Frelsesarmeen

– Renteøkningen vil rasere hverdagsliv

Del

Bensinprisene er allerede rekordhøye. Strømprisene likeså. Kulda er på vei, og nå melder Norges Bank at renta går opp. Frelsesarmeen er veldig bekymret og ber om bedre overgangsordninger. – Offentlige tilskudd og ordninger følger ikke samfunnskonjunkturene. De som lever helt på grensen i utgangspunktet, får da store problemer.

– Gjestene våre er sterke. De har vært ute i hardt vær før, og er vant til å leve i krise. Men jo flere kriser og belastninger som kommer oppå hverandre, jo vanskeligere er det å beholde hodet over vannet. Nå ser vi mange på dypt vann, sier Irene Mathisen, leder for Frelsesarmeens slumstasjon i Oslo. 

Pandemi. Arbeidsløshet. Strømkrise. Rekordhøye bensinpriser. Renteoppgang i sommer på forbrukslån. Nye renteøkninger nå. Og temperaturen kryper nedover. 

Hver uke tar hun imot over 200 husstander som ber om hjelp til å få endene til å møtes, på ett av Frelsesarmeens mange sentre rundt omkring i landet. Hennes vaktpost ligger på Rodeløkka i Oslo. Og hver uke er det minst 10 nye ansikter. 

Nå ser vi en endring
– Nå ser vi en endring. Det er folk som har klart å holde seg flytende lenge, men de lever helt på grensen for hva som er mulig for å forsørge seg og sine. Småbarnsfamilier. Enslige forsørgere. Minstepensjonister.

– Jeg er alvorlig bekymret for manges psykiske helse såvel som hvordan de har det rent fysisk. Det tærer på å stå i stormen. 

– Og som jeg pleier å si – vi er i den samme stormen, men vi er ikke i samme båt. 

Trenger bedre overgangsordninger
Det er mange som enn å ikke er tilbake i jobb etter koronaen, særlig i serveringsbransjen. 

– Mange har sett seg nødt til å bruke forbrukslån for å kunne betjene gjelda. En liten økning i forbrukslånsrenta og det kan utgjøre forskjellen som gjør at et par liter melk blir utenfor rekkevidde.

– Og mange er i en negativ spiral. Så lenge du har noe å selge, får du ikke hjelp fra NAV. Men når du har et velbegrunnet håp om snart å være i jobb igjen, skal du da måtte selge leiligheten din og etablere deg i en kommunal bolig, rykke barna over i en annen skolekrets, i et annet miljø? Jeg skjønner godt at folk kjemper i det lengste og bruker både kloke og ukloke metoder for å holde seg flytende. Men nå begynner det å tære på mange.  De havner i en negativ spiral det blir mer og mer uoppnåelig å komme seg ut av.

– Vi trenger bedre overgangsordninger; som gjør at folk kan beholde og bygge håpet. Offentlige tilskudd og ordninger følger ikke samfunnskonjunkturene. De som lever helt på grensen i utgangspunktet, får da store problemer. 

Fattige tar klimaregningen
I morges sa bærekraftsanalytikeren i Nordea til NRK at de høye strømprisene må sees på som prisen vi må betale for å bidra til det grønne skiftet. 
– Som så ofte ellers blir det de fattigste som som betaler den høyeste prisen, for det er de som merker endringene mest på kroppen. 

Uverdige boforhold

Irene er jevnlig på besøk hos folk som har havnet i kommunale leiligheter. Mye er bra, men det er også mange opplevelser som har gjort inntrykk når hun har sett hvordan folk faktisk lever i hovedstaden idag. 

– Fattige familier som har fått en kommunal leilighet – men som er trekkfull, dårlig isolert, med vinduer som ikke kan lukkes helt igjen, med mugg, råte og vannskader som ikke er reparert. Og strømregninga må de betale selv. Her om dagen møtte jeg en som hadde hatt en økning i strømutgiftene på 3.000 kroner og var helt fortvilet. En slik strømregning sier mye om standarden på boligen. 

Pur protest
Mange spør henne hvorfor Frelsesarmeen fortsatt holder på slum-begrepet ved sin Slumstasjon. 

– Vi holder på slum-ordet i pur protest over hvilket nivå standarden er i mange leiligheter, også kommunale. Og i protest mot hvordan liv mange fortsatt må leve tross alle gode intensjoner i velferdsstaten vår. Vi har fortsatt mange kamper å kjempe for folk som sliter rundt oss. Fattigdommen blir ikke borte ved at vi kaller den noe penere. 

Små marginer

Irene forteller om mennesker som lever helt fra hånd til munn.

– På torsdag hadde jeg et ektepar her som skulle få utbetaling fra NAV den påfølgende fredagen. Så for å ha til kveldsmat og frokost før utbetalingen kom, panta de flasker for å kunne kjøpe seg brød, og så fikk de lov til å plukke plommer hos naboen for å lage seg syltetøy. De slutta å røyke for å klare å holde hodet over vannet under starten av pandemien. 

– Og de er ikke den eneste familien jeg har innom som forteller at flaskepant er noe de tyr til for å holde seg flytende. 

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Lenker

Om Frelsesarmeen

Frelsesarmeen
Frelsesarmeen
Postboks 6866 St. Olavs Plass
0130 Oslo

22 99 85 00http://www.frelsesarmeen.no

Frelsesarmeen er en kirke, bevegelse og organisasjon som arbeider i over 130 land, og med omlag 300 virksomheter rundt i landet. 

De tilbyr fellesskap for troende, ikke-troende og alt midt imellom, i tillegg til arenaer for engasjement, tjeneste og frivillighet.  

Frelsesarmeen har også tilbud og tjenester for barn, unge, familier, eldre, mennesker med rusproblemer, arbeidsledige, økonomisk vanskeligstilte, psykisk syke, arbeidsinnvandrere, ofre for menneskehandel og en lang rekke andre målgrupper. 

Følg pressemeldinger fra Frelsesarmeen

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Frelsesarmeen på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Frelsesarmeen

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom