Meteorologisk institutt

Årets februar er et godt eksempel på at klimaendringene preger været, spesielt i nord: – For 50 år siden var en så mild februar på Svalbard nesten utenkelig. I 2025 er ikke det rekord engang, sier klimaforsker

Eksosvasking fører til så høye nivåer av farlige stoffer at det skader livet i havet, viser ny modell fra MET. Forskningen har bidratt til at både Finland, Sverige og Danmark nylig har forbudt denne teknologien. I Norge er det fortsatt fritt fram.

Det ble en kald start på årets januar. Midtveis i måneden ble det mildere og totalt sett ble januar en måned på det jevne. Men januar bød også på uvanlig vær, med en lengre periode med plussgrader i fjellet i Sør-Norge.

Isglatte veier, vanskelige kjøreforhold og brodder på skoene. Det har blitt mer hålkeføre de siste tiårene, og store deler av Norge vil få enda mer.

Deler av Vestlandet forbereder seg nå på væromslag. Flere steder er det varslet fra 60 til 90 millimeter regn i løpet av 24 timer. Ny forskning viser at vestkysten av Norge kan forvente flere dager med mye regn. Hvor stor økningen blir er avhengig av hvor mye klimagasser vi slipper ut.

Fjoråret passerte for første gang 1,5 grader over det førindustrielle gjennomsnittet. Havet bidro sterkt til denne rekorden. Og når havet “koker”, påvirker dette også mange andre prosesser.

For landet sett under ett ble året det tredje varmeste og tredje våteste vi noen gang har registrert. I Nord-Norge ble året det varmeste.

Desember endte 1,7 grader over normalen og var i gjennomsnitt 30 prosent våtere. Samtidig fikk vi ny norgesrekord for maksimumstemperatur.

Havet fungerer som en termostat for jorden ved å regulere og balansere temperaturen gjennom flere naturlige prosesser. Men når alle verdens hav har hatt marine hetebølger samtidig i 2024, hvordan påvirker dette det som skjer over land?

Meteorologisk institutt samarbeider med CGI om å tilby den avanserte værdatatjenesten Værio for å bidra til økt offentlig sikkerhet.

Permafrosten i europeiske fjell lider av det samme som permafrosten i Arktis: Den varmes opp og tiner, enkelte steder mer og raskere enn det forskerne tidligere har observert.

Vi kan ikke styre været, men vi kan forbedre måten vi varsler det på. I vinter blir det enklere å skille mellom regn, snø og sludd, takket være kunstig intelligens.

November 2024 var varmere enn normalt mange steder, særlig i Nord-Norge. I midten av måneden ble det satt ny fylkesrekord for høyeste temperatur målt i Troms, mens det mot slutten av måneden ligger mer snø enn normalt i samme område.

Selv om arktiske områder varmes opp raskest i verden, rammes tropiske strøk mest av ekstremværhendelser.

Måneden var varm og våt på fastlandet i Norge. På Svalbard var det betydelig varmere enn normalt og i Arktis står det dårlig til med sjøisen.

I 2020 døde 150 000 mennesker i EU for tidlig på grunn av dårlig luftkvalitet. Nye regler skal sørge for bedre folkehelse og langt færre dødsfall.

Forskere er bekymret for om vi beveger oss inn i et "ukjent landskap" med drastisk mindre sjøis i Arktis og Antarktis enn det vi har sett tidligere. Når sjøisen minker i Arktis, må isbjørnen bli lenger på land. Den gode nyheten er at isbjørnen på Svalbard evner å tilpasse seg.

Norges første tropedag i september, ekstrem varme i nord og opptil tre ganger så mye nedbør som normalt enkelte steder i sør – september var ekstraordinær.

– At så mange stasjoner har satt temperaturrekorder med stor margin i Nord-Norge og på Svalbard, er svært uvanlig, sier klimaforsker Jostein Mamen ved Meteorologisk institutt.

Den største direkte konsekvensen av klimaendringene i Norge er mer regn, og den kortvarige intense nedbøren øker mest. Sommerens styrtregn i Sør-Norge er bare en forsmak på hva vi må forvente i fremtiden.