Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO

En ny rapport fra NIBIO viser at drøvtyggere spiller en avgjørende rolle i samspillet mellom norsk matproduksjon, naturverdier og økosystemer. Samtidig understrekes det at effektene avhenger av hvordan og hvor produksjonen foregår.

NIBIO har oppdatert sammensetningen av sine regionale robustfrøblandinger for pollinatorsoner. Nå anbefaler forskerne å redusere såmengden for å oppnå bedre blomstring og artsbalanse.

EU-prosjektet EUROSION skal etablere eit felles system for overvaking og modellering av jorderosjon i Europa. Målet er å gi betre kunnskap om omfang, utvikling og årsaker til jorderosjon, og dermed eit betre grunnlag for meir treffsikre tiltak i landbruket.

Ny forskning viser at nordnorsk grantømmer oppfyller kravene til konstruksjonsvirke. Det kan gi økt lokal verdiskaping i nord.

Skadedyr truer norsk dyrking av erter, åkerbønner og oljevekster – samtidig som tilgangen på kjemiske plantevernmidler blir stadig mindre. Nå må bøndene ta i bruk nye metoder for å beskytte avlingene.

Gode avlingar og stabil etterspurnad aukar risikoen for overproduksjon av fôrkorn i Noreg. Nye analysar viser at endringar i kosthald kan forsterke problemet.

Voss Fellesbryggeri går i spissen for eit nytt forskings- og innovasjonsprosjekt som skal finne ut kva som eigentleg gir kveik den unike smaken – og korleis han kan brukast til å utvikle betre og meir berekraftig ølbrygging.

I dag legg budsjettnemda for jordbruket fram grunnlagstal for jordbruksoppgjeret for 79. gong. Årets tal syner store avvik frå i fjor.

Dyrket myr regnes som en vesentlig kilde til klimagassutslipp i Norges rapportering til FNs klimakonvensjon. En ny studie viser imidlertid at dagens beregningsmetode kan overvurdere CO₂‑utslippene, særlig i områder med relativt høy grunnvannstand.

For at det skal lønne seg å dyrke haustkveite til mat, må bønder oppnå matkvalitet i minst tre av fem år. Samtidig er det store regionale forskjellar i kor lett det er å lukkast.

I et treårig prosjekt har forskere ved NIBIO testet hvordan biokull påvirker potetavlinger og jordkvalitet under norske forhold. Resultatene viser at biokull i liten grad øker avlingene, men at det kan ha andre fordeler.

Det nye forskningsprosjektet TechGraze skal teste hvordan virtuelle gjerder og fjernmåling med droner kan gi bedre utnyttelse av norske beiteområder. Målet er å styrke både matsikkerhet, dyrevelferd og biologisk mangfold.

Produksjon av norsk løk av god kvalitet krever riktig dyrking, skånsom håndtering og gode lagringsforhold gjennom hele verdikjeden. Det nye løkleksikonet fra NIBIO oppsummerer kunnskapen du trenger for å lykkes som løkdyrker.

Trass i høgare tilskot og stor etterspurnad, aukar ikkje norsk kveiteproduksjon nemneverdig. Nye analysar frå NIBIO viser at hovudårsaka er enkel: Kveite gir ikkje betre økonomi enn bygg – men inneber større risiko for bonden.

En ekstrem tørke i 2019 har ført til store og langvarige endringer i en savanne i Yunnan-provinsen i Sørvest‑Kina. I en ny studie har forskere dokumentert hvordan tapet av busker har fått konsekvenser – både for vegetasjonen og savannens evne til å håndtere varme.

NIBIO og NMBU skal lede det nye forskningssenteret INLAND, som skal utvikle kunnskap og verktøy for en mer bærekraftig og rettferdig areal- og naturbruk.

Til hausten lyser EU-prosjektet WoodStock ut støtte til innovative løysingar for trebasert bygging. Utlysinga rettar seg mot små og mellomstore verksemder i Europa og skal bidra til meir sirkulær bruk av tre og betre utnytting av underbrukte treressursar.

Tre brukes i økende grad i moderne bygg, også i større konstruksjoner med flere etasjer. Samtidig finnes det få automatiserte metoder for å overvåke hvordan brannbeskyttelse og materialkvalitet endres over tid. I prosjektet SenseWood skal forskere bruke avansert bildeteknologi for å følge tilstanden til trefasader og forutsi vedlikeholdsbehov.

Brukarar av karttenesta Gårdskart har sagt meininga si. No har tenesta fått fleire nye funksjonar. Mellom nyheitene er adressesøk, delbare kartlenkjer og høve til å lagra fleire eigedommar samstundes.

Stadig fleire planteskadegjerarar blir motstandsdyktige mot plantevernmiddel. Når fleire plantevernmiddel i tillegg forsvinn frå marknaden, skaper det ei utfordrande situasjon for norsk landbruk.