Naturvernforbundet inviterer nå regjeringen, fylkeskommunene og kommunene rundt fjorden med på en omfattende redningsplan for Oslofjorden.

– Vi må redde fjorden før det er for sent. Det har vært nok snakk, nå er det tid for å handle, sier Håkon Borch, leder i Naturvernforbundet i Østfold.

– Vi vil ha den rene og rike østfoldkysten tilbake, sier Borch.

Naturvernforbundet mener at tiltaksplanen som regjeringen har vedtatt for Oslofjorden er altfor svak og uforpliktende. Forbundets fylkes- og lokallag i området mobiliserer nå til økt innsats for fjorden. Under et seminar på Jeløya Radio i Østfold i juni utformet folk fra forbundets lag og aktive en erklæring med forslag til en rekke tiltak som bør iverksettes for å få livet tilbake i fjorden. Det viktigste er å redusere fisket og utslippene av kloakk og avrenning fra jordbruket. 

Jeløyaerklæringen, Naturvernforbundets redningsplan for Oslofjorden:

Overfisket må stoppes og bestandene gjenoppbygges gjennom å

• stoppe tråling og snurpenotfiske i hele Oslofjordområdet.
• etablere flere nullfiskeområder slik man allerede har enkelte av for hummer og torsk og gi kommunene sammen med fagkyndige ansvar for å anvise 30% av sjøarealene for slikt vern.
• kompensere yrkesfiskere for medvirkning til havvern, spøkelsesredskapsrydding og kunnskap.
• etablere 100% bærekraftige høstingsstrategier for alt fiske utenfor nullfiske-/verneområdene.

Overgjødslinga må stoppes og fjordvannet restitueres gjennom å

• redusere avrenningen fra landbruk gjennom bedre gjødselsplaner og stopp i høstpløying.
• i hvert lokale nedbørsfelt håndheve reglene om vegetasjonssoner langs vassdrag og sjø, og aktivt bevare og gjenskape fangdammer, våtmark, bekkeløp, myr, skog og annen naturbasert rensing.
• la fjordens tålegrense styre utslippskvoter for kommunalt avløp og andre punktkilder.
• ha nullaksept for nye, urensa direkteutslipp som for eksempel fra septik eller oppdrettsmerder.

For hundre år siden var det hvaler, store haier, kveite og tunfisk i Oslofjorden, hvor det foregikk et rikt fiske med flere tusen fiskere. Nå er fjorden nesten tom for fisk, de store tareskogene er så godt som borte, sjøvannet er mer grumsete, det er flere og større døde soner, trådalgene tar over for ålegress og tare, blåskjellbankene er i kraftig reduksjon og sjøfuglene sliter med å finne mat.

Flere døde soner

Det har også blitt flere og større døde soner i Oslofjorden sammenlignet med tiden før industrialiseringen. Forskere som har vært ute og trålt melder om en del død fisk. I Oslofjorden finner vi slike områder blant annet i Bunnefjorden, Bærumsbassenget, Drammensfjorden, Iddefjorden, Horten havn og sidefjorder med grunne terskler.

– Det er på høy tid at politikerne våkner og ser hva som har skjedd med Oslofjorden. Denne fjorden har gitt grunnlag for bosetting, matauk, næringsliv og rekreasjon for flere millioner mennesker. Det er ennå ikke for sent, men vi trenger handling nå, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Miljøgifter og nedbygging

Naturvernforbundet understreker også at andre flere faktorer som bidrar negativt til Oslofjordens helse, blant annet miljøgiftforurensning, klimaendringer, støy, forsøpling, nedbygging og fysiske inngrep. Det er også mange tegn på at ulike miljøpåvirkninger forsterker hverandre. 

– Uansett vil det være helt avgjørende å etablere nullfiskeområder og rense utslipp og avrenning. Fiskebestander kan da ta seg opp igjen på 10-20 år, sier Gulowsen.