I sommer dyrker vi ugress i Botanisk hage

Ugress – venn eller fiende? Korsmo dyrket ugress i sementrør i Botanisk hage på Tøyen på 30 tallet for å øke kunnskapen om ugress. Det var bekjempelsen av ugress som stod sentralt den gangen. Nå dyrker vi ugress i Botanisk hage igjen, men av andre årsaker. Det som mange så på som ugress på Korsmos tid, ser vi på som vakre hageplanter i dag. Kornblom, klinte og kornvalmue er noen eksempler. De siste årene har det også blitt populært å sanke spiselige ville planter som ramsløk, stornesle og skvallerkål. Disse har vi stilt ut både med plansjer og plantet ut ved Tøyen hovedgård.

Innendørs viser vi mange flere av Korsmos plansjer. Vi har gjort et utvalg av noen av de vakreste plansjene, de best kjente plantene, og de som har en særlig interessant historie. Dessuten forteller vi historien om Emil Korsmos liv og karriere, forbindelsen med Botanisk hage, forholdet til Norsk Hydro, som finansierte trykkingen av plansjene, og samarbeidet med kunstnerne som tegnet dem.

Plansjene blir ikke utdaterte. Plantene de omhandler ser selvsagt akkurat likedan ut i dag som på 30-tallet, og det vil de fortsatt gjøre om 300 år. Noen av dem har fått nye vitenskapelige navn siden Korsmos tid, pga. ny forskning som avdekker andre slektskapsforhold enn tidligere antatt – men navnene vi setter på dem endrer jo ikke plantene. Informasjonen som kan leses ut av tegningene er akkurat like kurant og korrekt i dag som da de ble laget.

Ugress er planter som vokser på feil sted Ugress er alle slags forskjellige planter, det er ikke en «botanisk» kategori. Det er simpelthen en hvilken som helst plante som vokser der vi ikke vil ha den, nemlig på åker og eng hvor de konkurrerer med «våre» planter. Ugress "stjeler" næringsstoffer i jorda fra de vekstene vi dyrker. Emil Korsmo foretok nitide beregninger av hvor mye avlingene ville øke dersom man fikk bukt med ugresset. Han ble ansatt som «statens konsulent i ugress-spørsmål» og drev omfattende dyrkingsforsøk, blant annet i Botanisk hage på Tøyen. Han studerte alle aspekter ved ugressplantene i ekstrem detalj, for å kunne ta knekken på dem mest mulig effektivt.

Originale plansjer til salgs Norsk Hydro finansierte trykkingen av plansjene i 1930-årene. De ble trykket i Leipzig i Tyskland. I løpet av 2. verdenskrig ble trykkplatene ødelagt i et bombeangrep. Det er derfor ikke mulig å trykke flere.

En gang på 90-tallet ville Norsk Hydro kvitte seg med originaltrykkene de fremdeles hadde på lager. En liten gruppe ansatte fikk heldigvis lov til å overta dem, og de har ligget lagret på en låve fram til nå. NHM har fått lov til å selge dem i vår museumsbutikk. Slike originaltrykk har lenge bare vært å få via antikvariater, de er sjeldne og unike, og vi har flere eksemplarer av samtlige 90 plansjer.

 

Fakta om utstillingen Varighet fra 11. mai til oktober 2017 Utstillingen er laget i samarbeid med NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi). Designer for utstillingen er Ingunn Cecilie Jensen. De originale plansjene kan kjøpes i museumsbutikken