Pressevakt i Statnett

Statnett endrer definisjonen for vanlig forbruk til å gjelde strømforbruk opptil 5 MW. Den nye definisjonen vil frigjøre om lag 600 MW nettkapasitet til kunder som i dag venter på å få knytte seg til nettet.

Statnett har i dag lansert Systemutviklingsplan 2023. Dette er Statnetts strategiske plan for utvikling av kraftsystemet. Planen beskriver hva som må til for å få en vellykket ombygging av energisystemet.

Statnett publiserer i dag Kortsiktig markedsanalyse 2023-2028. Fornybarutbygging og elektrifisering preger markedsutviklingen i hele Europa de neste årene. I Norge vokser kraftforbruket mye, selv om noen prosjekter er utsatt i tid. Det kommer lite ny produksjon, og energibalansen svekkes kraftig. Samtidig øker behovet for fleksibilitet og regulerbar effekt for å balansere kraftsystemet.

Statnetts underliggende resultat etter skatt i første halvår 2023 var 970 millioner kroner, nær en dobling sammenlignet med første halvår 2022. Reduserte flaskehalsinntekter bidro samtidig til et negativt regnskapsmessig resultat.

De samlede flaskehalsinntektene for 2022 ble på ca. 22,7 mrd. kroner og utgjorde hoveddelen av Statnetts driftsinntekter. På grunn av de ekstraordinært høye flaskehalsinntektene ble det tilbakeført 11,3 mrd. kroner til nettkundene. I 2022 ble også bærekraftsarbeidet løftet med vekt på bærekraftig omstilling, kutt i klimautslipp og ivaretakelse av natur.

Energisystemet i Norden og Europa legges om i rekordfart og er på vei mot å bli utslippsfritt. Det innebærer mye høyere kraftforbruk, som i stor grad dekkes av ny vindkraft og solkraft. Det viser Statnetts langsiktige markedsanalyse (LMA) for 2022-2050.

Statnett anbefaler åpning av nye havområder for havvind som muliggjør tilknytning til Bergensområdet og Grenlandsområdet. Dette er områder med stort kraftbehov og kapasitet i nettet.

Statnett har som del av sin langsiktige markedsanalyse beregnet scenarioer for forbruksutviklingen i Norge fra nå og fram til 2050. Veksten i kraftforbruket fram mot 2050 kan bli enda større enn tidligere forventet. Mye av veksten vil være avhengig av at det etableres nok ny kraftproduksjon i Norge – og at det gjennomføres store investeringer i nett.

Energikrise i Europa, stram energisituasjon i Sør-Norge, svært høye strømpriser, store prisforskjeller, høy import og lavere nettoeksport. 2022 var et år som satte kraftsystemet på prøve, men økt nedbør og redusert kraftproduksjon i det sørlige Norge gjorde at vi gikk inn i vinteren med liten risiko for rasjonering.

Sannsynligheten for en anstrengt kraftsituasjon i Sør-Norge gjennom kommende vinter er redusert. Årsaken er mye nedbør, lav kraftproduksjon, redusert forbruk og tilstrekkelig import både fra andre land og fra de nordlige delene av Norge. Det er nå lite sannsynlig at man må rasjonere kraft denne vinteren. Statnett endrer derfor vurderingen av energisituasjonen fra "stram" (gul) til "normal" (grønn).

Energimarkedene er i Europa er i en svært krevende situasjon, preget av krigen i Ukraina, høye priser og forsyningsutfordringer. Samtidig viser Statnetts kortsiktige markedsanalyse for 2022-27 en betydelig forventet økning i kraftforbruket de kommende årene, uten at det ligger an til en tilsvarende økning i kraftproduksjonen. Det betyr at Norge kan få et kraftunderskudd i 2027.

Etter at regjeringen nylig vedtok en midlertidig forskrift, kan Statnett nå betale ut 5,9 milliarder av sine ekstraordinære inntekter for 2022 til 55 nettselskaper. Sammen med tidligere vedtak betyr dette at opp mot 16 milliarder av Statnetts ekstraordinære inntekter disponeres til å holde nettleien nede for norske strømkunder.

Energisituasjonen i Norge er fortsatt stram, og det kan bli lite vann i magasinene til våren. En ny rapport viser også at det er mangel på effekt i flere land, noe som kan føre til mangel på kraft i landene rundt oss på de kaldeste dagene når forbruket er størst.

Statnett legger i dag fram sin anbefaling av tiltak som vil bidra til energisikkerhet gjennom vinteren.

Overgangen til et fossilfritt energisystem krever en rekke endringer. En stadig større andel av energiforbruket vil dekkes av uregulerbare kraftkilder som vind og sol. Når produksjonen av kraft varierer mer, må også forbruket bli mer fleksibelt. Samtidig krever det tilgang på mer regulerbar effekt for å sikre kraft når det er behov.

Økt importkapasitet fra Sverige mot Østlandet medførte at Sør-Norge hadde netto kraftimport i april måned. Så langt i 2022 nærmer flaskehalsinntektene seg seks milliarder kroner.

Prisvirkningen av de to nye strømkablene til Tyskland og England utgjør rundt 10 prosent av de uvanlig høye strømprisene siden høsten 2021. Strømprisene i Sør-Norge ville vært rekordhøye også uten disse kablene.

En ny rapport fra Statnett viser at tilknytning av neste fase havvind i Sørlige Nordsjø II vil være lønnsom å knytte til nettet i Norge, både med en direkte kobling til Norge og en hybrid tilknytning som knytter den til flere land. Havvind vil gi økt kraftimport til Norge med radial og hybrid tilkobling.

Uvanlig høye inntekter gjør at Statnett setter forbrukstariffen til null fra første april og ut året. Dette betyr at norske strømbrukere og industri får nærmere fire milliarder i redusert nettleie i 2022.

Fyllingsgraden i kraftmagasinene er lavere enn vanlig, men Statnett vurderer fortsatt at tilgangen på kraft er trygg gjennom vinteren.