Sjømatbedriftene

To norske havbruksselskaper melder seg på i kampen om de første tillatelsene til havbruk til havs. Målet er å bli blant de første aktørene som etablerer kommersiell produksjon av laks til havs. Dersom regjeringen legger til rette for nok areal, slik at de som har planene klare i dag kommer i gang, vil det kunne utløse investeringer på mellom 75 og 100 milliarder kroner.

Sjømatbedriftene advarer mot å erstatte dagens selskaps-MTB med et system for omsettelige lusekvoter. Organisasjonen mener forslaget representerer et grunnleggende skifte i norsk havbruksforvaltning som kan føre til økt konsolidering, mindre lokalt eierskap og svakere investeringsevne i kystsamfunn over hele landet. Samtidig mener Sjømatbedriftene at det faglige grunnlaget for en så omfattende omlegging fortsatt er for svakt.

Sjømatbedriftene og Bremnes Seashore støtter Høyres forslag om å stanse det varslede nedtrekket i produksjonsområde 3 på Vestlandet. De mener havbrukspolitikken i større grad må belønne dokumenterte miljøforbedringer og investeringer i ny teknologi, fremfor nye automatiske kapasitetskutt.

Sjømatbedriftene støtter forslaget fra ordførerne i Øksnes og Nærøysund, Elisabeth Sørdahl og Amund Hellesø, om å stanse muligheten for å eksportere fisk fanget gjennom turistfiske.

Sjømatbedriftene krever at regjeringen og Stortinget endrer regelverket for ferge- og hurtigbåtkontrakter langs kysten. I dag kan både fylkeskommuner og operatører komme økonomisk bedre ut av kansellerte avganger, mens innbyggere og næringsliv blir sittende igjen med regningen. Det er uholdbart og må få konsekvenser, mener organisasjonen.

Sjømatbedriftene er positive til at regjeringen styrker arbeidet mot fiskerikriminalitet og vil øke sjømatkonsumet i Norge. Samtidig mener organisasjonen at statsbudsjettet for 2027 mangler konkrete tiltak som reduserer byråkrati, styrker konkurransekraften og bidrar til økt etterspørsel etter sjømat.

Sjømatbedriftene mener regjeringen leverer økonomisk stabilitet i sitt forslag til statsbudsjett, men svikter eksportindustrien ved å unnlate å styrke næringslivets konkurransekraft i en tid med økende internasjonal konkurranse.

Sjømatbedriftene reagerer kraftig på at regjeringen ikke følger opp Stortingets klare anmodning om å avvikle Prisrådet for havbruk (Normprisrådet). Resultatet er fortsatt usikkerhet om rammevilkårene for en av Norges viktigste eksportnæringer.

Sjømatbedriftene ber regjeringen bruke statsbudsjettet til å fjerne matmomsen på sjømat. Det vil gi lavere matpriser, økt valgfrihet for forbrukerne og bidra til at flere følger helsemyndighetenes kostholdsråd.

Skal knappe kraftressurser gå til datasentre eller matproduksjon? Sjømatbedriftene mener valget bør være enkelt. Sjømatbedriftene forventer at regjeringen kommer med en energipakke som skal sikre kraft til industri som produserer mat, skaper arbeidsplasser og styrker norsk beredskap i forslaget til Statsbudsjett for 2027.

Sjømatbedriftene ber regjeringen og Stortinget gjøre dagens verdsettelsesmodell for havbrukstillatelser permanent. Organisasjonen advarer om at en fjerning av dagens modell vil gi høyere formuesskatt for privateide oppdrettsselskaper, svekke investeringskraften og på sikt true lokalt og norsk eierskap i havbruksnæringen.

For få måneder siden mente Høyre at drivstoffkostnadene var så høye at avgiftslettelser var nødvendig. Nå avviser partiet å videreføre den samme løsningen. Sjømatbedriftene mener Høyre gambler med arbeidsplasser, verdiskaping og konkurransekraft langs kysten.

Sjømatbedriftene krever at regjeringen viderefører det midlertidige fritaket for CO₂-avgift for fiskeflåten ut 2026. Organisasjonen advarer om at avgiften fører til høyere matpriser, svekket konkurransekraft og mer bunkring i utlandet, uten at utslippene går ned.

Sjømat har blitt sikkerhetspolitikk, og Norge har et beredskapslager som svømmer, men ingen plan for å bruke det, sier administrerende direktør i Sjømatbedriftene som deltar i flere debatter om temaet under fiskerimessen Nor-Fishing i Trondheim.

Sjømatbedriftene utfordrer regjeringen: Opprett et nasjonalt sjømatberedskapsråd før neste krise rammer Norge.

Sjømatbedriftene reagerer kraftig på Skattekommisjonens forslag om å fjerne verdsettelsesrabatten i formuesskatten. Organisasjonen advarer om dramatiske konsekvenser for mindre, familieeide havbruksselskaper langs kysten.

Sjømatbedriftene reagerer kraftig på regjeringens beslutning om kapasitetsjustering i trafikklyssystemet for havbruk. Bransjeorganisasjonen ber om full stans i nedtrekk. – Dette er feil medisin til feil tid. Regjeringen må umiddelbart fryse trafikklyssystemet i alle områder unntatt de grønne, sier administrerende direktør Robert H. Eriksson.

Sjømatbedriftene ønsker regjeringens beslutning om å samle det overordnede ansvaret for handelspolitikken i Utenriksdepartementet velkommen. Beslutningen representerer et viktig skritt mot en mer helhetlig, strategisk og slagkraftig organisering av norsk handelspolitikk i en tid preget av økende geopolitisk uro og sterkere internasjonal konkurranse.

– Vi er utrolig glade for at et flertall på Stortinget så tydelig har bedt om å avvikle Normprisrådet. Dette er et viktig og nødvendig vedtak for norsk havbruksnæring, sier administrerende direktør Robert H. Eriksson i Sjømatbedriftene.

Styret i Sjømat Norge har vedtatt at de går inn for å oppheve forbudet mot eksport av produksjonsfisk fra norske oppdrettsanlegg som ikke er feilrettet hjemme i Norge. - Vedtaket er en skivebom som setter merkevaren og kvaliteten på sjømat fra Norge i fare, sier Robert H. Eriksson, adm.dir i Sjømatbedriftene.