
Vossolaksen fortsatt i spill, behov for mer effektive tiltak mot lakselus

I hele tiåret 2010-2020 har det pågått en redningsaksjon for å sikre den unike storlaksstammen i Vossovassdraget i Vestland fylke. Nå foreligger en ny, stor statusrapport om Vossolaksen som NORCE LFI har utført på oppdrag fra miljøforvaltningen.
En rekke potensielle trusler er vurdert i rapporten. Lakselus og rømt oppdrettslaks er vurdert til å være de mest alvorlige, fastslår villaksforskerne fra NORCE LFI.
Den tiårige aksjonen er gjennomført som et samarbeid mellom en rekke aktører. Både forskning, forvaltning, lokale interessenter og flere næringsaktører, spesielt fiskeoppdrettsnæringen gjennom Vossolauget og kraftprodusenten Eviny (tidligere BKK), har bidratt til prosjektet.
Forskningsleder Bjørn Barlaup i NORCE LFI er redaktør for rapporten.
Han sier at redningsaksjonen har klart å bygge opp gytebestanden ved hjelp av smoltslep, men understreker samtidig at gytebestandsmålet for naturlig produsert Vossolaks ikke er nådd.
– Det er med andre ord betydelig usikkerhet knyttet til Vossolaksens framtid. En lav gytebestand kombinert med lav overlevelse for utvandrende smolt og en utvandringsrute med høyt lusetrykk er et dårlig utgangspunkt. Denne situasjonen viser at det er nødvendig med koordinerte tiltak fra forvaltning og næringsaktører, sier Barlaup.
Han mener rapporten gir et godt faglig grunnlag for prioriteringer og gjennomføring av tiltak i tiden fremover.
Les hele rapporten fra NORCE LFI her
Selv om gytebestandsmålet ikke er nådd på naturlig måte, har redningsaksjonen klart å bygge opp en gytebestand ved hjelp av klekkerismolt fra Voss klekkeri, med opphav i Miljødirektoratets levende genbank for laks.
Forutsetningen for dette har imidlertid vært at klekkerismolten slepes ut gjennom fjordene i en tank eller merd før den slippes fri. Dette tiltaket har ført til at flere laksesmolt har overlevd fjordvandringen og sørget for at gytebestandsmålet er nådd i 8 av de 11 siste årene, men altså ikke uten kunstig drahjelp.
Slep av klekkerismolt var et midlertidig tiltak. Etter at slepene som planlagt opphørte fra og med 2020, vil bidraget fra klekkerismolt gradvis avta. Dette er nødvendig for å reetablere en naturlig gytende laksebestand, og er vanlig framgangsmåte når en laksestamme skal reetableres i naturen.
– For smolt som må vandre ut av elven på naturlig vis venter en kompleks fjordvandring med mulig samvirkende effekter av predasjon, aluminium (som følge av forsuring) og lakselus, sier forsker Knut Wiik Vollset i NORCE LFI.
– Dette gjør at laksen er dårlig rustet til å takle den lange vandringen den skal gjøre til havs, hvor forholdene det siste tiåret har gjort at det har vært krevende for laks å finne mat, fortsetter Vollset.
Han er medforfatter på rapporten, og en anerkjent forsker blant annet innen temaet effekter av lakselus på villfisk.
– Det har vært satt ut forsøksgrupper med merket smolt og blitt overvåket lakselus i utvandringsruten til laksen i over ti år. Resultatene gir klare signal på at sjøoverlevelsen for disse laksene er svært dårlig, og at lakselus er en av de viktigste årsakene til dette. For å lykkes med å reetablere en livskraftig laksebestand i Vosso er det derfor behov for mer effektive grep for å få ned mengden lakselus, sier Vollset.
Seniorforsker Sten Karlsson fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) har fulgt de genetiske endringene i bestanden.
– Genetiske undersøkninger viser at laksebestanden i Vossovassdraget og omkringliggende bestander er sterkt påvirket av innkrysning av rømt oppdrettslaks. For å sikre en sterk og levedyktig bestand vil det derfor være viktig å forhindre ytterligere påvirkning fra rømt oppdrettslaks. Ettersom gytebestanden er fåtallig er den også ekstra sårbar for innkrysning av rømt oppdrettslaks, så tiltak som kan redusere rømming og uttak av rømt oppdrettslaks fra bestanden vil være viktig, sier Karlsson.
