Tour de France for dummies

  Tour de France er verdens største årlige idrettsarrangement. 22 lag skal i tidsrommet 2.-24. juli sykle til sammen 3 535 km før rittet dundrer inn på Champs Elysées i Paris.

Millioner av mennesker vil kranse løypa hver dag. Hundretalls millioner vil følge løpet på TV eller på bærbare enheter. Det er 103. gangen rittet arrangeres. Norge har vært med på å dominere enkeltetapper de siste årene. I år vil både Edvald Boasson Hagen og Alexander Kristoff ganske sikkert være med på å prege noen av etappene.

For dere som ikke er helt familiære med sykkelspråket – her har jeg plukket ut en del ord og uttrykk, samt en smule historikk, som kanskje kan gi et litt klarere bilde av hva sykling er.

Betydningen av trøyene i Tour de France

Gul trøye

Ledertrøyen til den med til enhver tid best sammenlagt tid. Vinneren mottar 450 000 Euro av arrangøren.
Eddy Merckx har hatt ledertrøya på flest etapper, med totalt 111 dager i gult.

Grønn trøye

Spurttrøyen. Hver etappe gir spurtpoeng til de 10 beste rytterne. Rytterne kan også samle poeng på innlagte spurter underveis. Poenggivningen varierer etter hvor krevende etappen er.
Thor Hushovd vant denne trøya to ganger (2005 og 2009).

Hvit trøye med røde prikker

Klatretrøye. Gir poeng til den rytteren som passerer flest fjelltopper/høye punkter i løypa. Disse punktene er angitt på hver etappe og finnes underveis og gir poeng i selve spurten.

Hvit trøye

Ungdomstrøya går til den av de yngste rytterne som gjør den best sammenlagt. Denne konkurransen gjelder kun rytterne som ikke har fylt 25 år 1. januar det året rittet går. Konkurransen ble innført i 1975, men var uten trøye i perioden 1989–1999.

Flere trøyer til én rytter

En syklist kan gjerne erobre flere trøyer – han bruker da den trøyen som er «mest verdt». Har du f.eks både den gule og den grønne trøyen – benyttes den gule. Det er jo vinneren sammenlagt som er den store helten, og den trøyen som er mest verdt.

Nummer to i poengkonkurransen (grønn trøye) bærer da den grønne, men pengepremiene går til den som skulle hatt trøyen.

Hvorfor er ledertrøyen gul?

Avisen l’Auto var første arrangør av Tour de France i 1903 Avisen hadde gul farge på avissidene sine. I dag heter avisen L’Équipe, en av verdens mest renommerte sportsaviser, og avisen er stadig vekk med på arrangementet.

Norske deltagere i «Le Tour»

KURT ASLE ARVESEN	2004 (123), 2005 (89), 2007 (67), 2008 (57), 2009 (-)	1 etappeseier
EDVALD BOASSON HAGEN	2010 (116), 2011 (53), 2012 (56), 2013 (-), 2015 (82)	2 etappeseire
THOR HUSHOVD	2001 (-), 2001 (112), 2003 (118), 2004 (104), 2005 (116), 2006 (121), 2007 (139), 2008 (99), 2009 (106), 2010 (111), 2011 (68)	10 etappeseire 10 dager i gul trøye, vant grønn trøye i 2005 og 2009
STEFFEN KJÆRGAARD	2000 (89), 2001 (101)
KNUT KNUDSEN	1975 (-), 1976 (64), 1979 (27)
ALEXANDER KRISTOFF	2013 (147), 2014 (125), 2015 (130)	2 etappeseire
JAANUSZ KUUM	1988 (24), 1989 (-)
ATLE KVÅLSVOLL	1988 (-), 1989 (46), 1990 (26), 1991 (-), 1992 (49), 1994 (79)
DAG OTTO LAURITZEN	1986 (34), 1987 (39), 1988 (34), 1989 (-), 1990 (56), 1991 (-), 1993 (90), 1994 (50)	1 etappeseier
OLAF LURVIK	1991 (73)
LARS PETTER NORDHAUG	2013 (50)
ATLE PEDERSEN	1991 (-9)
OLE KRISTIAN SILSETH	1983 (-)
JOSTEIN WILMANN	1980 (14), 1981 (34), 1982 (-)

