Norsk institutt for naturforskning - NINA

Livet leker i avlsstasjonen for fjellrev på Sæterfjellet i sommer. Etter to magre år fikk seks av sju par totalt 34 valper, og to av de nybakte foreldrene har en spesiell historie.

Hva skal til for å rekruttere nok gytelaks til Lærdalselva igjen? I en fersk rapport foreslår en bredt sammensatt gruppe av forskere en rekke tiltak.

Rask og kostnadseffektiv kartlegging av naturmangfold har vært usynlig, men rett foran nesa vår hele tiden.

Årets første kull med fjellrevvalper er registrert på Saltfjellet. Du kan følge registreringen av valpekull rundt i landet fortløpende på NINA sine nettsider.

Bilder tatt av droner og analysert ved hjelp av kunstig intelligens kan gjøre fremtidens telling av rein både billigere og mer effektiv.

Flere tiår med forskning på lirype gir oss innsikt i hvordan en varmere og tidligere vår påvirker hekkesuksessen til lirypa.

Data fra den DNA-baserte overvåkingen av jerv viser at mange individer etablerer seg i relativt kort avstand fra oppvekstområdet, men begge kjønn kan spre seg over store områder.

Ferdsel ut fra hytter forstyrrer villreinen kraftig i områder hvor den allerede er hardt belastet. Å unngå nye hyttefelt i de mest sårbare områdene er ett av tiltakene som anbefales for å skåne reinen.

Naturregnskap satt i system kan supplere konsekvensutredninger for å bedre beslutningsgrunnlaget i alle faser av et utbyggingsprosjekt. Metoden er godt egnet til å vise effekten av avbøtende tiltak.

En ny studie fra NINA har dokumentert det mange antar; når antall jerver i et område går opp, så øker også tapene av lam i beitelagene i området. Hiuttak av voksen jerv reduserte tapene de første ett til to årene etterpå, mens lisensjakt ikke hadde en slik effekt lokalt.

NINA blitt en stor bedrift, det krever en sterkere organisering og flere lederressurser. Vi er derfor opprettet fire nye forskningsdirektørstillinger som skal lede hvert sitt overordnete område med ulik geografisk tilhørighet.

Norge, Sverige og Finland styrker samarbeidet over landegrensene for å redde fjellreven. Nytt er at svenskene skal samle DNA fra fjellrev med samme metode som i Norge.

Hvert år dør mange rådyrkalver under slåtten, men hva slags effekt har det å flytte dem? I sommer merkes opp til 30 rådyrkalver med GPS-sendere, for å undersøke hva som skjer med kalvene etter de er flyttet ut av enga.

For første gang har NINA-forskere fått opptak en fjellrev som føder. Nå kan både de og du følge valpene direkte via webkamera fra avlsstasjonen for fjellrev.

Etter mange år med vekst, har det de siste to årene blitt påvist færre ulver i Norge. Bestanden er likevel på eller rett i overkant av bestandsmålet for andre året på rad.

Nytt verktøy bruker dyreplankton til å fortelle om mengden næringsstoffer i vannet.

Mengden av insekter har gått ned i Norge de siste fire årene. Været ser ut til å påvirke insektene, som foretrekker kalde og snørike vintre.

Med kun én uke igjen av vinterens registreringssesong på ulv var det påvist 72-78 ulver i landet, hvorav 41-45 helnorske ulver. Det var dokumentert sju ulvekull, mens det gjenstår å avklare status i det helnorske Mangenreviret, melder Rovdata.

I 2023 ble det påvist 178 bjørner i Norge, som er tre flere enn året før. Antall bjørnekull er estimert til 9,6 kull, som er på samme nivå som i 2022. Bestanden er fortsatt under det nasjonale bestandsmålet på 13 årlige kull, som Stortinget har bestemt.

Hvis du ser jervespor og finner jervebæsj i påska, så plukk gjerne med en liten bit av bæsjen med en ren plastpose og lever prøven til Statens naturoppsyn (SNO) lokalt, oppfordrer Rovdata.