UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Å få et barn med en kronisk lidelse snur ofte opp-ned på hele familielivet. Både parforhold, foreldreroller og foreldres psykiske helse påvirkes sterkt – og på ulike måter for mødre og fedre. En ny doktogradsstudie ved UiO mener at helsepersonell må gi fedre en tydeligere plass som pårørende, og prioritere å kartlegge foreldrenes psykiske helse.

I overgangen til et mer bærekraftig matforbruk, kan alternative proteinkilder som plantebaserte burgere og spiselige insekter spille en viktig rolle. Men kan de faktisk erstatte kjøtt i norske forbrukeres matvaner? I denne avhandlingen forsker Johannes Rudjord Volden ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO på forbrukeres opplevelser og bruk av alternative proteinkilder i norsk kontekst.

En doktorgradsavhandling viser at de fleste voksne klarte seg bra under pandemien, men i noen grupper ble det funnet en økning i enkelte angstlidelser, spiseforstyrrelser og selvrapporterte psykiske plager.

Ny avhandling viser hvordan vitenskap og politikk er tett sammenvevd i norsk skogforvaltning. Gjennom intervjuer, feltarbeid og dokumentanalyse avdekker Håkon Aspøy ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO hvordan ulike aktører kjemper om definisjonen av biologisk mangfold – og hvordan stabile maktstrukturer oppstår når miljøvern og skogbruk samarbeider.

I sin doktorgradsavhandling viser Lynn Skei ved Psykologisk institutt, UiO hvor viktig det er med tidlig innsats for å sikre at barn med CHARGE, på lik linje med nevrotypiske barn, har tilgang på et rikt og tilpasset kommunikasjons- og språkmiljø.

Søsken til barn med kroniske tilstander har økt risiko for å utvikle psykiske helseplager, men ikke alle utvikler problemer. Hva kjennetegner de som trenger helsehjelp? Samarbeidsstudier mellom Sykehuset Innlandet, Universitetet i Oslo og Frambu kompetansesenter for sjeldne tilstander finner svar.

Peter Sele ved Universitetet i Oslo har sammenlikna tre behandlingsmodellar for kompleks posttraumatisk stressliding; eksponering, ferdigheitstrening og ein kombinasjon av dei to. Studien tilseier at pasientar kan vere betre tent med kortare eksponeringsbehandling enn med ein kombinasjon av fleire behandlingskomponentar.

Hvordan er det å leve med et annerledes utseende? Hvordan påvirker det familielivet å få et barn med en sjelden kraniofacial tilstand? Og hvordan oppleves tverrfaglig behandling og oppfølging i helsevesenet?

Hvordan påvirker sosial klasse muligheten til å bruke strøm på en bærekraftig måte? I denne doktorgradsavhandlingen snakker Eivind Hjort Matthiasen fra UiO med mennesker fra ulike samfunnslag som blir ulikt påvirket av den pågående energiomstillingen.

Kari-Elisabeth Vambeseth Skogen har kombinert sin forskerrolle med praktisk erfaring for å undersøke hvordan forskning faktisk tas i bruk i den sentrale statsforvaltningen. Studien gir nye og nyanserte innblikk i hvordan forskning integreres i embetsverkets oppgaver – innsikt som tidligere har vært lite tilgjengelig.

Den raske befolkningsveksten i Afrika sør for Sahara kan gi økonomisk vekst, men kun land som tilpasser politikken til ungdommens forventninger vil kunne realisere gevinsten.

Lisa Scordatos avhandling ved UiO retter søkelyset mot hvordan resiliens – evnen til å tåle, håndtere og tilpasse seg alvorlige og uventede hendelser – utøves i praksis i lokal forvaltning.

I Irak og Kurdistan-regionen er utnevnelser til høye stillinger i den sivile tjenesten et resultat av politisk maktspill. Men hvilke kriterier styrer valget? Dette er spørsmålet Ari Mamshae stiller i sin doktorgradsavhandling.

Ny doktorgradsstudie fra UiO viser hvordan pannelappen oppdager når lyder ikke stemmer med forventningene, og hvordan den forbereder hjernen på slike avvik. Når pannelappen er skadet, blir disse overraskelsessignalene både svakere og tregere.

Samfunnsutviklingen preges av økt økonomisk usikkerhet og større variasjon i samlivsmønstre, der flere opplever samlivsbrudd og etablerer nye forhold. Ny forskning fra Axel Peter Kristensen ved UiO viser at både økonomisk usikkerhet og hva slags parforhold man lever i, har betydning for om folk får barn.

Mer religiøse nordmenn velger oftere tradisjonelle yrker som har lav risiko for automatisering. Selv om disse yrkene i snitt har lavere lønn, kan de gi større jobbsikkerhet når teknologien endrer arbeidslivet.

Når forskjellen mellom rik og fattig øker, reduseres valgdeltakelsen, spesielt blant dem med færre ressurser, finner Sofi Granö ved Universitetet i Oslo i sin avhandling.

Sterke følelser er en integrert del av politikken. Tor Syrstad ved Universitetet i Oslo finner i sin doktorgrad at det er en sammenheng mellom følelsene frykt og sinne og velferdsstatens utvikling, spesielt innvandringsskepsis og politisk mistillit.

En ny norsk studie viser at de fleste som får behandling for schizofreni eller bipolar lidelse opplever betydelig bedring i løpet av ti år. De har i stor grad selv bidratt til denne bedringen og har klare råd til tjenestene.

Ny doktoravhandling viser hvordan det å miste jobben kan påvirke samlivsbrudd, barneønsker og foreldres mentale helse i Tyskland, Norge og India.