Ryttere med flest Tour de France-starter

Starter – med antall fullførte løp i parentes

• George Hincapie, USA 17 (16)
• Stuart O'Grady, Australia 17 (15)
• Jens Voigt, Tyskland 17 (14)
• Joop Zoetemelk, Nederland 16 (16)
• Lucien van Impe, Belgia: 15 (15)
• Vjatsjeslav Jekimov, Russland 15 (15)
• Guy Nulens, Belgia 15 (13)
• Christophe Moreau, Frankrike 15 (11)
• Erik Zabel, Tyskland 14 (13)
• André Darrigade, Frankrike 14 (13)
• Raymond Poulidor, Frankrike 14 (12)
• Sean Kelly, Irland 14 (12)

Ord og uttrykk

Flat pedal

Betyr at man «gir jernet», altså full gass – gjerne helt på grensen til det forsvarlige. Uttrykket benyttes gjerne om ryttere som satser alt i utforkjøringer

Gruppetto

Den delen av hjelperytterne som har gjort jobben sin – og som samles i et felt (gruppe) og samarbeider om å komme til mål innen tidsfristen (se eget punkt).

Sprinter

Syklist som er spesialist på å avgjøre spurter – gjerne massespurter – til sin fordel. Aleksander Kristoff er et eksempel på en av de beste sprinterne i feltet.

Massespurt

Når et sykkelfelt (stort sett) kommer samlet til mål er det ofte de raskeste spurterne som gjør opp om seieren. Da kan det gå rimelig tøft for seg, med knuffing og velt.

Falsk flate

Parti i løypa der det virker som, og ser ut som, det er helt flatt. Men i virkeligheten er det en bitteliten oppoverbakke som gjør det ekstra tungt, og ekstra vanskelig, å finne riktig gir.

Klatrer

Syklister som er dyktige til å sykle der det er bratt – både oppover og nedover. Klatrerne er ofte ganske kortvokste og veier lite. Men sykkelhistorien inneholder også mange eksempler på syklister med «normal» kroppsbygning som er gode klatrere. Legenden Eddy Merckx er et eksempel – han var 180 cm høy og veide i underkant av 80 kilo da han var på sitt beste.

Hjelperytter

Syklist, hvis oppgave er å hjelpe kapteinen på laget på alle mulige måter, skjerme ham for vind, hente mat fra følgebil, gi ham sin sykkel dersom det skjer uhell.

Ta hjulet

Når en rytter legger seg tett bak en annen «tar man hjulet». I motvind kan det å «ligge på hjul» bety at du får en beskyttelse for vind som kan gi både 30 og 40 prosent fordel i forhold til den som ligger foran.

Å dra feltet

Noen ryttere må alltid ligge først i et sykkelfelt. De (ofte hjelperyttere) ligger foran og brøyter vei i vinden for alle som kommer bak. Dette for at deres kaptein skal få en «lettere reise» for å være godt uthvilt til spurten.

Hovedfelt

Den gruppen av syklister som er størst når feltet blir delt opp i mindre grupper.

Utbrytere

Har ingen ting med fengselsflukt å gjøre. Er ofte en mindre gruppe ryttere som har syklet fra den store gruppen av syklister. Vi ser det ofte i alle typer ritt.

Tidsgrense

Rytterne blir ekskludert fra resten av rittet dersom de ikke kommer i mål på hver etappe innen en viss tidsfrist. Denne tidsfristen henger sammen med hvor mange, og hvor bratte, stigninger det er, og hvor fort etappen går. På en flat etappe må man ofte være i mål innen vinnertiden + 4 %.

Prosentdelen høynes opp til 12 % hvis hastigheten på etappen har et høyt snitt.

På fjelletapper kan prosenten være helt oppe i 18 %. På tempoetapper (enkeltstart) er grensen 25 %.

