Atomvåpenforbudet er vedtatt

Rundt 150 stater, eller cirka tre firedeler av FNs medlemsland, deltok i forhandlingene om forbudstraktaten. Norge og cirka 40 andre land boikottet FN-forhandlingene. Avtalen ble vedtatt etter en avstemning der 122 land stemte for, mens bare Nederland stemte mot og bare Singapore avsto.

Avtalen forbyr statspartene fra å utvikle, prøvesprenge, produsere, på annen måte erverve, besitte, lagre, overføre, bruke eller true med å bruke atomvåpen. Den forbyr også statspartene fra å bistå, oppmuntre eller påvirke noen til å delta i forbudte handlinger samt fra å tillate utstasjonering eller utplassering av atomvåpen på sitt territorium. Avtalen inneholder et rammeverk for hvordan verdens ni atomvåpenstater skal kunne slutte seg til forbudet når de er klare for det.

– Det er fullt mulig for Norge å signere denne traktaten, selv om NATO-landene USA, Storbritannia og Frankrike har atomvåpen. Forbudstraktaten inneholder ingen formuleringer som begrenser muligheten for å være i militære allianser med land som har atomvåpen. For å kunne signere traktaten må imidlertid Norge sikre at våre nasjonale forsvarsplaner og sikkerhetspolicyer ikke under noen omstendighet omfatter eller forutser en mulighet for at en av disse statene skal bruke atomvåpen på våre vegne, sier Norsk Folkehjelps generalsekretær Henriette Westhrin, som har deltatt i FN-forhandlingene. Norsk Folkehjelp er en del av det internasjonale styret i Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN), som har hatt en viktig rolle i arbeidet for å forby atomvåpen.

Forbudstraktaten betyr at Norges nåværende forsvar er basert på et våpen som er ulovlig i internasjonal rett. Alle land som signerer forbudstraktaten vil med det si klart at de anser Norges handlinger som ulovlige.

– Norges regjering må nå forholde seg til at forbudet mot atomvåpen er et faktum. Norsk Folkehjelp håper at regjeringen så snart som mulig starter arbeidet med å se på hva forbudstraktaten betyr for Norge og hvordan vi kan forholde oss til den. Den bør gå sammen med andre stater i NATO om å gjøre dette, sier Westhrin.

Hun oppfordrer også samtlige politiske partier til å ta med seg arbeidet for en atomvåpenfri verden inn i valgkampen, og i mulige regjeringsforhandlinger etter valget til høsten.

– Norge må respondere på verdenssamfunnets utvetydige dom over vårt valg om å belage vår sikkerhet på et masseødeleggesvåpen. Det vil bli vanskeligere og vanskeligere for enhver norsk regjering å velge å stå utenfor den nye normen mot atomvåpen i det internasjonale samfunn, som en del av et mindretall som vil bli stadig mindre, sier Westhrin.

Ingen mener at det å drepe millioner av sivile er akseptabelt. Likevel er det nettopp det atomvåpen er laget for å gjøre. Med denne forbudstraktaten nedsetter tre firedeler av FNs medlemsland i lovs form at atomvåpen er uakseptable våpen som ingen land skal ha.

– Kjernefysisk avskrekking gir ikke sikkerhet, men utsetter oss for enorm risiko. Forbudstraktaten er verdenssamfunnets beste sjanse til å redusere denne risikoen. Med denne traktaten som juridisk og politisk verktøy vil det internasjonale samfunn gjennom FN legge hardt press på atomvåpenstatene til å arbeide mye hardere enn i dag for å bli enige om balansert og gjensidig nedrustning, avslutter Westhrin.