FØRDEFJORDEN: Tror retten vil stanse forurensende gruvedumping

Fram mot sommeren 2026 vil gruveselskapet Nordic Mining dumpe over 1 million tonn gruveavfall, eller mer enn 40 000 store lastebillass, ned på sjøbunnen i Førdefjorden. Det vil begrave den artsrike bunnfaunaen, og partikler kan spre seg utover i fjorden. Likevel hevdet både staten og gruveselskapet at dumpingen knapt vil påføre fjorden skade under behandlingen av saken i tingretten.

– Det har vært både opprørende og skremmende å høre hvordan gruveselskapet og staten har bagatellisert miljøkonsekvensene av den massive gruvedumpingen som er planlagt, sier Sigrid Hoddevik Losnegård, leder i Natur og Ungdom.

Sterkt kritisk til staten

Denne uken har saken der Naturvernforbundet og Natur og Ungdom krever forbud mot gruvedumping i Førdefjorden blitt behandlet i Sogn og Fjordane tingrett. Miljøorganisasjonene krevde midlertidig forføyning etter at Borgarting lagmannsrett i sommer slo fast at tillatelsen til gruvedumping i Førdefjorden er ugyldig. Staten har anket til Høyesterett, og organisasjonene ber om dumpeforbud inntil saken er ferdig behandlet for å hindre skade på Førdefjorden. Samtidig har staten gått inn som partshjelp i forføyningssaken.

– Vi er sterkt kritiske til at staten her går sammen med gruveselskapet for å presse gjennom et forurensende og utdatert gruveprosjekt, som etter alle solemerker er ulovlig, sier Gulowsen.

– Hvorfor gjør staten dette, spør Hoddevik Losnegård. – Vi trodde at regjeringen ville utvikle en bærekraftig gruvenæring, og så er den altså villig til å sette en av landets rikeste fjorder i fare. I denne saken setter vi vår lit til rettssystemet, sier hun.

For å vinne gjennom med en midlertidig forføyning kreves en sannsynlighetsovervekt. I denne saken betyr det at det må være mer sannsynlig at miljøorganisasjonene vil nå fram med hovedkravet i en etterfølgende rettssak enn at de ikke gjør det. Miljøorganisasjonene vant på alle punkter i lagmannsretten, som i sin dom 12. august i år slo fast at utslippstillatelsen er ugyldig fordi den bryter med vannforskriften og EUs vanndirektiv. I tillegg må det foreligge en sikringsgrunn. I denne saken er sikringsgrunnen at et midlertidig forbud er nødvendig for å «avverge en vesentlig skade eller ulempe», kort sagt å hindre at dumpingen av gruveavfall skal skade livet i Førdefjorden.

Dumping vil skade fjorden

– Det er hevet over enhver tvil at dumping av gruveavfall vil skade og forurense deponiområdet, og spredning av partikler fra utslippet kan påvirke fjorden, sier Gulowsen.

Miljøorganisasjonene bygger både på uttalelser i forvaltningens egne sakspapirer og vedtak og på forskning fra Havforskningsinstituttet, statens egne fageksperter. I en artikkel om gruveavfall fra 2024 uttaler Havforskningsinstituttet at:«Sjølv nokre få millimeter med gruveslam kan endre samansetninga og mengda av smådyr i sedimentet».

I Klima- og miljødepartementets eget vedtak om utslippstillatelse av 5. juni 2015 står skaden tydelig beskrevet: «Bunnfauna er det kvalitetselementet som er mest sensitiv for deponering av avgangsmasser. Bunnfaunaen i deponiområdet vil forsvinne så lenge deponeringen pågår.»

Staten bærer ansvaret

I tillegg til hovedkrav og sikringsgrunn vil retten også gjøre en forholdsmessighetsvurdering. Det betyr at den skal ta stilling til om midlertidig forbud mot dumping står i forhold til ulempen for dette vil påføre Nordic Mining.

