Norsk institutt for naturforskning - NINA

Ferdsel ut fra hytter forstyrrer villreinen kraftig i områder hvor den allerede er hardt belastet. Å unngå nye hyttefelt i de mest sårbare områdene er ett av tiltakene som anbefales for å skåne reinen.

Naturregnskap satt i system kan supplere konsekvensutredninger for å bedre beslutningsgrunnlaget i alle faser av et utbyggingsprosjekt. Metoden er godt egnet til å vise effekten av avbøtende tiltak.

En ny studie fra NINA har dokumentert det mange antar; når antall jerver i et område går opp, så øker også tapene av lam i beitelagene i området. Hiuttak av voksen jerv reduserte tapene de første ett til to årene etterpå, mens lisensjakt ikke hadde en slik effekt lokalt.

NINA blitt en stor bedrift, det krever en sterkere organisering og flere lederressurser. Vi er derfor opprettet fire nye forskningsdirektørstillinger som skal lede hvert sitt overordnete område med ulik geografisk tilhørighet.

Norge, Sverige og Finland styrker samarbeidet over landegrensene for å redde fjellreven. Nytt er at svenskene skal samle DNA fra fjellrev med samme metode som i Norge.

Hvert år dør mange rådyrkalver under slåtten, men hva slags effekt har det å flytte dem? I sommer merkes opp til 30 rådyrkalver med GPS-sendere, for å undersøke hva som skjer med kalvene etter de er flyttet ut av enga.

For første gang har NINA-forskere fått opptak en fjellrev som føder. Nå kan både de og du følge valpene direkte via webkamera fra avlsstasjonen for fjellrev.

Etter mange år med vekst, har det de siste to årene blitt påvist færre ulver i Norge. Bestanden er likevel på eller rett i overkant av bestandsmålet for andre året på rad.

Nytt verktøy bruker dyreplankton til å fortelle om mengden næringsstoffer i vannet.

Mengden av insekter har gått ned i Norge de siste fire årene. Været ser ut til å påvirke insektene, som foretrekker kalde og snørike vintre.

Med kun én uke igjen av vinterens registreringssesong på ulv var det påvist 72-78 ulver i landet, hvorav 41-45 helnorske ulver. Det var dokumentert sju ulvekull, mens det gjenstår å avklare status i det helnorske Mangenreviret, melder Rovdata.

I 2023 ble det påvist 178 bjørner i Norge, som er tre flere enn året før. Antall bjørnekull er estimert til 9,6 kull, som er på samme nivå som i 2022. Bestanden er fortsatt under det nasjonale bestandsmålet på 13 årlige kull, som Stortinget har bestemt.

Hvis du ser jervespor og finner jervebæsj i påska, så plukk gjerne med en liten bit av bæsjen med en ren plastpose og lever prøven til Statens naturoppsyn (SNO) lokalt, oppfordrer Rovdata.

Påska nærmer seg, og for mange betyr det friluftsliv på fjellet. Husk å ta hensyn til villreinen, hvis du ferdes i deres rike.

Villsvin liker å rote i jorda etter trøfler. Har arten et kosthold som gjør at den slår rot i Norge?

Da Arnstein Staverløkk i NINA sjekket insektfella fra Drangedal i Telemark fant han to nye arter som verden ikke har sett før. De trengte derfor et navn og valget falt på «Staverlokki» og «Sannes».

Folk på bygda og i byene er mer enige om store rovdyr enn vi får inntrykk av gjennom den offentlige debatten. En fersk undersøkelse viser at samtlige av de fire store rovdyrene fortsatt er godt likt av den norske befolkningen.

Radarer som brukes til å melde vær og vind gir også verdifull innsikt i hvilke ruter trekkfuglene bruker. For første gang skal verktøyet brukes for å kartlegge fugletrekk i Norge.

Fem fjellrever med gener fra andre delbestander er satt ut på Hardangervidda. Målet er at fjellreven skal bli friskere og bestanden mer levedyktig.

Gjennom 30 år har studiene på Vega gitt oss mye kunnskap som er relevant for hjorteviltforvaltningen. De viktigste funnene er nå oppsummert og publisert i en egen rapport.