Fylkene melder at ordningen er kraftig oversøkt, og at behovet egentlig er større enn de statlige midlene. I budsjettforslaget for 2021 legges det opp til at fylkene kan bruke midlene på hva de ønsker, heller enn å legge føringer om at det skal satses på kompetanseheving i næringslivet.

-        Denne ordningen gjør det mulig for virksomhetene å bruke de dårlige tidene til å heve kompetansen slik at de står sterkere når tidene blir bedre. Bevilgningen er for lav, og de statlige føringene er fjernet. Nå risikerer vi at disse midlene brukes til alle mulige andre formål fylkene tenker på, sier administrerende direktør i Virke Ivar Horneland Kristensen.

-        Regjeringen satser tungt på det formelle utdanningssystemet, men de glemmer at mye kompetanseutvikling skjer ute i virksomhetene. Det er her det er viktigst å satse når arbeidsplassene er truet. Regjeringen og Stortinget var offensive på dette i krisepakkene i vår, men nå svikter de, sier Kristensen.

-        Vi håper at Stortinget ser næringslivets behov her, og legger føringer i stortingsbehandlingen av budsjettet, sier Kristensen.

I statsbudsjettet for 2020 og i krisepakkene, har Stortinget bevilget 105 mill. kr. til tilskuddsordningen for bedriftsintern opplæring og ytterligere 250 mill. kr. som fylkene kan fordele til dette tiltaket og en del andre tiltak blant annet innen videregående opplæring. I årets forslag er det ikke lagt noen føringer om at fylkene skal satse på kompetanseheving i næringslivet. Det kan føre til at midlene omdisponeres til tiltak som ligger fylkespolitikerne.

- For en virksomhet som permitterer eller risikerer å måtte permittere, kan bedriftsintern opplæring være tiltaket som sikrer at de ansatte fortsatt har en arbeidsplass å gå til. Det er bedre å investere i kompetanse enn at folk skal gå på dagpenger, avslutter Kristensen.