Norsk institutt for naturforskning - NINA

Genbanker blir viktigere enn noen gang for å bevare mangfoldet i villaksens gener. Å fryse ned melke er den mest effektive metoden, slår ekspertgruppe fast.

Redusert omfang av flatehogst kan være bra for naturmangfoldet, men alternativene kan også føre til at naturskog som ellers hadde fått stå urørt vil hogges, viser ny rapport.

Ny forskning gir bedre oversikt over hvor mye tamrein en bjørn faktisk spiser, og hvilke bjørner som gjør skade. Kunnskapen gjør det mulig å beregne erstatningen for drepte tamrein mer presist.

I fjor ble det påvist 191 brunbjørner i Norge. Dette er det høyeste antallet påvist siden den landsdekkende DNA-overvåkingen startet i 2009. Estimatet på antall binner med årsunger øker også, men bestanden er under den nasjonale bestandsmålsettingen på 13 årlige bjørnekull.

Siden 2007 har nøyaktig 200 norske havørnunger fått et nytt hjem i Irland. Til sommeren sendes siste ungekull over til den grønne øya, det markerer slutten på gjeninnføringen.

Smittsomme sykdommer kan skape uforutsette problemer for fjellreven. Nå har forskere kartlagt virus, bakterier og parasitter som utgjør en trussel mot bestandene i Fennoskandia.

Midt i Oslo sentrum dukket fremmede, dansende insekter opp. Trolig har de haiket med et juletre fra Danmark.

Bymåker sprer smitte, stjeler og bråker. Er det fakta eller bare myter? Her får du svarene.

I flere områder i Østmarka nasjonalpark og friluftslivsområde vil aktiv naturrestaurering kunne øke naturmangfoldet og verneverdiene.

Forskere vil undersøke hva som er bærekraftig høstingsnivå for lirype og skogsfugl gjennom eksperimentelle studier. Resultatene vil være sentrale for framtidas hønsefuglforvaltning.

Treningsappen Strava gir innblikk i hvordan flatehogst påvirker nordmenns friluftsaktiviteter. Det åpner opp for spørsmål rundt skogens verdi.

Hvert 20. minutt kan NINA-forsker Neri Horntvedt Thorsen se hvor de GPS-merkede rådyrene befinner seg i landskapet. Det gjør det enklere å kartlegge hvordan rådyr kan krysse veien uten å bli påkjørt.

Villreinen bruker ikke lenger kalvingsområdene rundt DNT-hytta Pyttbua. Skal DNT oppgradere hytta, eller bør turismen i området begrenses? NINA har simulert konsekvensene.

Hvor tar fjellrevene veien etter at de er satt ut i det fri? For første gang er valper satt ut fra Avlsprogrammet for fjellrev utstyrt med GPS. Dataene blir nyttige i arbeidet med å redde den sterkt truete arten i Norge, Sverige og Finland.

Jervetispene parrer seg i mai-juli, men utviklingen av fosteret starter ikke før rundt vintersolverv. Ny forskning viser at 90 prosent av valpene blir født mellom 5. februar og 11. mars, med et gjennomsnitt på den 23. februar.

Flere viltkamera som tilhører Norsk institutt for naturforskning (NINA) fanget i fjor opp ei gaupe som mangler nedre del av høyre frambein. Utrolig nok ser den ut til å klare seg godt.

Innavlen blant fjellrevene må reduseres for at den sterkt truete arten skal bli i stand til å stå på egne bein i Norge. I vinter settes 29 valper ut på Hardangervidda og i Sylan for å bidra med nye gener i bestandene.

En ny, stor internasjonal studie viser at genetisk mangfold går tapt over hele verden, men studien gir også håp. En suksesshistorie som trekkes fram er redningsaksjonen for å bevare fjellrev i Skandinavia.

Elgen er snar til å ta i bruk nye viltpassasjer. Forskning viser at skogens konge foretrekker å gå på ei bru over veien, istedenfor i tunnel under.

Mange turister vil på tur i norsk natur. En undersøkelse av ordningen med Nasjonale turiststier viser at det er mulig å håndtere store besøksmengder med god tilrettelegging.