UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Før trodde vi det kun rammet guttebarn, men nå vi at et stort antall jenter og kvinner har ADHD. Allikevel settes diagnosen tre ganger så hyppig hos gutter som hos jenter. Hvorfor er det slik?

– Mange er bekymret for skjermbruken på skolen, men vi ser faktisk at elevene ikke sitter så mye foran skjermer, forteller professor Lisbeth M. Brevik.

Selv om forskningsprosjektet Språksterk nærmer seg slutten, er det bare starten for barnehagene i Groruddalen. Takket være offentlige og private midler, kan Språksterk-modellen nå videreføres og tilbys til nye barnehager.

Det sier Ola Henningsen, som sammen med filmskaper Ragnhild Nøst Bergem får Jonasprisen 2024. De to hedres for arbeidet de gjør for å bryte ned fordommer og skape et varmere samfunn.

Tirsdag deles æresprisen Jonasprisen 2024 ut på Universitetet i Oslo, og pressen er velkommen til å delta.

Visste du at rundt en prosent av verdens befolkning stammer? Det er 80 millioner mennesker. Ylva (21) er en av dem. — Jeg kunne ikke se for meg at jeg skulle klare å gjøre de helt vanlige tingene som alle andre kom til å gjøre. Bare det å få barn, for eksempel. Hvordan kunne jeg få barn når jeg ikke klarte å snakke?

Mobbing er et økende problem i norsk skole, og en ny studie viser at det fortsatt er store utfordringer når det gjelder oppfølging av elever og klasser etter at skolene har klart å stoppe mobbingen. — Vi ser at tidligere forskning stort sett har fokusert på den utsatte elevens situasjon og ikke på systematiske tiltak rettet mot klasse- og skolemiljøet, sier Anna Lange Moi, artikkelforfatter og stipendiat i SpedAims.

Velkommen til åpent fagseminar i Domus Bibliotheca, Oslo sentrum, den 4. juni. Dette er for dere som skriver om unge voksne med lett utviklingshemming og deres skole- og arbeidsliv.

Tidligere statsminister Erna Solberg har dysleksi. — Diagnosen fikk jeg på 70-tallet hos Eikelund skole for evneveike, forteller hun i et ferskt intervju for Universitetet i Oslo.

Kristine Midtbø er 26 år gammel og har det som ofte kalles «ren dysleksi». I dag jobber hun som forsker i Sintef og har en mastergrad fra NTNU. — Det å være dyslektiker er på ingen måte en dans på roser. Det er veldig mye hardt arbeid, sier hun.

— Det var veldig tøft. De andre barna lo av meg, pekte på meg og utestengte meg. Jeg hadde ingen venner, og jeg følte meg helt alene i verden, forteller hun. Hør hele hennes historie i podkasten "Det virker!"

De samiske språkene er truet. Flere og flere elever forlater samisk opplæring og går over til undervisning på norsk. Dette vil norske forskere få en bedre forståelse av, slik at det er mulig å gjøre noe med. — Forskningen vår kan bidra til å styrke samisk språkopplæring ved å gi oss kunnskap om hva som hemmer og fremmer bruk av samisk, sier Kathrin Olsen, førsteamanuensis ved Nord universitet.

Ny rapport: Norske videregående-klasserom preges sterkt av utforskende arbeid, både lærerstyrt og elevdrevet. – Vi ser at den enkelte lærers undervisning har mer å si enn fagenes egenart, sier forskerne.

På grunn av en oppvekst preget av kaos, uro og kriminalitet, har ikke «Isak» fullført skolegangen sin. Dette prøver han å gjøre noe med, samtidig som han soner dommen sin i Oslo fengsel. Hør historien til "Isak" i siste episode av "Det virker!".

− Resultata viser ein stor tilbakegang i dei tre fagområda matematikk, lesing og naturfag, seier Fredrik Jensen, prosjektleiar for PISA i Noreg.

Stortinget har vedtatt ny opplæringslov som vil tre i kraft fra skolestart høsten 2024. En advokat og en forsker snakker om hva som er nytt, hva som er positivt og hva som er negativt med denne nye loven. I tillegg får vi opplæringslovens historie fortalt av stortingsrepresentant og tidligere kunnskapsminister Jan Tore Sanner.

Kari Nessa Nordtun åpner den årlige Skolelederdagen fredag denne uken, som i år markerer 20-årsjubileet for masterprogrammet i utdanningsledelse ved Universitetet i Oslo (UiO), landets første i sitt slag.

Dataprogrammer som kan dikte, skape tekster og kunst har på rekordtid blitt tilgjengelige for alle, også elever. Men hvordan skal lærere forholde seg til at kunstig intelligens brukes i klasserommet?

Forskning på små barns utvikling og læring har til nå ikke inkludert samiskspråklige barn. Det skal forskere ved fem norske universiteter gjøre noe med. Nå inviterer de alle samiskspråklige barn født i 2019 og 2020 til å delta i et stort forskningsprosjekt. — Forskningen i SpedAims Hjertespråk kan være med å styrke samiskspråklige barns pedagogiske tilbud, sier Lisbeth Eira, direktør i Avdeling for oppvekst og opplæring i Sametinget.

En rapport fra 2019 viser tydelige kjønnsforskjeller i det norske utdanningssystemet, og guttene kommer klart dårligst ut. Hva kommer det av at guttene gjør det så mye dårligere enn jentene på skolen? Og er dette egentlig et problem når menn allikevel tjener mest, eier mest og sitter i flere makt- og lederposisjoner?