- Noreg skal igjennom ei stor omstilling i retning av lågutsleppssamfunnet. Vi skal gå frå fossilt til fornybart og frå bruk og kast til ein sirkulær og naturpositv økonomi. Eg gler meg over den store innsatsen kommunar og fylkeskommunar legg ned for at vi skal nå klimamåla våre i Noreg, seier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

• Her kan du sjå kva kommunen din har søkt Klimasats-støtte til i 2023

Bidrar til innovasjon og resultat

Støtteordninga Klimasats er for kommunar og fylkeskommunar som vil redusera utslepp av klimagassar og bidra til omstilling til lågutsleppssamfunnet. Kommunane har søkt om 3,5 gonger meir pengar enn Miljødirektoratet har til utdeling, så det blir stor konkurranse om midlane.

Fram mot sommaren skal Miljødirektoratet velja ut prosjekta som skal dela årets pott på 100 millionar kroner.

− Klimasats gir kommunane stor fridom til å finna lokalt tilpassa løysingar i arbeidet med å kutta utslepp. Erfaringa vår er at det skaper engasjement, innovasjon og resultat, i både små og store kommunar, seier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Fleire tar i bruk utsleppsfri teknologi

Sidan Klimasats-ordninga blei oppretta i 2016, har kommunane fått støtte til over 1860 prosjekt.

Ordninga har bidratt til utvikling av ny teknologi og auka bruk av utsleppsfrie maskiner og køyretøy, noko som gir umiddelbare utsleppskutt. Til dømes har mange kommunar gått frå utprøving av nokre få fossil- eller utsleppsfrie maskiner på byggjeplassar for 5-6 år sidan, til nær heilelektriske byggjeplassar i 2022.

Støtta har også gitt mange kommunar høve til å identifisera klimatiltak i ein tidleg fase av byggjeprosjekt, og på den måten redusera klimafotavtrykket med 35-40 prosent.

Store utsleppskutt frå innkjøp, transport og mat

Mange kommunar har fått støtte til areal- og transportplanlegging. Andre kommunar har brukt Klimasats-støtte til å redusera matsvinn, ofte med eit resultat på 25-30 prosent kutt i matsvinnet. I tillegg har mange kommunar jobba systematisk med å stilla klimakrav i innkjøp. Det har resultert i meir ambisiøse klimakrav i innkjøp for mellom 600 og 1600 millionar kroner.

Miljødirektør Ellen Hambro meiner prosjekta viser at potensialet for lokalt klimaarbeid er enormt.

− Kommunane har store høve til å kutta utslepp i eiga drift og bidra til omstilling i lokalsamfunnet. Dei er planstyresmakt, dei yter tenester til innbyggjarane sine, dei kjøper inn varer og tenester, og dei eig og driftar bygg og infrastruktur. Dei klimavala som blir tatt i kommunane, har mykje å seia for om vi lykkast med overgangen til lågutsleppssamfunnet, seier Hambro.

Behandlar søknadene løpande fram mot sommaren

Miljødirektoratet startar søknadsbehandlinga no i mars, og gir svar fortløpande. Målet er at alle søkjarar skal ha fått svar på søknaden sin innan utgangen av juni 2023. Oversikta over kven som har fått støtte vil offentleggjerast i slutten av juni 2023.

Dette søkjer kommunane på i 2023

Ein førebels gjennomgang av søknadsbunken for 2023, gir dette biletet av søknadene.

Type tiltak	Tal	Sum
Areal og transportplanlegging	41	25 005 300
Forprosjekt	41	14 928 076
Transporttiltak	28	52 927 000
Systematisk arbeid med klimakrav i innkjøp	25	32 584 750
Meirkostnader i konkrete innkjøp (bortsett frå maskiner og bygg/byggjeplass)	13	39 511 475
Meirkostnader utsleppsfrie maskiner	8	15 694 000
Meirkostnader i bygg og anlegg (inkluderer mange utsleppsfrie byggjeplassar)	29	91 167 299
Tidleg kartlegging av moglege klimatiltak i bygg og anlegg	28	7 963 000
Generell søknad, m.a energi, mat, sirkulær, landbruk	67	74 285 228
Totalsum	280	354 066 128

Slik er søknadene fordelte blant fylka

Fylke	Tal	Tilskot søkt
Viken (N)	46	77 306 294
Trøndelag (N)	35	68 738 707
Oslo (N)	26	34 890 625
Nordland (N)	21	27 580 250
Innlandet (N)	26	26 196 576
Rogaland (N)	19	24 651 250
Agder (N)	32	24 227 500
Vestfold og Telemark (N)	27	23 915 500
Vestland (N)	21	22 630 600
Troms og Finnmark (N)	17	20 857 000
Møre og Romsdal (N)	10	5 172 350

Dette er kommunane med flest søknader

Kommune/fylke	Tal	Sum
Oslo	28	36 274 125
Trondheim	19	46 243 379
Kristiansand	12	6 821 000
Stavanger	8	19 141 250
Agder	6	10 164 000
Asker	6	5 758 020
Bergen	6	3 955 000
Trøndelag	6	15 607 500
Gjøvik	5	2 000 000
Hamar	5	10 771 500
Lillestrøm	5	13 603 124
Lørenskog	5	4 488 250
Tromsø	5	6 690 000
Vestfold og Telemark	5	7 094 000

 Fakta om Klimasats

• Støtteordning for klimatiltak i kommunane, oppretta i 2016.
• Støtta skal bidra til reduserte klimagassutslepp og omstilling til lågutsleppssamfunnet.
• Støtta skal vera utløysande for at tiltaka blir gjennomførte, og kommunen må ha eigeninnsats.
• Kommunar, fylkeskommunar og enkelte kommunale føretak kan søkja om tilskot, saman eller kvar for seg.
• Klimasats støttar ikkje klimatilpassingstiltak. Miljødirektoratet har ei eiga tilskotsordning for kunnskap om tilpassing.

Kriterier for å få Klimasats-støtte

I utveljinga legg Miljødirektoratet vekt på potensialet for utsleppsreduksjonar, om tiltaka er innovative og ambisiøse, og om prosjekta har overføringsverdi til andre kommunar.

Det er også krav om at prosjekta må vera politisk forankra i kommunen og at kommunane må bidra med eigeninnsats.