beskyttelse i Norge.
Forskerne peker likevel på viktigheten av å utvise varsomhet i bruken av disse informasjonskildene, blant annet av hensyn til personvern. I 2017 innførte UDI interne retningslinjer for bruk av sosiale medier i saksbehandlingen, men disse er ennå ikke gjort offentlig tilgjengelig.
– Vi har funnet to saker hvor bruk av materiale fra Facebook er det eneste nye bevisgrunnlaget for å trekke tilbake en oppholdstillatelse. I lys av UDIs retningslinjer mener vi at det kan stilles spørsmål ved om opplysninger fra Facebook skal være det eneste nye grunnlaget for slik avgjørelser, sier Jan-Paul Brekke.
Nøkkelord
Kontakter
Jan-Paul BrekkeForsker, Institutt for samfunnsforskning
Tel:918 79 903jan.p.brekke@samfunnsforskning.noHallvard KvaleKommunikasjonsrådgiver
Tel:+47 976 90 076hallvard.kvale@samfunnsforskning.noBilder
Om Institutt for samfunnsforskning
Institutt for samfunnsforskning er en uavhengig, ikke-kommersiell stiftelse i Oslo.
Siden opprettelsen i 1950 har instituttet spilt en avgjørende rolle for utviklingen av norsk samfunnsforskning.
Vi søker å skape et bredt fagmiljø uten skarpe grenser mellom grunnforskning og anvendt forskning. Målet er å frambringe kunnskap og forståelse på områder som er viktige for samfunnsutviklingen og arbeide i nær tilknytning til den internasjonale forskningsfronten.
Følg pressemeldinger fra Institutt for samfunnsforskning
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Institutt for samfunnsforskning på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Institutt for samfunnsforskning
Boklansering: Eliter i endring19.10.2022 14:00:16 CEST | Pressemelding
Den nye boken «Eliter i endring» spør hvem de norske elitene er og hvordan de skiller seg fra resten av befolkningen. Torsdag 20. oktober kl. 14:30 lanseres boken ved Institutt for samfunnsforskning (ISF), og vi har invitert noen eliter til debatt. I panelet deltar Kristin Skogen Lund, Bjørgulv Braanen, Mari Teigen og Torbjørn Røe Isaksen (moderator). Forfatterne av boken er forskere Fredrik Engelstad, Trygve Gulbrandsen, Arnfinn H. Midtbøen og Mari Teigen.
Følger lokale partilag og lister med i tiden?14.10.2022 12:00:00 CEST | Pressemelding
Fredag 21. oktober lanseres forskningsrapporten «Lokale partilag og lister. Organisasjon, aktiviteter og økonomi» av Institutt for samfunnsforskning (ISF). Rapporten er produsert i samarbeid med NORCE på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet og gir et oversiktsbilde av aktivitet og organisering av kommunepartier og lokale lister i Norge. ISF inviterer journalister og andre interessenter til frokostlansering for presentasjon av hovedfunn og paneldebatt.
Ti år etter – hva lærte vi ikke av 22. juli-kommisjonen?26.8.2022 08:42:24 CEST | Pressemelding
Det er ti år siden 22. juli-kommisjonen avga sin rapport om angrepet på regjeringskvartalet og massakren på Utøya. I dag publiserer Tidsskrift for samfunnsforskning et spesialnummer som kritisk undersøker 22. juli-kommisjonens arbeid og rapport. I den forbindelse inviterer Institutt for samfunnsforskning til lanseringsseminar tirsdag 30. august.
Valgforskning.no – ny nettside fra Valgforskningsprogrammet med velgerprofiler og viktige valgsaker over tid18.8.2022 09:30:00 CEST | Pressemelding
I dag lanserer Institutt for samfunnsforskning (ISF) Valgforskning.no. Den nye nettsiden viser blant annet valgresultater, trender og utvikling av velgernes viktigste saker samt kjennetegn ved de ulike partienes velgere. Tallene kommer fra Valgforskningsprogrammets data som strekker seg tilbake til 1957.
Ny rapport: Hvorfor velger vi så ofte kjønnsdelte utdanninger og yrker?1.4.2019 08:35:51 CEST | Pressemelding
Ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning sammenfatter forskningen på kjønnsforskjeller i utdanning og arbeidsliv.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom