Nå danser Ibsens slemmeste kvinne

– Vår ballett Hedda Gabler tar utgangspunkt i skuffelse. Moum Aune mener nemlig at det er skuffelsen som gjør Hedda slem. Det er rett og slett farlig å ha et potensiale som ikke blir brukt, sier ballettsjef Ingrid Lorentzen.

Hedda Gabler er en av verdensdramatikkens aller mest kjente skikkelser, et ikon skapt av Henrik Ibsen. Nå skal hun danses av Grete Sofie Borud Nybakken. 25-år gamle Borud Nybakken er en av Nasjonalballettens mest fremadstormende, unge dansere, og med dette får hun sin debut i en tittelrolle. Ibsens dypt psykologiske teaterstykke skal nå formidles på nytt vis: – Du må finne paralleller i dans, fortelle på en annen måte. Du kan få sagt mye du ikke får uttrykt med ord, sier regissør Marit Moum Aune.

I arbeidet med sin forrige Ibsen-ballett Ghosts utviklet hun en metode for samskaping mellom henne og danserne som hun også har tatt i bruk denne gangen. Danserne har studert tekst, improvisert og bygget frem sine karakterer og bevegeser sammen med Moum Aune. Ballettmester Christopher Kettner har også assistert i prosessen, og solist og koreograf Kaloyan Boyadjiev har bidratt med koreografi til gruppescenene. Heddas mann Tesman danses av Philip Currell, mens Silas Henriksen er Eilert Løvborg, Shane Urton er Assessor Brack, Eugenie Skilnand danser Thea Elvsted og Tante Julle danses av Samantha Lynch. I denne versjonen er også flere karakterer som ikke har replikker i Ibsens drama: Heddas far danses av Kristian Alm, Diana danses av Klara Mårtensson, Erle Østraat og Helle Flood fra Ballettskolen danser Hedda som barn og Thea som barn.

Mens de siste trinnene settes, komponeres også de siste tonene av komponist og jazz-trompetist Nils Petter Molvær. Han vil selv stå på scenen og spille i alle de ti forestillingene. Scenografien er ved Even Børsum, kostymene er designet av Ingrid Nylander og lysdesignen er ved Kristin Bredal.

Allerede er det internasjonal interesse for balletten. Det franske produksjonsselskapet Bel Air Media følger prosessen og lager en TV-versjon av verket, slik de også gjorde med Ghosts – Ibsens Gengangere. Sistnevnte har blitt et signaturverk for Nasjonalballetten og er etterspurt i mange land. Så langt er den danset i Oslo, Houston, Berlin og Wien, og Paris står for tur.

Premiere 28. september, kl. 19.30, Hovedscenen