Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO

Forskere ved NIBIO har gjort lovende fremskritt i arbeidet med å utvikle poteter som er mer motstandsdyktige mot tørråte. Selv en liten reduksjon i sykdomspress kan redusere behovet for sprøytemidler, gi bedre avlinger og bedre økonomi.

EU gir grønt lys for enklere bruk av genredigering i matplanter. Det åpner for at også Norge kan dyrke genredigerte planter med bedre sykdomsresistens.

Denne våren arrangerer NIBIO en serie frokostseminar med aktuelle temaer som engasjerer og skaper debatt. Med dyktige fagfolk får du innsikt i kunnskapsgrunnlaget, konfliktene og løsningene – med kaffe i koppen og fakta på bordet.

Kva om det hadde vore mogleg å hauste norske grønsaker to gonger per sesong? Eller å dyrke litt meir varmekrevjande vekstar på friland? Forskarar ved NIBIO ønsker å gjere dette mogleg ved å ta i bruk restvarme frå industrien.

Et toårig feltforsøk ved verdens nordligste dyrkede myrområde i Pasvik i Finnmark viser at klimagassutslipp kan reduseres betydelig ved å heve og holde vannspeilet til 25–50 centimeter under jordoverflaten.

Hvert år legges det mellom 1600 og 2200 dekar ferdigplen i Norge. Økt bruk har reist spørsmål om produksjonen fører til tap av matjord. NIBIO har nylig dokumentert hvor mye jord som faktisk fjernes ved skjæring av ferdigplen – og hva produsentene kan gjøre for å redusere tapet.

Varmere somre gir bedre vekstvilkår for både grønnsaker og skadedyr i Norge. Nå undersøker NIBIO om naturens egne fiender kan erstatte noen av de kjemiske plantevernmidlene.

Trønderske mjølkebønder har spurt økonomar i NIBIO kvifor dei har lågare årsverksinntekt enn kollegaar i aust og sør-vest. No har dei fått svar.

Regionale miljøtilskudd gir god måloppnåelse for miljøtiltak i jordbruket, og den regionale forvaltningsmodellen fungerer etter hensikten. Samtidig er ordningen kompleks og ressurskrevende. Det viser en ny evaluering NIBIO har gjennomført på oppdrag fra avtalepartene i jordbruksoppgjøret 2024.

Den nye kalkulatoren viser klimagassutslipp knyttet til konkrete utbyggingsplaner. Det er gode nyheter for både kommuner, klima og norsk natur.

Nye tall fra NIBIOs 3Q-program viser at den samlede bestanden av kulturlandskapsfugler er redusert med om lag 25 prosent siden årtusenskiftet. Utviklingen understreker behovet for målrettede tiltak for å bevare et variert og fuglevennlig jordbrukslandskap.

Null utslipp, bedre fiskehelse og nye verdikjeder basert på slam. Et nytt forskningssamarbeid mellom NIBIO og Multigen Akva kan legge grunnlaget for en mer sirkulær oppdrettsnæring. – På sikt kan selve fisken bli et biprodukt, sier seniorrådgiver i NIBIO, Gjermund Bahr.

De siste årene har NIBIO drevet systematisk overvåking av brunbjørnbestanden i Karasjok kommune. Ved hjelp av hårfeller og viltkamera ble det totalt påvist 16 ulike bjørner i 2025.

20. januar 2026 lanseres en Nasjonal klonbank for frukt og bær ved Njøs frukt- og bærsenter på Leikanger. Klonbanken får hovedansvaret for bevaring av sortsmangfold innen klonformerte arter som eple, pære, plomme og kirsebær.

Hva om hesten selv kunne fortelle oss hva den foretrekker – om dekken, trening eller utstyr? I forskningsprosjektet HorseVoice lærer hester å kommunisere ved hjelp av symboler. Målet er bedre hestevelferd og mer bevisste eiere.

Kven har vel ikkje høyrt om skikken med å kysse under mistelteinen i desember? Den eviggrøne mistelteinen er knytt til jul, kjærleik og gamal folketru. I Noreg var ho lenge sjeldan og vart freda i 1956. No spreier planten seg i takt med eit varmare klima – og skapar hovudbry for mange hageeigarar.

Dronar er allereie eit viktig hjelpemiddel i den moderne reindrifta. No testar forskarane korleis dronar og kunstig intelligens kan forenkle arbeidet med reinteljing.

– Det var jammen uventa, sa bonden, læraren og den engasjerte såfrøentusiasten Andrew McMillion då han tysdag blei overraska med PLANTEARVEN-prisen for 2025.

Det har vore store svingingar i jordbruksinntekta dei siste åra. Etter eit svært godt resultat i 2022, vart 2023 påverka av uver og sterk prisoppgang på viktige innsatsfaktorar. I 2024 vart det igjen eit godt kornår, og både mjølkekvote og mjølkepris auka. I gjennomsnitt vart jordbruksinntekta kr 500 300 per årsverk for bruka i driftsgranskingane. Det var ein auke på 37 prosent frå 2023, men likevel ikkje heilt på nivå med toppåret 2022. Det var bøndene på flatbygdene på Austlandet som fekk høgast jordbruksinntekt i 2024 med kr 583 600 per årsverk.

Treverk i sjøvann kan være et miljøvennlig alternativ til betong og stål. Under vann er det imidlertid mange organismer som vokser på treoverflaten, enkelte arter går også inn i trestrukturen og ødelegger den. I dag finnes det ingen trebehandlinger som er godkjent for bruk i sjøvann i Norge.