Ti år etter – hva lærte vi ikke av 22. juli-kommisjonen?

Fire nye perspektiver på 22. juli-kommisjonens arbeid 

I dag publiseres årets tredje nummer av Tidsskrift for samfunnsforskning med artikler og kommentarer som kaster et kritisk lys på 22. juli-kommisjonens arbeid og rapport.  

Helge Renå undersøker i sin artikkel «Feil og forståelig? Håndteringen til den første politipatruljen ved Utøya brygge landsiden» håndteringen til den første politipatruljen som ankom fastlandet ved Utøya. Kommisjonen konkluderte at politipatruljen handlet feil. Renå kritiserer kommisjonens analyse og viser hvordan konklusjonen endres hvis man anlegger et situert sanntidsperspektiv som tar hensyn til den informasjon aktørene faktisk hadde i sanntid og de organisatoriske strukturene de handlet innenfor. 

Hans Christian Høyer, Jens Petter Madsbu og Bent Sofus Tranøy argumenterer i sin artikkel «Gjørv-kommisjonen: Nasjonal terapi og forvaltningspolitisk legitimitet» for at rapporten hadde to hovedfunksjoner som sto i et motsetningsforhold: en terapeutisk og en forvaltningspolitisk. Rapportens terapeutiske funksjon er vanskelig forenlig med den klarhet og konsistens som kreves av en god forvaltningspolitisk analyse. Samtidig antyder de at rapportens suksess i å oppfylle den terapeutiske funksjonen ga legitimitet og politisk gjennomslagskraft som den ikke helt har gjort seg fortjent til.  

Stian Lid spør i sin artikkel «Kommunenes forebyggende terrorsikkerhetsarbeid og partnerskap med politiet» hvordan kommunene håndterer terrorsikringstiltak i offentlige rom i etterkant av rapporten. Lid analyserer spenningene i samarbeidet mellom kommunene og sikkerhetsmyndighetene, og han synligjør en interessekonflikt om ansvarsfordeling mellom kommune og politi, hvor ingen av aktørene ønsker å bli stående alene med ansvaret for beslutninger om terrorsikring. 

Spesialnummeret inneholder også en kommentar av Catrine Holst, «Kommisjonen som skulle hjelpe oss ut av krisen». 22. juli-kommisjonen ble nedsatt som svar på en ekstraordinær hendelse uten sidestykke i norsk historie, og rapporten ble sagt å sette «en ny standard» for offentlige utredninger. Men hvor uvanlig var egentlig kommisjonen innen systemet for norske offentlige utredninger? Holst argumenterer for at rapporten på mange måter var ganske ordinær, og at det nettopp var en del av dens samfunnsoppdrag – i en ekstraordinær situasjon var det behov for en solid, men ordinær rapport som understreket at samfunnet, styringssystemet og utredningsinstituttet fungerte som det skal. 

Seminar og kritisk diskusjon om 22. juli-kommisjonens arbeid 

Tidsskrift for samfunnsforskning inviterer til lanseringsseminar for spesialnummer om 22. juli-kommisjonens rapport 30. august, klokken kl. 09:00-10:30 ved Institutt for samfunnsforskning.

På seminaret presenteres tre forskningsbidrag som kritiskdiskuterer kommisjonens arbeid, analyser, konklusjoner og etterspill.

Arrangementet er gratis og åpent for alle. Det serveres frokost fra kl. 08:30. Programmet starter kl. 09:00. 

Se seminarprogrammet og meld deg på.