Kifinfo

– Det handler om at jeg ikke har sett forskere med minoritetsbakgrunn i media i oppveksten. Jeg har heller ingen i mitt sosiale nettverk som jobber i akademia, sier den ferske stipendiaten Usma Ahmed ved OsloMet.

God ledelse i Norge er ikke nødvendigvis god ledelse i utlandet. Eller for internasjonale ansatte, mener Annelise Ly, førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole.

Innvandrere bruker lengre tid på å fullføre en grad i høyere utdanning enn den øvrige befolkningen, viser ny statistikk. Fafo-forsker Jon Horgen Friberg mener tallene må ses som en del av et større bilde.

Diskrimineringsnemnda fattet vedtak i over 600 saker i 2023 og 2024. Studenter og ansatte innen høyere utdanning og forskning meldte bare inn 16 saker om diskriminering eller trakassering ut fra etnisitet eller kjønn. Og bare én gikk gjennom.

Alle de nordiske interesseorganisasjonene for universiteter og høgskoler mener lærestedene selv har hovedansvaret. Våre nordiske naboland har imidlertid egne rammeverk og ekspertgrupper som legger føringer for arbeidet. Det mangler Norge.

Foreldrenes utdanning og klasse er fremdeles det som påvirker unges utdanningsvalg mest. Det kommer frem i et nytt notat om mangfold og ulikhet i høyere utdanning.

Rasisme og diskriminering skaper uhelse, mener ansatte og studenter på Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Nå tar de grep for å forebygge diskriminering.

Den massive utbyggingen av lokale høyskoler på 60-, 70- og 80-tallet hadde ingen effekt på om kvinner og arbeiderklasseungdom begynte å studere, viser ny doktorgrad.

Tre nye likestillingsprosjekter skal bidra til å rekruttere, inkludere og fremme mangfold i forskning.

Mens én høgskole har en stor overvekt kvinnelige forskere, har en annen overvekt av mannlige. Nå har tre høgskoler fått midler til å rette opp i skjevheten.

På samme måte som grønnvasking, risikerer man at likestillingstiltak ender opp med å bli noe man skal krysse av i sjekklista – og det er ikke målet, mener Veronica Ski-Berg.

Det er fremdeles noen som rister på hodet av begrepet mangfoldsledelse. En vanlig innvending er: Er det ikke bare å behandle alle ansatte på en likeverdig måte?

Kunnskapsdepartementet har de siste årene løftet fram likestilling, mangfold og arbeid mot trakassering i tildelingsbrevet til universiteter og høgskoler. Men i 2024 er likestilling ikke tatt med.

Regjeringa foreslår å kutte tilleggspoeng for opptak til høgare utdanning. – Det er eit problem at for mange søkjarar til høgare utdanning bruker for lang tid før dei byrjar med utdanninga, sa forskings- og høgare utdanningsministeren.

– Ja, det er flere forskere som har foreldre med høyere utdanning. Men man må ikke være født inn i akademia for å lykkes der, sier Silje Fekjær, prorektor ved OsloMet.

– Mangfoldsledelse handler ikke bare om minoriteters behov, men også om de andre ansatte som kan ha behov for tilrettelegging når livet butter imot eller endrer seg, sier professor Gro Mjeldheim Sandal.

Kallelse, det å ansette noen i akademia uten å utlyse stillingen offisielt, er en omstridt praksis. Allikevel blir det brukt – med både bedre og dårligere kjønnsbalanse som resultat.

For første gang kommer regjeringen med en nasjonal strategi for likestilling.

Mens kvinner deltar aktivt i det praktiske arbeidet i organisasjonen, sniker menn seg unna.

EU-prosjektet GENDERACTIONplus inviterer til konferanse om likestilling i februar. Hvorfor er denne konferansen viktig for norske forskningsinstitusjoner?