Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO

– Det var jammen uventa, sa bonden, læraren og den engasjerte såfrøentusiasten Andrew McMillion då han tysdag blei overraska med PLANTEARVEN-prisen for 2025.

Det har vore store svingingar i jordbruksinntekta dei siste åra. Etter eit svært godt resultat i 2022, vart 2023 påverka av uver og sterk prisoppgang på viktige innsatsfaktorar. I 2024 vart det igjen eit godt kornår, og både mjølkekvote og mjølkepris auka. I gjennomsnitt vart jordbruksinntekta kr 500 300 per årsverk for bruka i driftsgranskingane. Det var ein auke på 37 prosent frå 2023, men likevel ikkje heilt på nivå med toppåret 2022. Det var bøndene på flatbygdene på Austlandet som fekk høgast jordbruksinntekt i 2024 med kr 583 600 per årsverk.

Treverk i sjøvann kan være et miljøvennlig alternativ til betong og stål. Under vann er det imidlertid mange organismer som vokser på treoverflaten, enkelte arter går også inn i trestrukturen og ødelegger den. I dag finnes det ingen trebehandlinger som er godkjent for bruk i sjøvann i Norge.

Den norske naturen er under press. Klimaendringer, endret arealbruk og opphør av tradisjonell drift gjør at mange naturtyper mister areal, kvalitet og artsmangfold. Artsdatabanken lanserte i dag en ny og mer detaljert rødliste for naturtyper, basert på vurderinger av 876 naturtyper fra hele landet. Over 40 prosent av dem vurderes som truet.

17. november blir en nasjonal klonbank lansert på NIBIO Landvik. Her skal sortsmangfoldet innen klonformerte grønnsaker og urter bli bevart for framtiden.

Avokadoen er vanlegvis forbunde med eit varmt, subtropisk klima. No har forskarar ved NIBIO Særheim klart å dyrke avokado også her i landet.

5. november 2025 åpner NIBIO på Ås en nasjonal klonbank for 160 unike potetsorter. Levende plantemateriale blir bevart, renset og gjort tilgjengelig – til nytte for forskning, foredling og bønder. Bevaring av genetiske ressurser har stor betydning for norsk matsikkerhet.

Dersom man ikke kan skryte av å være størst, kan man skryte av at man er best på å være minst. I Finnmark foregår verdens nordligste matproduksjon i fylket med minst jordbruksareal. Bortsett fra Oslo, er Finnmark det eneste fylket som har mindre enn 200 000 dekar jordbruksareal, nærmere bestemt 146 457 dekar.

Troms har mer jordbruksareal enn både Telemark, Agder og Finnmark og er dermed Norges fjerde minste jordbruksfylke. Her foregår verdens nordligste jordbruk. Utfordringene viser seg blant annet i at 37 % av jordbruksarealet kan være ute av drift. Troms har 757 jordbruksforetak og et gjennomsnittsbruk er på 500 dekar. Selv om fylket i all hovedsak produserer gras til drøvtyggere, er det også områder som har spesialisert seg på grønnsaker og potet av høy kvalitet. Noen kommuner utpeker seg spesielt.

Nordland har litt over 1700 jordbruksbedrifter. I snitt er et Nordlandsbruk på 430 dekar. Nordland har omtrent like mye jordbruksareal som Østfold, om lag 750 000 dekar. En viktig forskjell er at over 27 % av jordbruksarealet i Nordland kan være ute av drift mens det gjelder bare 5 % i Østfold. Likevel har Nordland flere aktive jordbrukskommuner. En av dem er Vestvågøy.

Visste du at Telemark er det eneste fylket i Sør-Norge med mindre enn 200 000 innbyggere. Fylket har også minst jordbruksareal av alle fylkene sør for Nordland. Bare 1,9 % av arealet i fylket blir brukt til matproduksjon. Men det er to kommuner i fylket som når høyt opp i den norske jordbruksstatistikken:

Agder er ikke bare ferieparadis, kystidyll og sjøfart. Agder-kommunene er også med på forsyne Norge med mat. Agder har litt over 1800 jordbruksbedrifter og en gjennomsnittsgård har omtrent 200 dekar jordbruksareal. Selv om fylket har nest minst jordbruksareal av fylkene i Sør-Norge, har fylket flere viktige jordbrukskommuner.

Langs Friisveien, nordøst i Ringebu kommune, ligger Hirkjølen demonstrasjonsområde – et levende laboratorium for forskning, undervisning og friluftsliv. 35-års jubileet markeres med nyoppussede naturstier for store og små.

I Noreg har me over fire hundre eplesortar, men berre eit fåtal er til sals i ulike hagesenter. Kvifor er det slik? Og korleis kan du gå fram om du ynskjer deg eit epletre av ein gamal eplesort som ikkje er i sal?

Skadeinsekt, "rotavêr" og kulde i blømingsperioden er nokre av utfordringane fruktprodusentane har stått ovanfor i årets sesong. Det har gitt seg utslag i lågare plomme- og morellavlingar, mens epleprodusentane ser ut til å få gode resultat.

Hva skjer når staten overlater ansvaret for naturen til kommunene? Under Arendalsuka utfordret fire forskere politikerne på lokaldemokrati og naturmangfold – svarene de fikk var sprikende.

Norge kan produsere dobbelt så mye frukt og grønt som i dag. Og visste du at norske tomatdyrkere er best i verden?

NIBIO har vært med på å utvikle en metode for å gjøre klimagasser som karbondioksid og karbonmonoksid om til grønn biometan – en fornybar energikilde. Ved hjelp av tynne lag med mikroorganismer, såkalte biofilmer, kan skadelige gasser bli til bærekraftig drivstoff.

På en graskledt høyde med utsikt over Mjøsa er to ivrige forskere opptatt med å granske vegetasjonen. Det er deilig sommervær og høysesong for feltarbeid i NIBIO.

Kveika ser kanskje ut som vanleg bakegjær, men ho er noko heilt for seg sjølv. Denne særnorske gjærsoppen, brukt i heimebrygging sidan før vikingtida, er ein unik kulturarv og den første mikroorganismen i Noreg med offisiell «genarvestatus».