− Regjeringens forslag til statsbudsjett er en fallitterklæring når det gjelder grensehandel. Vi trenger to år med formidabel økonomisk vekst for å få norsk økonomi tilbake til før-korona-nivå, da kan ikke regjeringen fortsette politikken med å sende tusenvis av arbeidsplasser ut av landet, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke, handels- og tjenestenæringens hovedorganisasjon.

− Vi er glade for signalene fra Fremskrittspartiet om at de vil prioritere reduksjon av særavgiftene på typiske grensehandelsvarer i budsjettforhandlingene. Vi har nå en historisk anledning til å gi norsk handels- og tjenestenæring rettferdige konkurransevilkår med sine utenlandske konkurrenter, slik Danmark har gjort. 

Harmonisering av avgiftene vil gi tusenvis av arbeidsplasser

Beregninger fra Menon Economics har vist at et varig bortfall av grensehandel kan gi 8 200 nye norske arbeidsplasser i dagligvarebutikker og Vinmonopolet, og 3,7 milliarder i økte inntekter til staten og norske kommuner. Jobbskapingspotensialet er imidlertid langt større siden arbeidsplasser og verdiskaping i kiosker, bensinstasjoner og faghandelen kommer i tillegg. Virke mener Norge trenger en harmonisering av avgiftsnivået med Sverige gjennom reduserte særavgifter på varer som sjokolade og søtsaker, alkoholfrie drikkevarer og tobakk og snus.

− De stengte grensene har vist konsekvensene av grensehandelen for norske arbeidsplasser og verdiskaping. Nå har vi et midlertidig oppsving, men grensene vil etter hvert åpne igjen, og da bør vi ha klart lavere særavgifter på varer som lokker nordmenn til å handle over grensen. Det vil gi flere jobber, og større inntekter til staten gjennom merverdiavgift og skatt på arbeid. 

− Nitrist

SSBs pilotundersøkelse fra september 2019 anslo at om lag halve grensehandelskurven består av tungt avgiftsbelagte varer. Undersøkelsen viste at 7 av 10 kjøpte mat eller dagligvarer på grensehandel, 6 av 10 kjøpte brus og godteri og 4 av 10 handlet snus og tobakk.

− Det er bra at regjeringen reduserer mineralvannavgiften, men det holder dessverre ikke. Sjokolade og sukkervarer, sukkerholdige drikkevarer og tobakk og snus er typiske lokkevarer som medfører storstilt hamstring, og når nordmenn først handler lokkevarene plukker vi også med oss andre varer som klær, mat og møbler. Det er rett og slett nitrist at regjeringen opprettholder de skyhøye særavgiftene, og i tillegg øker avgiftene gjennom prisjustering, sier Horneland Kristensen. 

Tekstiltollen er subsidiering av utenlandske nettbutikker

Den 1. april ble det innført en tollfri grense på varer med verdi opp til 3000 kroner når nordmenn handler tekstilvarer i utenlandske nettbutikker. Norske bedrifter må på sin side betale opptil 10,7 prosent toll på varene.

− Det er skuffende at regjeringen ikke gir norsk kleshandel like vilkår med sine utenlandske konkurrenter. Vi trenger rettferdige konkurransevilkår. I dag må norske klesbutikker betale tekstiltoll, mens utenlandske nettbutikker slipper, dermed får de norske aktørene mindre marginer eller høyere priser ut til kundene, sier Horneland Kristensen og fortsetter:

− Vi ber om at regjeringen fjerner tekstiltollen. Dersom det ikke lar seg gjøre å fjerne hele tekstiltollen i statsbudsjettet for 2021, må regjeringen fjerne utenlandske nettbutikkers tollfritak. Dette bør skje så raskt som mulig av hensyn til norske bedrifter og arbeidsplasser. 

Norske importører betalte i 2019 om lag 1 milliard kroner i tekstiltoll til staten.