UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet

En ny doktorgradsavhandling ved UiO viser at mennesker kan utvikle dype og personlige bånd til sosiale chatboter. Marita Skjuve avdekker at tillit og deling av personlig informasjon er avgjørende for slike relasjoner, og at nære relasjoner til en chatbot kan ha både positive og negative konsekvenser for brukerne.

Ny studie i Nature viser at lønnsgapet mellom innvandrere og majoritetsbefolkninga kommer av dårligere tilgang til jobbene som gir best betalt, og i mindre grad av ulik lønn for likt arbeid.

De fleste har opplevd hvordan musikk kan vekke følelser og gi opplevelser av nytelse, skjønnhet og mening. Likevel varierer det betydelig fra person til person hvor følsom eller responsiv man er for musikk, samt hvilke motiver som driver oss til å lytte. En ny doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo viser at personlighetstrekk, sammen med både genetiske og miljømessige faktorer, spiller en sentral rolle i å forklare disse individuelle forskjellene.

Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo har gleden av å invitere til årets Schweigaardforelesning, som i 2025 holdes av finansminister Jens Stoltenberg. Temaet for forelesningen er Økonomifagets rolle i den økonomiske politikken.

Doktorgradsavhandlingen til samfunnsøkonom Guri Natalie Jordbakke undersøker hvordan ulike insentiver påvirker forbruk av varer og tjenester. Hun viser at beboerparkering gir beboere mer tilgjengelig parkering, og dermed fører til mer bilkjøring. Jordbakke demonstrerer også at kunder er villig til å betale for mer miljøvennlig hjemlevering, hvis de får vite at det er et alternativ.

Hvert år gjennomgår ca. 10 000 foreldrepar i Norge samlivsbrudd. Har de barn under 16 år, er mekling obligatorisk. Denne avhandlingen utforsker og søker å utvide forståelsen av hva barns deltakelse i mekling innebærer for familiene.

Ny forskning avslører at ungdoms mentale helse er nært knyttet til hvordan de håndterer følelser. Studien viser også at barn av foreldre med psykiske problemer kan bli påvirket i sin følelsesmessige utvikling.

Doktorgradsavhandling viser at unge fikk mer psykiske plager under og etter karantene, og i tider med strenge restriksjonsnivå under koronapandemien. Også andelen jenter med spiseproblemer økte.

Marius Duhović Hafstad ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, utforsker hvordan en fleksibel organisasjonskultur påvirker ansattes engasjement i norsk politi etter terrorangrepet 22. juli.

Ikke bare mor og far – storesøsken kan også berike minstebarnets ordforråd, viser ny studie fra Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Maria Kartveit disputerer med en antropologisk studie av Oscar Mamens bilder fra opprettelsen av nasjonalstaten Mongolia i 1911.

I sin doktorgradsavhandling studerer Erlend Magnussen Fleisje hva som ligger bak ulike menneskers utdanningsvalg og hvilke konsekvenser det har for dem.

I sin doktorgradsavhandling ser samfunnsgeograf Ragnhild Dahl Wikstrøm på samsvaret mellom kommunens planer for mer bærekraftig samferdsel og hverdagslivets reisevaner. Hun undersøker også potensialet for mer elsykler i hverdagsreiser.

Nye studier basert på betennelsesmarkører målt i blod, stamceller og hjernevev hos personer med schizofreni og bipolar lidelse finner at lavgradig betennelse henger sammen med svakere kognisjon.

Doktorgradsavhandling fra UiO undersøker kjøp og salg av narkotika blant ungdom og unge voksne fra Oslo vest. Gjennom intervjuer med 34 personer avdekker Eirik Jerven Berger hvorfor de unge begynner med narkotikahandel, selv om de kommer fra ressurssterke miljøer. Han ser også på hvordan privilegier påvirker deres valg og hvordan digital teknologi endrer måten rusmidler omsettes på.

Ny forskning på nordmenns onanivaner viser hvordan kjønn, foreldreskap og seksuell orientering påvirker disse intime øyeblikkene av selvnytelse.

I sin doktorgradsavhandling tar Inga Sæther for seg sesongmigrasjon fra EU til det norske landbruket, gjennom en etnografisk informert intervjustudie av polske sesongarbeidere på en norsk frukt- og bærgård.

En doktorgradsstudie fra Universitetet i Oslo og Nasjonal kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, ledet av Elin Sofia Andersson, undersøker hvordan enslige asylsøkende barn og ungdommer navigerer livet i Norge i løpet av de første fem årene etter ankomst.

Global warming is bringing the world closer to crossing tipping points, setting a path to events that could permanently alter how the planet works, within years, decades or centuries.

Barn som er pårørende til søsken med kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse har økt risiko for å utvikle psykiske helseplager. Helsepersonell er derfor pålagt å vurdere søskens hjelpebehov. Tidligere har vi ikke hatt forskningsbaserte verktøy for å gjøre dette, men nå er norskutviklet gruppetiltak tilgjengelig. Tiltaket heter «SIBS» og blir presentert på en konferanse på Lillestrøm kultursenter fredag 31. januar.