Stortinget strammer opp bruk av offentlige sanksjoner: Styrker bedriftenes rettssikkerhet

Stortingets justiskomite har nettopp behandlet forslag til en ny lov om saksbehandlingen i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Både samfunnet generelt og offentlig forvaltning har gjennomgått betydelige endringer siden gjeldende forvaltningslov ble vedtatt for snart 60 år siden. Det er denne loven som regulerer rammene for myndighetenes mulighet til å ilegge såkalte «administrative sanksjoner». 

Ingen samlet oversikt 

– Regnskap Norge er opptatt av å bidra til forutsigbare rammebetingelser for næringslivet, blant annet for å sikre rettssikkerheten. Over tid har vi sett en bekymringsfull utvikling i bruk av administrative sanksjoner. Dette var bakgrunnen for at vi i fjor fikk utarbeidet en rapport som kartla utviklingen på dette området, sier Rune Aale-Hansen, adm. direktør i Regnskap Norge:  

– Bedrifter kan få ulike sanksjoner når ting angivelig ikke er gjort etter boka. En av disse er overtredelsesgebyr. Den er ikke av ny dato, men bruken av gebyrene har eksplodert. Det som før var en liten kalv, er nå blitt en stor melkeku. 

– Det som overrasket i kartleggingen vi gjorde, var at den avdekket at myndighetene ikke har en samlet oversikt over overtredelsesgebyr og andre sanksjoner rettet mot næringslivet. Det finnes heller ingen fullstendig oversikt over antall klager og utfallet av disse. Vi ser også bukken som passer havresekken når samme eller overordnet organ behandler klagen de selv har vedtatt. Når det også er uklart hvordan størrelsen på gebyret er regnet ut, og i noen tilfeller også usikkerhet rundt grunnlaget for gebyret, truer det bedriftenes rettssikkerhet. En følge av dette er at bedrifter i tilfelle må gå til rettssak for å prøve gebyrets berettigelse og størrelse. Det koster, og for mange bedrifter så mye at de ikke har nok ressurser til å ta kampen, påpeker sjefen i Regnskap Norge. 

Stortinget har lyttet 

– Etter at en stortingsmelding om dette ble behandlet i 2019, fikk Stortinget omsider til behandling forslag til ny forvaltningslov tidligere i år. I den forbindelse har vi delt vår rapport med flere myndighetsorganer. I det vedtaket Justiskomiteen fattet tidligere denne måneden, er det derfor godt å registrere Justiskomiteens erkjennelse av problemet og at det er økt i omfang, sier Aale-Hansen og fortsetter: 

–  Det viktigste er imidlertid komiteens vedtak som innebærer tydeligere innramming i bruk av administrative sanksjoner og tettere oppfølging av utviklingen fremover (se utdrag fra komiteens innstilling under). Dette vil utvilsomt bidra til å styrke rettssikkerheten til næringslivet, sier Regnskap Norge-sjefen:  

– Fra vår side er vi enig i det som er blitt påpekt i forbindelse med komiteens behandling: «En bedre regulering i bruk av administrative sanksjoner er nødvendig for å sikre at den moderne forvaltningens virkemiddelbruk balanseres med tydelige rettssikkerhetsgarantier. Dette er en forutsetning for å bevare tilliten til forvaltningen og styrke rettsstatens legitimitet.» 

Utdrag fra justiskomiteens innstilling: 

«Stortinget ber regjeringen sørge for at rettssikkerheten ivaretas når staten ilegger privatpersoner og virksomheter administrative sanksjoner, og ber regjeringen utrede hvordan kravene til saksbehandling som EMK artikkel 6 oppstiller for slike saker, kan ivaretas.»  

«Ko m i t e e n viser til at regjeringen må vurdere alle aspekter ved ileggelsen av administrative sanksjoner som krav til begrunnelse, objektivitetskravet, beviskravet, rett til muntlig høring, selvinkrimineringsvernet og rett til dokumentinnsyn.» 

Fakta: 

En administrativ foretakssanksjon er en negativ reaksjon som kan ilegges foretak av et forvaltningsorgan, som retter seg mot en begått overtredelse av lov, forskrift eller individuell avgjørelse, og som regnes som straff etter den europeiske menneskerettskonvensjon.