Frittstående hoteller ekskluderes fra offentlige anbudskonkurranser

- Når det settes unødvendige krav som ekskluderer små og mellomstore bedrifter misbrukes den offentlige innkjøpsmakten på bekostning av gründere og bredden i næringslivet. Bare i reiselivsnæringen har vi sett flere eksempler i inneværende år. Det er dobbeltmoralsk å på den ene siden prate om viktigheten av de små og mellomstore bedriftene, samtidig som man utestenger de fra offentlige kontrakter, sier direktør Line Endresen Normann i Virke Reise Norge og Kultur.

Småbedrifter holdes unna et stort marked

Virke Reise Norge og Kultur har mottatt flere bekymringsmeldinger fra frittstående hoteller som ikke får ta del i offentlige anbudskonkurranser, selv om de kan konkurrere både på pris og kvalitet. Deriblant politiets nylige anskaffelse av hotell- og konferansetjenester til 545 millioner kroner. Og fylkeskommunene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark sin felles anbudskonkurranse på kjøp av hotelltjenester. Fylkeskommunene i nord har nærmere 15 000 ansatte og arrangerer årlig mange større konferanser og seminarer. Et betydelig volum for leverandørene, og en stor konkurranseulempe for de som ekskluderes fra å kunne tilby sine tjenester.

For å kunne delta må hotellbedriftene tilby overnatting i flere byer. I realiteten utestenger disse konkurransevilkårene alle hoteller som ikke inngår i et formelt kjedesamarbeid, som betyr dette at kun de fire største hotellkjedene kan konkurrere om å være tilbyder til det offentlige.

- Hotellnæringen er allerede sterkt konkurransepreget. Når de frittstående hotellene ekskluderes fra offentlige anbudskonkurranser mister de en betydelig del av sitt markedsgrunnlag. Det blir da ekstra utfordrende å ta opp konkurransen med hotellkjedene, selv om de kan konkurrere på pris og kvalitet, sier Normann.

Etter å ha blitt oppmerksom på at den offentlige rammeavtalen kunne være konkurransevridende slapp fylkeskommunene til frittstående hoteller. Politiet har derimot ikke endret på vilkårene. Virke etterspør en profesjonalisering av offentlige innkjøpsprosesser som sikrer mangfoldet i norsk næringsliv og har derfor bedt de største offentlige innkjøperne av hotell- og konferansetjenester - inkludert Domstoladministrasjonen, Statens Vegvesen og Helsedirektoratet - om å reflektere over markedsmakten sin og tenke bredere når de kjøper inn.

- Næringsministeren har vært tydelig på at også små og mellomstore bedrifter kan konkurrere om leveranser til staten. Fylkeskommunene i nord og politiets anskaffelser indikerer at de offentlige snakker med to tunger, sier Normann.

Markedsmakten gir et stort ansvar

Staten kjøper varer og tjenester fra privat næringsliv for rundt 400 milliarder kroner i året. Innkjøpsomfaget gir stor markedsmakt, og gjennom sin bestillerrolle kan staten aktivt tilrettelegge for innovasjon og skape trygge arbeidsplasser over hele landet.

Bruk av rammeavtaler i statlige innkjøp er blant annet regulert i lov om offentlige anskaffelser. Der står det at "Oppdragsgiver må ikke misbruke rammeavtaler eller anvende dem på en måte som hindrer, begrenser eller vrir konkurransen". En ny lov om offentlige anskaffelser som trer i kraft ved årsskiftet gir tydelig rom for å dele opp anskaffelser, der formålet er at det skal bli lettere for små og mellomstore bedrifter å delta. Det kan gi økt konkurranse om oppdraget ved at delkontraktene bedre tilpasses kapasitet, fagområde eller geografiske plassering. Virke oppfordrer det offentlige til å erkjenne at markedsmakten gir et stort ansvar.

- Konkurranse i offentlige innkjøp dreier seg om sunn bruk av fellesskapets ressurser, å forhindre korrupsjon og skape trygge arbeidsplasser. Når den nye loven trer i kraft forventer vi at innkjøperne inkluderer småbedriftene som kan konkurrere på pris og kvalitet, også i forbindelse med større prosjekter der de nå favoriserer de store aktørene, sier Normann.