UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Forfatter av Letta-rapporten og tidligere statsminister i Italia, Enrico Letta, kommer til Universitetet i Oslo for å snakke om styrkingen av det europeiske markedet i en turbulent tid.

I sin doktorgradsavhandling studerer Ester Bøckmann hvordan folk prioriterer og tilpasser seg for å balansere arbeid og familie.

Amund H. Kordts viser i sin doktoravhandling at kutt på inntektsskatt får mange til å jobbe mindre, ikke mer. Mens personer med lav inntekt økte arbeidsinnsatsen da skatten ble redusert, brukte mer ressurssterke grupper skattekuttene til å jobbe mindre.

I sin doktoravhandling viser Hasini Ransala Liyanage at kjernefysiske forsvarsallianser ikke først og fremst består fordi de er stabile, men fordi spenninger og motstridende interesser aktivt håndteres gjennom løpende politiske, institusjonelle og strategiske tilpasninger.

Selv om FNs resolusjon 1325 løftet frem kvinners rolle i fred og sikkerhet, viser en ny avhandling fra Universitetet i Oslo at kenyanske kvinner i lokale fredskomitéer betaler uforholdsmessig høye kostnader for å delta i fredsbygging.

I en verden der rundt en tredjedel av befolkningen har fedme, viser en ny doktoravhandling at oksytosin spiller en tydelig rolle i regulering av sult og matinntak hos enkelte kliniske grupper.

I en ny doktoravhandling viser Jørgen Finstad at omstillingen blir både langsom, kompleks og kostbar når ny teknologi skal tilpasses flere sektorer samtidig. Det krever målrettet politikk som reduserer risiko for aktørene som går foran.

Joakim Haugane Zahl viser i sin doktoravhandling at menneskets forståelse for gjensidig samarbeid og takknemlighet oppstår allerede hos førspråklige babyer.

Ny doktoravhandling viser at mennesker med komplekse dissosiative lidelser kan få til betydelig bedring i livet gjennom målrettet behandling.

Kva er det eigentleg som gjer at psykoterapi verkar? Ny forsking frå Universitetet i Oslo peikar mot ein viktig del av svaret: kva som skjer med kjenslane våre.

Hvorfor tramper vi takta? Og hvordan vet hjernen akkurat når neste slag kommer?

Fabian Hoffmann viser i sin ferske doktoravhandling at konvensjonelle langtrekkende presisjonsvåpen i økende grad brukes til å oppnå strategiske mål – også dypt inne i motstanders territorium. Hoffmann analyserer hvordan slike våpen kan erstatte kjernefysiske våpen i enkelte tilfeller, og hvordan både våpnenes egenskaper og partenes trusseloppfatninger av hverandre kan drive opp nye rustningskappløp.

Antallet kvinner i politiske institusjoner har lenge vært brukt som mål på likestilling. En ny doktoravhandling viser at dette bildet er ufullstendig: Kvinner kan være representert i like stort antall som menn, men likevel møte andre vilkår for forfremmelse, prestasjoner, innflytelse og videre karriere.

En ny doktorgradsavhandling undersøker hvordan sosioøkonomisk status og psykiske lidelser går igjen i norske familier ved hjelp av genetikkinformerte forskningsdesign.

I en tid preget av geopolitisk krise og et fragmentert mediebilde stilles det stadig oftere spørsmål ved om folk flest fortsatt kan påvirke utenrikspolitikken i demokratier. Offentlig debatt, sterke normer og fri tilgang til informasjon har vært bærende for den moderne freden mellom demokratier. Ny doktorgradsavhandling fra UiO diskuterer om disse forutsetningene nå er så truet at denne freden er i ferd med å forvitre.

Norske akademikere bruker mye tid på å skrive søknader og konkurrere om plassen i prestisjetidsskrifter. Det kan gjøre akademia mindre fritt og nyskapende, advarer sosiolog Hannah Løke Kjos.

Alvorlig og vedvarende irritabilitet er langt mer utbredt blant barn i norsk barne- og ungdomspsykiatri enn tidligere antatt. Ny doktorgradsavhandling ved UiO peker på behovet for tidlig identifisering samt tiltak som retter seg mot både barnets reguleringsvansker og foreldrenes belastning.

Når psykiske helseplager øker, har ungdom en sterkere tendens til å gruble over følelsene sine, vurdere dem som feil og reagere mer impulsivt, viser doktorgradsavhandling fra Universitetet i Oslo.

Protester er en grunnleggende demokratisk rettighet, men de styrker ikke nødvendigvis demokratiet. En ny doktoravhandling fra UiO viser at effekten av protester avhenger av mottakerens politiske ståsted, og at de i mange tilfeller kan bidra til økt polarisering snarere enn bredere demokratisk mobilisering.

En ny doktoravhandling viser hvordan forvaltningen bruker skjønn til å tolke internasjonale regler i lys av nasjonale interesser, og hvordan viktige politiske avveininger dermed flyttes fra folkevalgte organer til embetsverket.