Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) offentliggjorde i dag sin endelige rapport foran inntektsoppgjørene i 2020. Rapporten trekker opp et alvorlig bakteppe partene må legge til grunn for oppgjøret. Utvalget uttaler at nedstengningen av økonomisk virksomhet i mars som følge av koronaviruset ikke har noen historiske paralleller.

TBU peker på at det nå er tre faktorer som treffer oss samtidig: Koronasmittesituasjonen som har gjort det nødvendig helt eller delvis å stenge ned deler av arbeidslivet, effektene av lavere internasjonal handel og oljeprisfallet.

Frontfaget må legge normen

TBU trekker spesielt frem betydningen av frontfagsmodellen som alle partene i arbeidslivet har sluttet seg til gjennom blant annet arbeidet i Holden III-utvalget. Modellen bygger på at den lønnsveksten som avtales i forhandlingene for konkurranseutsatt sektor må være normgivende for de etterfølgende forhandlingene.

- Spesielt nå er frontfagsmodellen viktig. Skal vi komme ut av en arbeidsledighet som vi ikke har sett siden 30-tallet må alle lønnsoppgjør bidra. Ingen grupper kan bevilge seg høyere lønnsoppgjør enn det konkurranseutsatt sektor kan tåle - verken offentlig ansatte eller ledere. Årets lønnsoppgjør må derfor være et solidaritetsoppgjør, der de som har jobb bidrar med en lønnsvekst som gjør at flest mulig av de som er ledige og permitterte raskest mulig kommer tilbake i arbeid. Det viktigste bidraget arbeidslivets parter kan gi, er full oppslutning om frontfagsmodellen, sier Bratten.

TBU anslår prisveksten i år til 1,2 prosent. I gjennomsnitt er overhenget, altså hvor mye lønnsnivået ved utløpet av året ligger over gjennomsnittsnivået for hele året, fra 2019 til 2020 også 1,2 prosent.

- Dette viser at de fleste arbeidstakere, selv uten nye lønnstillegg i år, vil opprettholde kjøpekraften, avslutter Bratten.

NOU 2013:13 Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi (Holden III)

TBU (pressemelding): Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2020 - endelig rapport