– Vi har forståelse for at dette kan ha store konsekvenser for gruveselskapet. Dette må staten stå til ansvar for. Regjeringen gjorde en feil og brøt vannforskriften og vanndirektivet da tillatelsen til dumping av gruveavfall i Førdefjorden ble gitt. Denne feilen må rettes opp igjen. Og konsekvensene av feilen blir mye, mye større om denne unike fjorden blir skadet, sier Gulowsen.

Miljøorganisasjonene poengterer at både staten og domstolen har en reparasjonsplikt i denne saken. Så lenge en tillatelse mangler hjemmel, kan den ikke bli stående. Det betyr at den ugyldige utslippstillatelsen må omgjøres. Det følger både av alminnelig forvaltningsrett og som følge av den EØS-rettslige reparasjonsplikten.

Bryter med allmenn rettsfølelse

– Det er et brutalt brudd med allmenn rettsfølelse at Nordic Mining nå dumper gruveavfall i Førdefjorden og at staten ikke har trukket utslippstillatelsen tilbake. Det til tross for at Borgarting lagmannsrett har dømt tillatelsen ugyldig, sier Anne-Line Thingnes Førsund i Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane.

– Vi takker folket som har finansiert søksmålet, og er i god tro om at rett blir rett også i tingretten i Førde, slik at dumpinga må opphøre inntil Høyesterett har dømt i ankesaken. Jeg vil også minne om at det i en av landes eldste lover, Frostatingsloven, står: «med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes» sier Thingnes Førsund.

Bakgrunnsinformasjon

To spor i Førdefjord-saken

Nå som tingretten skal ta stilling til midlertidig dumpeforbud, vil Førdefjord-saken gå videre i to spor:

▪ Fjordsøksmålet, hovedsøksmålet mellom miljøorganisasjonene og staten: Handler om hvorvidt tillatelsene til gruvedrift med sjødeponi er gyldige. Status: Miljøorganisasjonene vant i Borgarting lagmannsrett. Staten har anket til Høyesterett. Høyesterett vurderer nå om saken skal tas inn.

▪ Dumpeforbud, midlertidig forføyningssak mellom miljøorganisasjonene og Nordic Mining ved Engebø Rutile and Garnet. Staten har gått inn i saken som partshjelper for gruveselskapet. Status: Saken behandles i Sogn og Fjordane tingrett 13.-17. oktober.

Havforskningsinstituttet har påvist et rikt biologisk mangfold i deponiområdet. Det er også funnet flere sårbare og rødlistede arter i og ved området der gruveselskapet etter planen vil dumpe 105 500 tonn med gruveavfall i måneden. Sommeren 2026 kan det være dumpet mer enn 1 million tonn i fjorden.

Rikt liv i deponiområdet

Under et tokt i flere vestlandsfjorder i 2022 dokumenterte Havforskningsinstituttet et rikt biologisk mangfold i området der Nordic Mining nå dumper gruveavfall: «Bunntrålstasjonen i det planlagte deponiområdet i Førdefjorden hadde den høyeste diversitetsindeksen. Artsdiversiteten lenger ute i Førdefjorden var også blandt de høyeste på toktet», skriver Havforskningsinstututtet. Rødlisteartene blålange (sterkt truet, Norsk rødliste 2021) og bambuskorall (nær truet) ble begge registret i deponiområdet. Her er lenke til Havforskningsinstituttets «Toktrapport fra økosystemtokt i Vestlandsfjordene».

Dokumenter, bilder og informasjon

Vi minner også om nettsiden Fjordsoksmalet.no, hvor vi har samlet fakta og bakgrunnsinformasjon. Her er det også et stort dokumentarkiv med sentrale dokumenter i saken, hvor dere vil finne rettsdokumenter fra begge parter, sentrale vedtak i gruvesaken, utslippstillatelser, avfallshåndteringsplan, dokumenter fra gruveselskapet Nordic Mining og mye mer. Dere vil også finne bilder til fri bruk i omtale av saken.

https://fjordsoksmalet.no/

https://fjordsoksmalet.no/dokumenter/

https://fjordsoksmalet.no/for-presse/