Norsk fyrvirksomhet hedret med bauta for teknologibragd

Statssekretær Reynir Jóhannesson, Kystdirektør Kirsti Slotsvik, Teknas visepresident Dag Waaler og 55 ungdomsskoleelever fra Lindesnes ungdomsskole kastet glans over dagen på Lindesnes fyr 26. mai.

Bautaen som ble avduket skal minne oss om fyrenes historie og funksjon; å ivareta sikkerheten for de sjøfarende langs Norges lange og værharde kyst. Det har vært en teknologisk utfordring og en viktig samfunnsoppgave. Bautaen er reist for å hedre alle dem som har brukt sin tid og sine kunnskaper til konstruksjon, bygging og drift av de mange fyrene som viser vei i norske farvann.

Behov for naturvitenskapelig kunnskap

Statssekretæren avduket bautaen sammen med Teknas visepresident Dag Waaler. Waaler minnet om kunnskapen som ligger til grunn for samfunnsoppgaven hver bauta over teknologibragd representerer.

- Teknisk naturvitenskapelig kunnskap er fortsatt viktig, sier han.

Museumsdirektør Jo van der Eyden kaller fyrene for den første world wide web. Han pekte på den viktige kulturarven Kystverksmusea har å forvalte, og trakk opp historisk utviklingslinje.

- Med satellittene fikk vi stjernene opp på himmelen igjen til å navigere etter, sier han.

Best på nytenkning

Statssekretæren er imponert over både datidens og nåtidens teknologiutvikling.

- Vi har samme mål i dag som for 350 år siden; mer effektive transportveier. Vi skal heller ikke glemme at også den tids teknologi sendte signaler i lysets hastighet, sier Jóhannesson.

Han gir Kystverket ros for nytenkning.

- Kystverket imponerer. Jeg opplever det som best av transportetatene på nytenkning. Det er en ydmyk politiker du møter her, understreker han, og viser til tidslinjen fra fyrvirksomhetens start til dagens GPS og satelittutvikling. Kystverket har gjennom tidene gjort det andre fant på enda bedre.

Teknologi og nasjonsbygging

Kystdirektør Kirsti Slotsvik trekker fram Lindesnes fyrmuseum som et nav i Kystverksmusea, samtidig som hun fremhever at Kystverket er et sted for ingeniørkunst, alt handler ikke bare om navigasjon og sjøsikkerhet.

- Det går et spenn i dag fra de eldste hurtigrutene til autonome skip. Vi er en viktig etat, og er en spennende arbeidsplass. Tenk på det når dere gjør matte- og fysikklekser. Tenk på hva det kan brukes til en dag, sier kystdirektøren til elevene.

Hun avsluttet dagen med å hedre de som har vært ved fyrene og driftet dem.

- Sjøsikkerhet var en viktig del av nasjonsbyggingen i Norge. De som har jobbet for sikker seilas langs kysten vår har gitt oss tryggere sjøvei år for år, sier Slotsvik, før hun tilføyer:

- Men sjøveien er ikke vedlikeholdsfri, infrastruktuen langs kysten må også vedlikeholdes.

Fem av gjestene om teknologi:

1)     Hva er en viktig oppfinnelse/teknologisk utvikling for deg?

2)     Hva skulle du gjerne ha funnet opp?

Ungdomsskoleelev Nataniel Grønstad Skille (15):

1: Do (vannklosett). 2: En flyvende bil.

Ungdomsskoleelev Tiril Isaksen (blir 15 i september):

1: mobiltelefonen 2: En robot-leksehjelper.

Statssekretær Reynir Jóhannesson:

1: mobiltelefon. 2: batterier til smarttelefoner som varer dagen ut.

Kystdirektør Kirsti Slotsvik:

1: Hjulet. 2: Noe som fikk tiden til å stå stille (timeout).

Fyrvokter Rolf Dybvik:

1: Hulemaleriene (ledet mennesket inn på oppfinnelse av hjulet) eller satelittene som fikk stjernene opp på himmelen igjen. 2: En fredspipe som virkelig fungerte.

Faktaboks:

Norsk teknologibragd – norsk fyrvirksomhet

Norges første fyr ble tent på Lindesnes i 1656. I 1814 hadde Norge bare 10 fyrstasjoner, men utbyggingen av havner og navigasjonshjelpemidler langs kysten ble en prioritert oppgave etter løsrivelsen fra Danmark. På den lange og værharde norskekysten, med urent farvann og trange løp mellom øyer, holmer og skjær, var dette ingen liten utfordring. Likevel klarte den unge nasjonen å bygge ut navigasjonshjelpemidlene langs kysten i et beundringsverdig tempo. Og de norske fyrmyndighetene var raske til å ta i bruk moderne teknologi og byggemetoder fra verdens foregangsland som Frankrike og Storbritannia.

Da Norge fikk sitt eget fyrdirektorat i 1841, var det 27 fyrstasjoner i drift langs kysten. I løpet av de neste 20 årene ble det bygget 46 nye, og i de neste 20 ytterligere 55 bemannede stasjoner. Da Anda fyr ble tent som det siste i 1932 var det bygget i overkant av 200 bemannede fyrstasjoner.

Utfordringen med driften av fyrene har hele tiden vært å kunne gi en sterkest mulig lys til en billigst mulig pris. I tillegg har det vært en teknologisk utfordring å kunne gi hvert enkelt fyr sin spesifikke lyskarakter. Den svenske ingeniøren Gustav Dalén fant opp en automatisk gassbrenner som gjorde det mulig å regulere lyskarakteren til hver enkelt fyrlykt. I tillegg fant han opp den såkalte «solventilen» som gjorde det mulig å tenne og slukke fyrlyktene automatisk ved hjelp av solvarmen. For sine fyrteknologiske oppfinnelser fikk Gustav Dalén Nobelprisen i fysikk i 1912.

Disse nyvinningene, kombinert med sektorskjerming, som norske nautikere på mange måter var foregangsmenn på, gjorde det mulig å utplassere et stort antall mindre, automatiserte og ubemannede fyrlykter langs de indre farledene på kysten, slik at det ble mulig å ta seg fram innaskjærs også i nattemørket.

I dag er alle fyrlys på kysten automatisert og fyrene avbemannet. Det meste av navigasjonen foregår via satellitter, GPS og digitale kart. Likevel står fyrene der, som kystens mest markante byggverk. Ofte nærmest som symboler på menneskelig trass i forhold til naturen og elementene. De er «kystens katedraler». Viktige kulturminner som vitner om alle de teknologiske utfordringene menneskene har stått overfor, i arbeidet med å trygge ferdselen på havet.