Bakteriers evne til å feste seg til en celle ligger i overflateproteinene
- Hvis vi kan hinder en bakteries evne til å feste seg til våre celler kan vi avvæpne dem i stedet for å drepe dem, forklarer Jack Leo, en forsker ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet I Oslo.
Han og kollegene har sett på et protein kalt Intimin, som bidrar til at bakterier kan feste seg til våre celler. Et eksempel på en slik bakterie er enteropatogen E. coli som gir diaré. Intimin er en såkalt autotransporter, som betyr at den forårsaker sin egen utskillelse. Når Intimin er kommet til bakteriens overflate får den bakterien til å feste seg til tarm-veggen, som så gir sykdomssymptomene.
Hvis du kan blokkere Intimin hindrer du også bakterienes evne til å feste seg til våre celler.
Hittil har det vært et mysterium hvordan Intimin faktisk transporterer seg selv til utsiden av cellen. Intimin finnes i Gram-negative bakterier, det vil si bakterier som – i motsetning til våre egne celler – har to membraner. Dette betyr at å transportere noe over disse to barrierene krever ekstra energi. Bernstein og kollegene hans har argumentert for at protein-folding alene, ikke er nok til å krysse begge membranene.
- I denne studien viser vi at det faktisk er protein-foldingen som gir energien til selv-utskillelsen, i alle fall for Intimin og liknende proteiner, konkluderer Leo.
Til tross for dette har ikke forskerne klart å finne hvor energien som setter i gang selv-utskillelsen kommer fra. Intimin virker ved at proteinet folder seg ut og det er denne prosessen som bokstavelig talt trekker resten av proteinet gjennom de to membranene. Uten at selve foldingen settes i gang skjer det imidlertid ingenting. Figuren viser hvordan Intimin folder seg ut av cellen domene etter domene. Et protein-domene er definert som en del av en protein-kjede som kan foldes uavhengig av de andre i en 3-dimensjonal struktur.
- Vi satte inn en ”tag” der ved det første domenet i Intimin, og vi så da at protein-foldingen sluttet å fungere, forklarer Leo.
Vi forstår ikke hele prosessen, men det er et steg i riktig retning for å finne svakheter i bakterienes angrep på oss.
Nøkkelord
Kontakter
Jack Christopher Leo
j.c.leo@ibv.uio.no
Institutt for biovitenskap
Universitetet i Oslo
P.O.Box 1066 Blindern
0316 Oslo, Norway
tel: +47-22859027
Bilder


Lenker
Om UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Sem Sælands vei 24
0371 Oslo
22 85 56 00http://www.mn.uio.no/
Det matematisk-naturvitskaplege fakultet har ein lang og stolt tradisjon innan forsking og undervising i dei klassiske realfaglege disiplinane. Fakultetet si verksemd dekkjer også eit breitt spekter av tverrfagleg forsking og ligg i front i Europa på fleire område.
Følg våre forskingsnyheiter på Titan.uio.no, som også er på Facebook og Twitter, eller abonner på nyheitsbrevet.
Følg pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Norge må delta i kvantekappløpet3.2.2025 09:50:19 CET | Pressemelding
Kvanteteknologi vil endre verden, og påvirke vesentlige samfunnsfunksjoner. Norges ledende fageksperter anbefaler nå landets politikere å utarbeide en nasjonal strategi for kvanteteknologi.
Derfor gjør julelukter oss så glade20.12.2024 09:00:00 CET | Aktuelt
Lukt er spesielt effektivt for å hente fram gamle minner. Hva er det som skjer i hjernen når vi lukter?
EUs største genomprosjekt – “Genome of Europe (GoE)” – er lansert20.11.2024 10:00:00 CET | Pressemelding
• GoE-prosjektet er satt i gang som svar på den raskt voksende bruken av genetiske data i forskning og pasientbehandling. I dag mangler man et godt sett med referansedata for fullstendige genomer, kalt helgenomer, fra den europeiske befolkningen. • Prosjektet har utspring i 1+MG-initiativet, der mange europeiske land ønsker å dele genomdata for minst én million mennesker, både innen sykdomsgrupper og friske. • Oppstartsmøtet for Genome of Europe (GoE) fant nylig sted 30. –31. oktober i Rotterdam, Nederland.
«Kalde» kreftsvulstar som vert gjort «varme» gjev nytt håp for immunterapi mot prostatakreft8.11.2024 09:39:55 CET | Aktuelt
Kalde krefttypar let seg ikkje behandla med immunterapi. Men ei ny oppdaging kan gjera dei varme og opna for behandling likevel.
Slik kan et fremtidig astronomisk teleskop bidra til det grønne skiftet16.10.2024 09:00:00 CEST | Aktuelt
Det planlagte AtLAST-teleskopet i Atacama-ørkenen kan bane vei for lokale energisamfunn rundt observatorier i tynt befolkede områder.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom