Regnskap Norge

Vil ha oppgjør med millimeterrapportering knyttet til reise og diett: Kan gi 550 millioner kroner i reduserte kostnader

Del

Etter pandemien er det viktig med alle grep som kan sette fart på økonomien igjen og redusere bedriftenes administrative byrder. – Vi har en liste med forenklingsforslag klar til regjeringen. Et av de enkleste knytter seg til reglene for reise og diett. Vår analyse viser at en forenkling som gir 5 minutter kortere tid på utfylling, rapportering og kontroll av alle reiseregninger, vil redusere næringslivets kostnader med 550 millioner kroner årlig, sier Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.

Administrerende direktør i Regnskap Norge, Rune Aale-Hansen. Foto: CF-Wesenberg.
Administrerende direktør i Regnskap Norge, Rune Aale-Hansen. Foto: CF-Wesenberg.

Gjentatte regjeringer og en rekke partiprogram har lovet regelverksforenklinger og reduserte administrative byrder for næringslivet. Det skorter heller ikke på forenklingsforslag fra næringslivet selv. I 2018 overleverte RN en liste med 48 forenklingsforslag. De aller fleste står på listen fortsatt.

– Et område som roper etter forenkling, er reglene rundt reise og diett. Disse er blitt for omfattende og detaljerte, med en rekke mer eller mindre forståelige grensedragninger som kompliserer og gjør det vanskelig å følge reglene rett. Det kan fort bli kostbart i form av straffeskatt, som vil oppleves urimelig for dem som har gjort sitt aller beste for å etterleve reglene, sier Rune Aale-Hansen adm.dir. i Regnskap Norge. 

I Skatteetatens eget oppslagsverk – Skatte-ABC – går det med nær 70 sider på å forklare reise- og diettreglene. Bare antallet skattesatser teller flere enn 30 forskjellige, i tillegg til alle satsene i statens reiseregulativ som mange bruker. Det skilles på skattesatser for reiser med og uten diett, med og uten overnatting, om du har bodd på hotell eller i brakke, bosted med og uten kokemuligheter, om du har reist mer eller mindre enn 6 eller 12 timer, om du har fått dekket måltider eller ikke osv. osv.

– Regelverket som gjelder fradrag, godtgjørelse eller refusjon for merkostnader til kost, losji eller reise er omfattende, uoversiktlig og detaljert. I mange tilfeller er det krevende å innhente alle nødvendige opplysninger for å gjøre riktige skattemessige vurderinger. Det samme gjelder reglene for skillet mellom arbeidsreise og yrkesreise. Også her kreves ofte mange og detaljerte opplysninger fra den som har vært på reise for å avgjøre den skattemessige vurderingen, i tillegg til at det er vanskelige grenseganger. Dette medfører at kostbar arbeidstid går til utfylling, kontroll, skjønnsvurdering og eventuell retting, sier Regnskap Norge-direktøren:

– Skatteetaten har opplyst at det i hele 2019 var i underkant av 13 millioner innrapporteringer. Disse må alle arbeidsgivere kontrollere for å ta stilling til om vilkårene for trekkplikt er oppfylt eller ikke. Ved å kunne bruke 5 minutter mindre per innrapportering – til en timepris basert på SSBs anslag for arbeidskraftkostnad per minutt – vil det gi en besparelse på 550 millioner kroner for norsk næringsliv.

Regnskap Norge foreslår at det snarlig settes i gang et forenklingsarbeid knyttet til reise og diett.

Konkrete forslag er:

  • Rydde opp i virvaret av ulike satser, vilkår og avgrensninger som finnes på området – ta ned millimeterregimet.
  • Mer bruk av sjablon, f.eks. ved å sette et maksantall for hvor mange dagsreiser man kan få dekket diett skattefritt i løpet av ett år.
  • Gjeninnføre trekkfrihet for utbetalinger som er i samsvar med statens reiseregulativ.
  • «Deregulere» pendlerbegrepet, slik at det blir en mer entydig definisjon av hva som skal til for å være pendler, uten all detaljstyringen som er i dag.

Regelverkseksempler som viser litt av avgrensningene og millimeterrikdommen:

Eksempel 1 – Kjøleskapsregelen

På reiser med overnatting er spørsmålet om diettgodtgjørelser er skattefrie eller skattepliktige blant annet avhengig av om overnattingsstedet har kokemuligheter eller ikke. Det kan ifølge regelen godt være kokemuligheter uten at det faktisk er innlagt noen komfyr. Det avgjørende for om kokemulighetene er der, er i praksis om arbeidstakeren har tilgang til elektrisitet og rennende vann andre steder enn på badet, slik at tilberedningen av maten er forsvarlig. Uten elektrisitet kan man likevel anses å ha kokemuligheter dersom boenheten er utstyrt med f. eks. gassdrevet kjøleskap og komfyr, slik at tilberedning og oppbevaring av mat kan skje på en forsvarlig måte.

Med andre ord vil f.eks. diettgodtgjørelse ved overnatting et sted uten elektrisitet i utgangspunktet gi skattefri diettgodtgjørelse med kr 170,- pr døgn. Med gassdrevet kjøleskap og komfyr, er satsen for den skattefrie dietten likevel bare kr 94,-. Selv om man har elektrisitet, eller gassdrevet løsning, vil antagelig arbeidstaker likevel kunne få kr 170,- pr døgn dersom man mangler en kjøkkenkrok e.l. til egen plass for kjøleskap og kokemuligheter slik at f.eks. skitne arbeidsklær blir oppbevart i nærheten av der frokosten tilberedes.

Eksempel 2 – Reisen må være «yrkesreise» for at dagdietten skal være skattefri

En konsulent får et oppdrag hvor hun skal jobbe hver dag hos en kunde i tre uker. Hun er sjelden på tjenestereiser og disse er ikke en del av hennes normale arbeidssituasjon. Hun får diettgodtgjørelse etter statens reiseregulativ, men denne er fullt ut skattepliktig ettersom reisene er arbeidsreiser og ikke yrkesreiser når hun reiser til kunden hver dag i mer enn to uker.

Hadde hun imidlertid valgt å reise til sitt eget kontor et par dager i 3 ukers-perioden, ville dagdietten vært skattefri med kr 200,- pr dag.

Eksempel 3 – Hvis reisene er regelmessige eller hyppige vil diettgodtgjørelsen være skattepliktig

Skattedirektoratets kunngjøring av 23.10.2017:

«… ansatte som har reiseoppdrag som del av sitt ordinære arbeid, omfattes ikke av skattebetalingsforskriftens tjenestereisebegrep ... For reiser som skjer med en viss hyppighet eller regelmessighet vil det være en glidende overgang til når reisen i seg selv må anses som del av det ordinære arbeidet.»

Arbeidstaker er advokat og skal i retten. Dette er hun et par – tre ganger i året. Hun gruer seg, for hun skal møte en advokat som hun vet er i retten nesten hver uke. Hun kan imidlertid glede seg over at diettgodtgjørelsen hennes er skattefri med kr 200,-, mens diettgodtgjørelsen til den andre advokaten er skattepliktig i sin helhet. Hun vet imidlertid ikke hvor mange oppmøter i retten per år hun må ha før hun må betale skatt av dietten sin.

Eksempel 4 – Hva betyr egentlig «overnatting»?

Skattereglene:

En reise er med overnatting dersom arbeidstaker på en reise har tilbragt minst 5 timer i løpet av natten utenfor hjemmet. Natten er i skattereglene tidsrommet mellom kl. 22 og kl.  06. Da gjelder skattesatsene for døgndiett.

Statens reiseregulativ:

«Med overnatting menes at man har arbeidsfri og har mulighet for hvile … Det er i utgangspunktet ikke overnatting, dersom man kommer tilbake til sitt eget hjem fra reisen i løpet av natten.»

«Mulighet for hvile» = En seng å sove i.

Arbeidstaker har vært på tjenestereise til Trondheim fra mandag kl. 07.00. Etter en lang dag tar han nattoget hjem til Otta og går av toget kl. 02.45. Han er hjemme kl. 03.10.

Han hadde ikke sovekupe og hadde derfor ikke mulighet for «hvile», selv om han sov hele veien. Diettgodtgjørelsen hans etter reiseregulativet er dagdiettsatsen mellom 6 og 12 timer og utgjør kr 315,-. Han tenker at han er glad for at han ikke hadde sovekupe, for da hadde han ikke fått diett i det hele tatt ettersom reisen varte mindre enn 12 timer.

Etter skattereglene er reisen å anse som en reise med overnatting og den er derfor skattefri med kr. 170,- ettersom han ikke hadde kokemuligheter på toget.

Hadde han kommet hjem litt før kl 03.00 ville dietten vært skattepliktig i sin helhet, ettersom han reiser en del i jobben.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Administrerende direktør i Regnskap Norge, Rune Aale-Hansen. Foto: CF-Wesenberg.
Administrerende direktør i Regnskap Norge, Rune Aale-Hansen. Foto: CF-Wesenberg.
Last ned bilde

Om Regnskap Norge

Regnskap Norge
Regnskap Norge
Støperigata 2
0250 Oslo

+47 23 35 69 00http://www.regnskapnorge.no

Regnskap Norge er bransjeforeningen for autoriserte regnskapsførere i Norge. Foreningen har over 8 000 medlemmer, og majoriteten av medlemmene har sitt daglige virke i regnskapsbransjen. Regnskapsbransjen har 70 % av norsk næringsliv som sine kunder.

Regnskap Norge driver et omfattende kvalitets- og informasjonsarbeid, gir faglig støtte til medlemmene og følger bransjeutviklingen tett.

Foreningen ivaretar også medlemmenes interesser overfor myndighetene, og er en viktig høringsinstans.

Følg pressemeldinger fra Regnskap Norge

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Regnskap Norge på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Regnskap Norge

Vedta utbytte før årsskiftet og unngå økt skatt26.11.2021 07:40:00 CET | Pressemelding

Regjeringen foreslo i sitt alternative statsbudsjett en endring i beregningen av utbytteskatten for personlige aksjonærer. Endringen betyr i praksis at skatten vil øke fra 31,68 % i 2021 til 35,2 % i 2022. – Den økte utbytteskatten regjeringen har foreslått kommer på toppen av økt formuesskatt. For mange eiere av små- og mellomstore virksomheter over hele landet kan det være formålstjenlig å ta ut utbytte i år for å unngå økt utbytteskatt og samtidig å ha råd til å betale økt formuesskatt, sier Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.

Regelrådet viktig for næringslivet: Bidrar til forenkling25.11.2021 07:45:00 CET | Pressemelding

En ny evalueringsrapport viser at Regelrådet bidrar til bedre kvalitet på utredninger for regelverksendringer og lovforslag. Det er også en funksjon som er anbefalt av OECD, og som er på plass i sammenlignbare land. – Evalueringsrapporten bekrefter vårt inntrykk, nemlig at Regelrådet bidrar til å redusere administrative byrder for norsk næringsliv. Det er bra og nødvendig, sier Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.

Regnskap Norge: O’jul med din glede eller skattetrekk – julebord og gaver fra arbeidsgiver19.11.2021 06:00:00 CET | Pressemelding

Julebord er et populært velferdstiltak, som er vanlig i de fleste bedrifter. Hensikten med velferdstiltaket er å øke trivselen og samhørigheten på arbeidsplassen. - Det er en hyggelig tid vi går inn i, men passer ikke arbeidsgiver på skattereglene kan både julebord og gaver til ansatte koste mer enn det smaker, sier Rune Aale-Hansen adm.dir. i Regnskap Norge.

Likestilling i regnskapsbransjen: Lik lønn, men ulik ledelse8.11.2021 08:00:00 CET | Pressemelding

En fersk lønnsundersøkelse viser at det er likelønn mellom kvinner og menn i regnskapsbransjen. Samtidig avdekker undersøkelsen at flertallet av daglige ledere og styreledere er menn, til tross for at det totalt sett er flere kvinner enn menn som jobber i bransjen. – Det er gledelig å konstatere at det på et viktig område som lønn er full likestilling. Derfor er det skuffende og underlig at kvinner ikke i større grad sitter i ledende posisjoner, sier Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.

Ny forenklingsrapport: Kan spare næringslivet for milliarder3.11.2021 08:00:00 CET | Pressemelding

Før sommeren fattet Stortinget vedtak om å redusere administrative byrder for næringslivet med 11 milliarder kroner. Ambisjonen er tatt med i Hurdalsplattformen. – Det er gjort mye bra på forenklingssiden de siste årene, men det er fortsatt stort rom for forenklinger. Vi lanserer derfor en ny rapport med 39 tiltak som kan spare næringslivet for milliarder, sier Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom