Lovfesting av fagskoler som høyere yrkesfaglig utdanning

Nasjonalt Fagskoleråd har blitt hørt av utdannings- og forskningskomiteen på to viktige saker. 

• Utdannings- og forskningskomiteen har i realiteten sluttet seg til en samlet anbefaling til gradsbetegnelse fra fagskolesektoren, fagskolestudentene og partene i arbeidslivet. Heretter legges det opp til at fullført høyere yrkesfaglig utdanning på ett år (60 studiepoeng) skal gi «Fagskolegrad» og toårig utdanning (120 studiepoeng) skal gi «Høyere fagskolegrad».

• Utdannings- og forskningskomiteen har bedt regjeringen legge til grunn at studiepoeng oppnådd på en fagskole skal konverteres til The European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS). Samtidig må regjeringen  redegjøre for hvilke endringer fagskolene må gjøre i sine utdanninger og sin kvalitetssikring for at de skal kvalifisere til å omfattes av de europeiske reglene for ECTS.

Men flertallet i utdanningskomiteen vil ikke åpne for en utredning av ha som skal til for at fagskolene skal bli innplassert på et høyere nivå i dagens kvalifikasjonsrammeverk. En slik utredning kunne identifisere eventuelle lengre fagskoleutdanninger som hører hjemme på nivå 6 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Nasjonalt Fagskoleråd, LO, NHO og Virke og en samlet fagskolesektor har stilt seg bak seg kravet om at enkelte fagskoleutdanninger må få lov til å bli vurdert på et høyere nivå i dagens kvalifikasjonsrammeverk. Men dette fikk bare støtte fra AP, SV og SP.

– Nasjonalt Fagskoleråd er svært skuffet over at flertallet i utdannings- og forskningskomiteen ikke vil gi fagskoler muligheten til å kvalifisere seg på et høyere nivå i utdanningssystemet. Det er som å nekte høyskoler å kvalifisere seg til universitetet, ingen politikere vil gå imot dette, sier leder i Nasjonalt Fagskoleråd, Arvid Ellingsen.

Nasjonalt fagskoleråd vil kjempe videre for at de fagskoler som ønsker det skal få lov til å bli vurdert på et høyere nivå i dagens kvalifikasjonsrammeverk. Dette er helt nødvendig for at fagskolen skal kunne identifiseres og videreutvikles som del av høyere yrkesfaglig utdanning. Men da må det også utredes nærmere hvordan dette skal beskrives på en måte som ivaretar fagskolenes egenart, med basis i faglig utviklingsarbeid og erfaringsbasert kunnskap.