Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO

Trass i høgare tilskot og stor etterspurnad, aukar ikkje norsk kveiteproduksjon nemneverdig. Nye analysar frå NIBIO viser at hovudårsaka er enkel: Kveite gir ikkje betre økonomi enn bygg – men inneber større risiko for bonden.

En ekstrem tørke i 2019 har ført til store og langvarige endringer i en savanne i Yunnan-provinsen i Sørvest‑Kina. I en ny studie har forskere dokumentert hvordan tapet av busker har fått konsekvenser – både for vegetasjonen og savannens evne til å håndtere varme.

NIBIO og NMBU skal lede det nye forskningssenteret INLAND, som skal utvikle kunnskap og verktøy for en mer bærekraftig og rettferdig areal- og naturbruk.

Til hausten lyser EU-prosjektet WoodStock ut støtte til innovative løysingar for trebasert bygging. Utlysinga rettar seg mot små og mellomstore verksemder i Europa og skal bidra til meir sirkulær bruk av tre og betre utnytting av underbrukte treressursar.

Tre brukes i økende grad i moderne bygg, også i større konstruksjoner med flere etasjer. Samtidig finnes det få automatiserte metoder for å overvåke hvordan brannbeskyttelse og materialkvalitet endres over tid. I prosjektet SenseWood skal forskere bruke avansert bildeteknologi for å følge tilstanden til trefasader og forutsi vedlikeholdsbehov.

Brukarar av karttenesta Gårdskart har sagt meininga si. No har tenesta fått fleire nye funksjonar. Mellom nyheitene er adressesøk, delbare kartlenkjer og høve til å lagra fleire eigedommar samstundes.

Stadig fleire planteskadegjerarar blir motstandsdyktige mot plantevernmiddel. Når fleire plantevernmiddel i tillegg forsvinn frå marknaden, skaper det ei utfordrande situasjon for norsk landbruk.

En ny undersøkelse fra NIBIO viser at færre bønder driver med utmarksbeiting og setring i Valdres, Nord-Østerdal og Røros. Samtidig peker bøndene selv på konkrete tiltak som kan snu utviklingen.

Antall jordbruksbedrifter i Norge er nesten halvert siden 1999. Samtidig blir brukene større og mer spesialiserte. Det viser den årlige publikasjonen «Utsyn over norsk landbruk».

Fra nyttår ble det forbudt å åpne nye torvuttak i Norge. Hensikten er å redusere presset på myrene våre, men på sikt kan forbudet skape store problemer for norsk grønnsakproduksjon.

Flom, tørke og tap av jord og næringsstoffer er velkjente utfordringer i jordbruksområder – og klimaendringene forsterker dem. I EU-prosjektet OPTAIN har forskere, forvaltning og bønder fra flere land samarbeidet om å finne ut hvordan små, naturbaserte tiltak kan redusere tap av jord og næringsstoffer, holde tilbake vann og dempe flom, avrenning og erosjon.

Hvordan påvirker beitedyr klimaet? En ny rapport fra NIBIO gir en samlet gjennomgang av utslipp, karbonopptak og arealeffekter knyttet til beiting i Norge. Konklusjonen er at klimaeffektene er mer sammensatte enn ofte framstilt – og at bevaring av eksisterende beiter er viktigere enn å rydde nye.

Solbær har fortsatt en naturlig plass i mange norske hager. En ny rapport viser at bærene inneholder flere interessante næringsstoffer – samtidig som strenge regler begrenser hva man kan si om helseeffekter.

Skogvolumet i Norge har nå passert én milliard kubikkmeter. Samtidig viser nye analyser at det i enkelte regioner hogges mer enn det vokser til. Dette markerer et brudd med over hundre års utvikling, der tilveksten har vært høyere enn avvirkningen.

Beste tida for skjering av epletre er no! Å skjera frukttre er ein kunst som berre få meistrar fullt ut, men det finst nokre enkle prinsipp som alle kan læra seg.

Et nytt nasjonalt overvåkingsprogram gir for første gang arealrepresentativ kunnskap om semi-naturlig eng i Norge. Resultatene viser at naturtypen dekker større arealer enn tidligere kartlagt, men at flertallet av engene er i ferd med å gro igjen.

Ein Chardonnay frå Hardanger eller ein Riesling frå Telemark? Nordlege og kalde vinregionar er ikkje lenger ein kuriositet, men ein del av ein global trend der klimaendringar, nye druesortar og ny kunnskap er med på å forme framtidas vin. Også Noreg har potensial til å bli ein del av denne utviklinga.

Kommunar og fylke har etterlyst brukarvenlege kartløysingar som syner konsekvensane av arealbruk og utbygging for klima og natur. For å møte dette behovet har NIBIO og fleire samarbeidspartnarar utvikla fem verktøy som gjer det enklare å vite kva vi har – og kva vi kan miste.

Samisk kultur er mest kjent for reindrifta. Men visste du at også jordbruket har vært en viktig del av samisk kultur helt siden 1300-tallet? Siden da har det vært en levevei og kulturbærer som gir grunnlag for å bevare samiske tradisjoner, identitet og språk.

Elgen i Sør-Skandinavia har blitt lettere og mindre produktiv de siste tiårene. Noen steder er det snakk om dramatiske fall i elgkondisjonen. Klima, skogbruk, parasitter, naturinngrep, og mangel på storokser har alle vært trukket fram som forklaringer, men en ny og omfattende studie fra NIBIO viser at tilgangen på mat uansett er grunnleggende viktig.