Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO

Én av tre norske biearter står på rødlista. På Verdens biedag 20. mai lanserte NIBIO et nytt hefte som skal gi bedre kunnskap om pollinatorene våre og hvordan vi kan hjelpe dem.

Norge produserer bare 35-40 prosent av maten vi spiser, mens naboland som Finland og Tyskland ofte oppgir 70–80 prosent. Men er vi egentlig så mye dårligere? En ny rapport fra NIBIO viser at svaret ligger i hvordan tallene beregnes.

Natur og kultur er tett vevd saman i det norske jordbrukslandskapet. Kunnskap frå generasjonar før oss har forma både landskapet og naturmangfaldet vi ser i dag. Forskaren Bolette Bele har brukt eit heilt yrkesliv på å forstå denne samanhengen – og kva som står på spel når kunnskapen forsvinn.

Forsøk viser at selv moderat jordpakking reduserer plantevekst og avling i erter og åkerbønner. I tillegg svekkes forgrødeeffekten i hvete året etter.

Kveik frå Vestlandet er kjend for å gi særprega smak og aroma, og har vekt interesse langt utover landegrensene. No skal forskarar og bryggjarar finne ut kva som ligg bak eigenskapane – og korleis dei kan utnyttast i meir berekraftig ølbrygging.

En ny rapport viser at det ikke trenger å være et valg mellom klima og natur. Med mer nyanserte tiltak kan skogen bidra til begge deler.

Høsthvete kan gi høyere avling og andre kvaliteter enn vårhvete, men årets vinter har gitt store utslag i overvintringen. I noen områder har kornplantene klart seg godt, mens andre steder må bønder så på nytt.

Skadegjerarar truer norske avlingar, samtidig som viktige plantevernmiddel har forsvunne frå marknaden. Bønder manglar effektive alternativ. Det kan gi store avlingstap og svekke norsk matberedskap. Ein ny rapport frå NIBIO åtvarar om at løysingane kjem for seint.

En ny NIBIO-rapport viser at lønnsomheten i økologisk landbruk i Norge varierer betydelig mellom ulike produksjoner. Mens enkelte produsenter oppnår gode resultater, preges sektoren som helhet av usikkerhet knyttet til marked, regelverk og rammevilkår.

Potettørråte er ein av dei mest øydeleggjande plantesjukdomane i verda. I år er det 150 år sidan Anton de Bary knytte sjukdomen til organismen Phytophthora infestans. Samtidig gir ny forsking håp om betre forståing og meir effektive tiltak.

En ny rapport fra NIBIO viser at drøvtyggere spiller en avgjørende rolle i samspillet mellom norsk matproduksjon, naturverdier og økosystemer. Samtidig understrekes det at effektene avhenger av hvordan og hvor produksjonen foregår.

NIBIO har oppdatert sammensetningen av sine regionale robustfrøblandinger for pollinatorsoner. Nå anbefaler forskerne å redusere såmengden for å oppnå bedre blomstring og artsbalanse.

EU-prosjektet EUROSION skal etablere eit felles system for overvaking og modellering av jorderosjon i Europa. Målet er å gi betre kunnskap om omfang, utvikling og årsaker til jorderosjon, og dermed eit betre grunnlag for meir treffsikre tiltak i landbruket.

Ny forskning viser at nordnorsk grantømmer oppfyller kravene til konstruksjonsvirke. Det kan gi økt lokal verdiskaping i nord.

Skadedyr truer norsk dyrking av erter, åkerbønner og oljevekster – samtidig som tilgangen på kjemiske plantevernmidler blir stadig mindre. Nå må bøndene ta i bruk nye metoder for å beskytte avlingene.

Gode avlingar og stabil etterspurnad aukar risikoen for overproduksjon av fôrkorn i Noreg. Nye analysar viser at endringar i kosthald kan forsterke problemet.

Voss Fellesbryggeri går i spissen for eit nytt forskings- og innovasjonsprosjekt som skal finne ut kva som eigentleg gir kveik den unike smaken – og korleis han kan brukast til å utvikle betre og meir berekraftig ølbrygging.

I dag legg budsjettnemda for jordbruket fram grunnlagstal for jordbruksoppgjeret for 79. gong. Årets tal syner store avvik frå i fjor.

Dyrket myr regnes som en vesentlig kilde til klimagassutslipp i Norges rapportering til FNs klimakonvensjon. En ny studie viser imidlertid at dagens beregningsmetode kan overvurdere CO₂‑utslippene, særlig i områder med relativt høy grunnvannstand.

For at det skal lønne seg å dyrke haustkveite til mat, må bønder oppnå matkvalitet i minst tre av fem år. Samtidig er det store regionale forskjellar i kor lett det er å lukkast.