UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Pasienter som får medisiner mot heroinavhengighet med helt motsatt virkning på hjernen, opplever likevel å ha de samme psykiske og fysiske helseplagene.

Sivile som lever midt i væpnet konflikt står ofte overfor vold, tvang og fordrivelse, både fra statlige og ikke-statlige væpnede aktører. En ny doktorgradsavhandling fra Universitetet i Oslo viser hvordan lokalsamfunn som befinner seg mellom disse aktørene organiserer seg for å beskytte seg selv, og hvorfor noen tiltak lykkes, mens andre utsetter sivile for enda større fare.

Ny forskning ser på pasientfaktorers betydning for behandling av alkoholbrukslidelse. Det er behov for tilpassede verktøy og metoder for å forbedre behandlingsresultater for personer med alkoholproblemer, spesielt for kvinner og personer med nedsatt kognitiv funksjon.

Klassisk finansteori forutsetter at investorer kjenner sannsynlighetene for ulike utfall – men hva skjer når selv disse sannsynlighetene er ukjente? En ny doktorgradsstudie undersøker hvordan porteføljer settes sammen når usikkerheten er mer grunnleggende enn tradisjonelle modeller tar høyde for.

Hva avgjør om et parforhold varer? Hvordan påvirker partnere hverandre? Og hvordan går det med barna når foreldre skiller lag?

Hva om noe av risikoen for angst og depresjon hos barn ikke bare handler om genene barnet har arvet, men også om foreldrenes genetiske disposisjoner slik de påvirker hjemmemiljøet?

Nytt behandlingsprogram kan hjelpe unge i barnevernsinstitusjoner med å roe ned følelsene og å redusere selvmordstanker og selvskading.

Hvorfor endrer hukommelsen seg med alderen? Hva skjer i hjernen til friske eldre? Og hvordan henger disse prosessene sammen?

Heidi Fjeldheim har forsket på hvordan gravide kan lete frem gode barndomsminner i terapi for å gi sine barn en trygg og god oppvekst, på tross av egne opplevelser med vold, traumer eller vanskjøtsel.

Hvem vinner og hvem taper når økonomien skal omstilles for å redusere klimagassutslipp? Og hvilken rolle spiller teknologi i denne prosessen? Maren Holthe Hedne undersøker hvordan klimapolitikk og grønn teknologi påvirker norske arbeidstakere og bedrifter i sin doktorgradsavhandling.

Over halvparten av alle væpnede konflikter siden 1946 er gjentatte borgerkriger, og to av tre blusser opp igjen innen fem år. Sverke Runde Saxegaards doktorgradsavhandling undersøker hvordan konstitusjoner, politisk inkludering og fredsbevarende styrker kan redusere risikoen for at volden vender tilbake i land som nylig har oppnådd fred.

En ny doktorgradsavhandling viser at mennesker med kroniske lidelser og sjeldne diagnoser opplevde en vedvarende forverring av psykisk helse gjennom koronapandemien.

Rustne oljetankere i skyggeflåten, ulovlig søppelfrakt i containere og tvilsom skipsforsikring skal under lupen når forskere ved UiO starter det høyaktuelle prosjektet CargoCrime.

De leverer maten vår i all slags vær – men hvem er egentlig menneskene i de fargerike uniformene, og hva koster jobben dem? Maizi Hua ved UiO gir et sjeldent innblikk i livene til migrantbudene som sikrer våre moderne bekvemmeligheter.

Åpent kontorlandskap og hjemmekontor preger stadig mer av norsk arbeidsliv, men hva betyr disse omgivelsene for vår helse? En ny doktorgradsstudie fra UiO viser at ansatte i kontorlandskap hadde høyere sannsynlighet for å bli sykemeldt enn de som sitter på enekontor.

De selges inn som snarveier til økonomisk vekst, men virkeligheten er ofte motsatt. Ny forskning fra Anna Rio viser at spesielle økonomiske soner, heller enn å svekke staten, konsentrerer og intensiverer dens makt.

En ny doktorgradsstudie fra forskningssenteret Promenta, UiO viser at en kort digital, helsefremmende intervensjon styrker livskvalitet og psykisk helse i den generelle befolkningen.

Å få et barn med en kronisk lidelse snur ofte opp-ned på hele familielivet. Både parforhold, foreldreroller og foreldres psykiske helse påvirkes sterkt – og på ulike måter for mødre og fedre. En ny doktogradsstudie ved UiO mener at helsepersonell må gi fedre en tydeligere plass som pårørende, og prioritere å kartlegge foreldrenes psykiske helse.

I overgangen til et mer bærekraftig matforbruk, kan alternative proteinkilder som plantebaserte burgere og spiselige insekter spille en viktig rolle. Men kan de faktisk erstatte kjøtt i norske forbrukeres matvaner? I denne avhandlingen forsker Johannes Rudjord Volden ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO på forbrukeres opplevelser og bruk av alternative proteinkilder i norsk kontekst.

En doktorgradsavhandling viser at de fleste voksne klarte seg bra under pandemien, men i noen grupper ble det funnet en økning i enkelte angstlidelser, spiseforstyrrelser og selvrapporterte psykiske plager.