Økodesignkrav og energimerking av produkter gir redusert kraftforbruk

Økodesignkrav setter minstekrav til hvor energieffektive apparater må være for at de skal kunne tilbys i markedet. Økodesignkravene strammes inn over tid, og fjerner dermed de minst energieffektive apparatene fra markedet. Energimerket veileder kjøperen blant de apparatene som er tilgjengelig, og viser hvor energieffektivt et apparat er sammenlignet med andre. På denne måten spiller økodesignkrav og energimerking sammen.

- Energimerking og økodesign er gode virkemidler som fører til redusert strømforbruk i husholdningene. Dette er bra for både husholdningene og for miljøet, og virkemidlene koster lite å forvalte, sier direktør for energiavdelingen Anne Vera Skrivarhaug.

Elforbruket går ned selv om antallet apparater øker

Analysen omfatter apparatene kjøleskap, kombiskap, fryseskap, fryseboks, stekeovn, oppvaskmaskin, vaskemaskin, tørketrommel, støvsuger og TV. Samlet brukte disse apparatene i underkant av 5 TWh elektrisitet i 2011 og omtrent 4 TWh i 2016. Den samlede energibruken til apparater synker altså selv om befolkningen øker, og vi får stadig flere husholdninger i Norge, i tillegg til at antallet apparater i hver husholdning øker.

Dette skyldes at nye apparater er vesentlig mer energieffektive enn gamle. Dette betyr at selv om antallet apparater øker, bidrar utskiftingen av gamle apparater til at den totale energibruken synker. Vi skifter ut apparatene våre relativt ofte, gjennomsnittlig alder på de fleste typene apparater er under ti år, mens over halvparten av TV-ene våre er under fem år. Dette gjør at de apparatene som brukes i norske husholdninger er relativt nye og dermed også energieffektive.

- Frem mot 2030 vil energibruken til apparatene vi har analysert reduseres til i overkant av 2 TWh. Uten energimerking og økodesign ville energibruken til disse apparatene vært på over 5 TWh i 2030. Det betyr en besparelse på over 3 TWh i 2030, forklarer Skrivarhaug.

Hvis du vil se dette innholdet fra www.nve.no, gi ditt samtykke øverst på denne siden.

 

Regelverk i kontinuerlig oppdatering

De første kravene til energimerking trådte i kraft allerede i 1996. Dette gjaldt for av kjøl- og fryseprodukter samt vaskemaskin og tørketrommel. For andre produkter har det først kommet krav i de senere årene. Ettersom det er over 20 år siden de første kravene kom, var det allerede betydelige besparelser av elektrisitet i 2011 grunnet energimerkeordningen, og besparelsen var størst for de produktene der ordningen hadde fungert lengst. Frem mot 2030 vil kravene få stadig større virkning på energibruken i alle apparatgruppene, ettersom stadig flere apparater byttes ut mot mer energieffektive modeller.

I 2011 brukte husholdningene i gjennomsnitt 21 000 kWh elektrisitet hver, og av dette gikk 2 200 kWh – eller drøyt 10 % – til de apparatene som er inkludert i analysen. Med dagens økodesignforskrift og energimerkeordning vil energibruken til disse apparatene synke til omtrent 900 kWh i 2030. Dette til tross for at det er forventet at vi i gjennomsnitt vil få flere apparater hjemme. Dersom vi ikke hadde hatt energimerkeordningen og økodesignkrav ville det likevel vært en liten reduksjon i energibruk til apparater i husholdningene, men reduksjonen ville vært moderat.

 Hvis du vil se dette innholdet fra www.nve.no, gi ditt samtykke øverst på denne siden.

Om analysen

Denne analysen baserer seg i hovedsak på to spørreundersøkelser hvor begge fikk svar fra over 2000 respondenter, statistikk over solgte hvitevarer i Norge og en lignende studie utført for EU-kommisjonen. Vi har gjort flere antagelser og forenklinger i analysen, og derfor er det usikkerheter knyttet til de endelige tallene. Energieffektivisering av elektriske apparater gir mindre spillvarme fra apparatene, som kan føre til at behovet til oppvarming øker litt i deler av året. På tross av usikkerheten kan vi konkludere med at energimerkeordningen og økodesignkrav til produkter vil gi en betydelig reduksjon i bruk av elektrisitet i elektriske apparater i norske husholdninger. Usikkerheten er knyttet til hvor stor denne vil bli.

Kontaktpersoner

Senioringeniør Benedicte Langseth tlf 22 95 92 47 epost bela@nve.no

Seniorrådgiver Birger Bergesen tlf 901 12 838 epost bbe@nve.no

Les hele rapporten her