Kraftproduksjon og andre inngrep i vassdraget påvirker bestanden. De bidrar til redusert produksjon av laksesmolt, men ser ikke ut til å ha et omfang som kan være til hinder for å reetablere laksestammen. Estimatene tilsier at det årlig vandrer ut minst 30.000 smolt fra Vossovassdraget.
En forholdsvis lav sjøoverlevelse på cirka 3 prosent ville være nok til å sikre gytebestandsmålet. Resultatene viser imidlertid at den reelle sjøoverlevelsen for smolt som vandrer ut fra Vossovassdraget er unormalt lav dvs. rundt 1 prosent eller lavere.
I tillegg til å redusere effektene av lakselus og rømt fisk, peker forskerne også på behovet for tiltak både i vassdraget og i fjordene som kan øke antallet smolt som forlater vassdraget, og klarer vandringen ut til beiteområdene i havet.
Rapport:
Redningsaksjonen for Vossolaksen 2010-2020 - status per 2021. NORCE LFI-rapport nr: 426, ISSN nr: ISSN-2535-6623.
Nøkkelord
Kontakter
Forskningsleder Bjørn Barlaup, NORCE LFI, (redaktør for rapporten)
epost: bjba@norceresearch.no
mobil: 99205951
Forsker Knut Wiik Vollset, NORCE LFI (tema lakselus)
epost: knvo@norceresearch.no
mobil: 922 353 35
Forsker Sten Karlson, NINA (tema genetikk/rømt fisk)
epost: sten.karlsson@nina.no
mobil: 911 24 058
Atle Kambestad, Miljødirektoratet
epost: atle.kambestad@miljodir.no
mobil: 909 80 730
Gry Walle, Statsforvalteren Vestland
epost: fmhogwa@statsforvalteren.no
mobil: 936 18 803
Bilder



Om NORCE
NORCE er et forskningsinstitutt med stor faglig bredde og sterke kunnskapsmiljøer. Vi leverer forskning og innovasjon innen energi, helse, klima, miljø, samfunn og teknologi. Våre løsninger svarer på sentrale samfunnsutfordringer og bidrar til verdiskaping lokalt, nasjonalt og globalt.
Følg pressemeldinger fra NORCE
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra NORCE på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra NORCE
Høy turnover i Agder – over halvparten forsvinner etter 4 år31.1.2025 08:00:00 CET | Pressemelding
Arbeidstakere som kommer til Agder har høy sannsynlighet for å forlate jobben i regionen etter kort tid. Kun 45 % jobber fortsatt i Agder etter 4 år.
Effektive anti-hai tiltak for oppdrettsnæringen18.12.2024 07:00:00 CET | Pressemelding
I høst- og vintermånedene opplever oppdrettsanlegg, hovedsakelig i Sør- og Vest-Norge, en økning i antall pigghå-angrep. Forskere ser nå at kjemikalier i haihud-ekstrakt og elektromagnetiske pulser kan brukes for å skremme pigghå bort fra laksemerder.
Effekt av elektriske gjerder som barriere mot lakselus11.12.2024 07:00:00 CET | Pressemelding
Forskningsprosjektet BioSeaLice skal undersøke hvordan elektriske gjerder kan påvirke lakselus og fungere som et effektivt tiltak for å redusere påslag av lakselus på oppdrettslaks. Prosjektet ledes av NORCE Norwegian Research Centre i samarbeid med Harbor AS.
Prestisjetung ERC-støtte til forskning på hvordan klimaet har påvirket oss mennesker3.12.2024 12:03:30 CET | Pressemelding
Det Europeiske Forskningsrådet (ERC) har gitt klimaforsker Margit Simon det prestisjefylte ERC Consolidator Grant. En drøm går dermed i oppfyllelse for Simon, som får 2,17 millioner euro til banebrytende studier av hvordan klima og miljø har påvirket menneskets utvikling.
Roboter sørger for gjenbruk av avfallet ditt26.11.2024 14:07:34 CET | Pressemelding
Vi kaster mye elektronikk som inneholder sjeldne metaller. NORCE-forskere vil utvikle roboter med kunstig intelligens som kan hente ut disse metallene. Slik kan sjeldne metaller gjenbrukes i nye produkter.