Disse reglene er ikke absolutte, arrangørene kan velge å la være å ta regelen i bruk hvis det f.eks. er et brudd med stort forsprang der hovedfeltet kommer inn etter tidsgrensen.

Lanterne rouge («rød lykt»)

... er tittelen på den rytteren som ligger sist i sammendraget.

Monumenter

Sykkelsportens viktigste endagsløp – løp som gjerne har vært arrangert i mange (over 100 år). Det er fem monumenter i sykkelkalenderen: Milano-San Remo, Paris-Roubaix, Flandern Rundt, Liege-Bastogne-Liege og Il Lombardia

Regnbuetrøyen

En hvit sykkeltrøye med regnbuefarget mønster som går på tvers rundt hele trøyen. Bæres i et år av rytteren som vinner VM. Det finnes forskjellige VM-trøyer – den mest verdifulle er den som brukes av han som vinner proffenes fellesstart.

Transportetappe

Fra tid til annen under de store etappeløpene er det noen etapper som er enklere, og som går saktere enn andre. Om etappen måler 250 km – kan det være at det bare blir syklet hardt de siste 50 km. Og at etappen egentlig er et oppgjør om å vinne spurten.

Punktering – sigepunktering

Punktering betyr (selvfølgelig) at luften går ut av dekket. Sigepunktering betyr at hullet er så lite at det tar lang tid før luften er ute av dekket. I det siste tilfelle er det alltid greiere å få byttet hjul fordi man har bedre tid på seg.

Innlagt spurt

Underveis i f.eks. Tour de France er det flere såkalte innlagte spurter der rytterne som kjemper om den grønne poengtrøyen kan skaffe seg «ekstra» poeng. Dersom en rytter er i «brudd» (foran de andre) kan han skaffe mange gratispoeng på en «billig» måte.

Bonussekunder

I noen etapperitt – f.eks. Tour de France, gis det bonussekunder til de beste på etappen. I enkelte tilfeller kan dette bli svært utslagsgivende, derfor er det viktig for alle som vil være med i tetkampen å ligge langt fremme i spurtene.

Langesone

På avtalte punkter underveis på etappen kan rytterne motta mat og drikke fra sine lagledere. Mat og drikke serveres i «bæreposer» av tøy (se under). Disse kastes til tilskuere som suvenirer når de er tømt.

Slynge

En pose laget av tøy, med en snor i som rytterne får servert mat og drikke fra mens de stadig vekk er i farta. Snoren kan henges rundt halsen slik at syklistene kan forsyne seg av innholdet.

Pengepremiene

• Gul trøye – 500 000 Euro
• Grønn trøye – 25 000 Euro
• Klatretrøye – 25 000 Euro
• Hvit trøye – 20 000 Euro
• Mest aggressive rytter (totalt) – 20 000 Euro
• Etappeseier – 11 000 Euro
• Lagkonkurransen – 50 000 Euro

Pengepremiene for den gule ledertrøyen deles som regel på alle lagkamerater og støtteapparat. Det er en av sykkelsportens uskrevne regler. Vinneren vil likevel, i kraft av seieren, bli invitert til en rekke såkalte kriteriumsløp (løp der man inviterer de man ønsker). Startpengene til en Tour de France-vinner er høye i slike løp.

Flest etappeseire

Det vil for de fleste ryttere være viktigere å vinne en etappe i Tour de France enn de fleste andre en-dagsritt. Eddy Merckx har hele 34 etappeseire – og fem sammenlagt-seire – fra sin karriere. Han kunne vinne både massespurter og klatreetapper.

• Eddy Merckx, Belgia: 34
• Bernard Hinault, Frankrike: 28
• Mark Cavendish, Storbritannia: 26 (sykler for samme lag som Edvald Boasson Hagen. «Cav» er spesialist på massespurter, og på flere av etappene vil nok Edvald ha en klar oppgave i å hjelpe briten frem til seier.)
• André Leducq, Frankrike: 25
• André Darrigade, Frankrike: 22
• Nicolas Frantz, Luxembourg: 20

Jens-Petter Gjelseth
Sykkelentusiast