UiO - Det medisinske fakultet

Legens kompetanse til å oppdage mulige kreftpolypper falt etter innføring av kunstig intelligens (KI) ved koloskopiundersøkelser, viser en europeisk storstudie ledet av forskere fra Universitetet i Oslo.

- Danmark har Novo Nordisk, Sverige har AstraZeneca. Alle spør hva vi skal leve av etter oljen, men i Norge har vi alle forutsetninger for å lage vår egen variant av helseindustrien vi ser i våre nordiske naboland, sier professor og senterleder Kristina Haugaa. I Arendal tirsdag 12. august åpner hun arrangementet «Hvordan kan medisinsk forskning løfte norsk og europeisk konkurransekraft?» med sine erfaringer som hjertespesialist.

Søkertall fra Samordna opptak 2025 viser at UiO Campus Innlandet er det mest populære studiet i landet.

I påska spiser vi dobbelt så mye som ellers i året. "Egg kan inngå i et sunt og variert kosthold" – slik lyder anbefalingen om egg i de norske kostrådene. Hva betyr egg for helsa, og hvor mye kan man spise med god samvittighet?

Tarmkreft er en av de vanligste formene for kreft i Norge. Forskere ved UiO leder et nytt, stort EU-prosjekt som skal sammenligne behandlinger for tarmkreft. Målet er å finne den beste behandlingen til hver enkelt pasient.

Selvmord under og etter kontakt med spesialisthelsetjenester for psykisk helse og rus, med fokus på selvmord blant personer i kontakt med avtalespesialist det siste året

Årets søkertall fra Samordna opptak 2024 viser at UiO Campus sør er tredje mest populære studiet av alle i Norge.

K.G. Jebsen-senter for hjernevæskeforskning etableres ved UiO. Det nye senteret skal utvikle verktøy for å diagnostisere og måle risiko for demens. Det skal også tilby bedre behandling til pasienter med hjernekreft.

For første gang kan de som søker seg til medisinstudiet høsten 2024 ved Universitetet i Oslo (UiO) søke seg til UiO Campus sør.

Israels krig mot Hamas ødelegger sykehusene på Gaza. Jeg har arbeidet i og med sykehusene der i 30 år, og har fått mange gode venner og kolleger. De prøver nå å hjelpe de skadde, men står i en umulig, og farlig, situasjon. Erik Torgeir Fosse, professor emeritus ved UiO, har skrevet blogginnlegg på Medisinbloggen.

Krigen i Ukraina er brutal. Sykehus i Norge mottar pasienter evakuert fra Ukraina. Vi var godt forberedt på behovet for avansert kirurgisk og medisinsk behandling. Vi var ikke forberedt på den høye forekomsten av infeksjoner med multiresistente bakterier.

Ny studie har vist at medisiner mot virusinfeksjoner kan motvirke tapet av insulinproduksjon hos barn med nyoppdaget diabetes type 1. Dette er et internasjonalt gjennombrudd for norske forskere, som viser at det er mulig å bremse, og etter hvert kanskje forebygge diabetes type 1.

Som nyfødte er vi fysisk hjelpeløse sammenliknet med andre pattedyr. Heldigvis er hjernen vår rustet for å kompensere for dette.

Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling har publisert ny årsrapport om selvmord i spesialisthelsetjenestene. Rapportens hovedfokus er på selvmord under døgnopphold, med nye data for 2019 og 2020.

Monrad-Khrons legat for å fremme nevrologisk forskning gir en pris hvert år for fremragende nevrovitenskapelig forskning fortrinnsvis innen klinisk nevrologi. Årets pris på 50.000 kroner ble delt ut av Hanne Flinstad Harbo, leder for innstillingskomiteen og dekan ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. Prisutdelingen fant sted på Norsk nevrologisk forenings årsmøte «Nevrodagene», onsdag 15. mars.

European Innovation Councils Pathfinder Challenges-program har bevilget 4,95 millioner EUR til det internasjonale forskningskonsortiet "Supervised Morphogenesis in Gastroloids" (SUMO). Med bruk av gastruloidteknologi for dannelse av multivevs embryonale organoider, ønsker SUMO-konsortiet å løse utfordringer knyttet til fremstilling av realistiske organmodell-systemer.

Denne uken vedtok Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo å etablere Enhet for bærekraftig helse. Den tverrfaglige satsingen løfter fram utfordringer, diskusjoner og bærekraftige løsninger for global og lokal helse.

Rotterdam og Oslo, 28.11.2022 Å innføre kostbare, innovative helseteknologier er utfordrende for europeiske helsesystemer, og krever utvikling av modeller som sikrer en bærekraftig balanse mellom tilgang til kostnadseffektive teknologier, behov for å stimulere innovasjon og entreprenørskap, samt vurdering av de miljømessige konsekvensene. I forskningsprosjektet ASCERTAIN (Affordability and Sustainability improvements through new pricing, Cost-Effectiveness and ReimbursemenT models to Appraise iNnovative health technologies) vil en europeisk gruppe utvikle modeller som tar hensyn til disse perspektivene. – Vårt oppdrag er å gjøre kostbare medisiner og teknologier mer tilgjengelige i Europa. ASCERTAIN gir oss muligheten til å jobbe mot dette målet, sier Carin Uyl-de Groot, professor ved Erasmus School of Health Policy & Management, og prosjektkoordinator for ASCERTAIN. Modellene vil bli utviklet, testet og validert for tre bruksområder: Presisjonsmedisin innen kreft, celle- og genterapi,

Fredag 18. november lanserer WHO en rapport om teori og praksis i helsepolitikk. Med praktiske eksempler, blant annet fra Black Lives Matter-bevegelsen og ulike urfolk, viser rapporten at man kan lykkes med ny helsepolitikk når den tilpasses lokalt. Arbeidet med rapporten er ledet av forskere tilknyttet Universitetet i Oslo.

Noen får alvorlig infeksjon i øyet etter en øyeoperasjon. Risikoen for å bli blind er stor uten rask behandling. Nå kan en ny tilnærming til diagnostikk og behandling bidra til å redde synet.