SINTEF

Vil ha klimatilpasset prosjektering av luftede kledninger

Del

Arkitekter, ingeniører og planleggere må legge større vekt på lokalt og framtidig klima når de prosjekterer. Det mener forskere bak en ny rapport om luftede kledninger.

Et varmere klima med mer nedbør og slagregn krever bedre klimatilpasning av luftede kledninger. Ill.: Byggforskserien
Et varmere klima med mer nedbør og slagregn krever bedre klimatilpasning av luftede kledninger. Ill.: Byggforskserien

- Luftede kledninger er den mest brukte fasadeløsningen i Norge, derfor er det viktig å forstå hvordan et klima med mer slagregn, altså en kombinasjon av regn og vind, påvirker disse kledningene, og hvordan man bør prosjektere for å unngå skader, sier sivilingeniør Nora Schjøth Bunkholt i SINTEF.

Hun står, sammen med Berit Time (SINTEF) og Tore Kvande (NTNU), bak en ny rapport med anbefalinger for luftede kledninger og fuger.

Kjente retningslinjer blir ikke fulgt

Luftede kledninger kan utformes med ulike materialer og på mange forskjellige måter. Hovedprinsippet er imidlertid alltid det samme: Kledningen (regnskjermen) skal skilles fra bakveggen (vindsperra) med et ventilert og drenert luftrom.

Erfaringer og gjennomgang av skadearkiver viser at skader i tilknytning til luftede kledninger i hovedsak skyldes at kjente retningslinjer ikke er fulgt. For eksempel brukes løsninger med liten slagregnsmotstand altfor ofte på steder der de ikke burde brukes. Mange skader skyldes utilstrekkelig lufting og/eller drenering, mangelfulle fugeløsninger i kledningen og mangelfulle beslagsløsninger i tilknytning til andre elementer i fasaden, for eksempel vinduer, dører, hjørner og parapeter. I tillegg oppstår mange skader på grunn av uheldig bruk av nye materialer og konstruksjoner, og nye kombinasjoner og bruksområder.

- Vi ser også skader på fasader som tidligere har fungert godt i et gitt område. Det kan tale for at vi i enda større grad bør anbefale ulike byggetekniske løsninger for ulike klimasoner, sier Bunkholt.

Løsningene må tilpasses klima på stedet

En utfordring i hele byggenæringen er at detaljer i liten grad detaljeres og planlegges i prosjekteringsfasen. Generelle anvisninger fra leverandøren er ofte ikke presise nok for de enkelte prosjektene, og det blir i stor grad opp til entreprenøren hvordan detaljene løses i praksis. Ofte løses kritiske detaljer under tidspress på byggeplass, og med varierende kompetanse. Produktspektret i dag er også større enn noen gang tidligere, og resultatet er at det ofte benyttes nye og uprøvde løsninger eller uheldige kombinasjoner av produkter.

- Systemer som er utviklet for områder med liten slagregnspåkjenning, kan ikke uten videre brukes i slagregnsutsatte områder, påpeker sivilingeniøren.

I den nye rapporten presenteres derfor en inndeling av landet i tre klimasoner for slagregnspåkjenninger på luftede kledninger: liten, moderat og stor belastning. Rapporten er en oppdatering av SINTEF Byggforsk Rapport 2 fra 2007, og hovedfokus i rapporten er på slagregnspåkjenninger.

Anbefalingene i rapporten er oppdatert slik at de samsvarer med Byggforskserien og nye resultater fra forskning som er gjort i Klima 2050. I tillegg har den nye rapporten langt større fokus på klimaendringer, den inneholder for eksempel mer informasjon om råtefare i et endret klima.

Om Klima 2050

Klima 2050 – Reduksjon av samfunnsrisiko knyttet til klimaendringer på det bygde miljø  er et senter for forskningsbasert innovasjon (SFI) finansiert av Norges forskningsråd og partnerne i konsortiet.

En viktig oppgave for Klima 2050 er å utarbeide oversikter over hvilke klimapåkjenninger man må ta hensyn til ved planlegging, prosjektering, utførelse, forvaltning, drift og vedlikehold av det bygde miljø. Spesielt er det viktig å klargjøre ved hvilke grenseverdier disse klimapåkjenningene må tas hensyn til i byggeprosessen.

Last ned rapporten

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Et varmere klima med mer nedbør og slagregn krever bedre klimatilpasning av luftede kledninger. Ill.: Byggforskserien
Et varmere klima med mer nedbør og slagregn krever bedre klimatilpasning av luftede kledninger. Ill.: Byggforskserien
Last ned bilde

Om SINTEF

SINTEF
SINTEF
Strindveien 4
7034 Trondheim

40 00 51 00http://www.sintef.no

SINTEF er et av Europas største forskningsinstitutt, med flerfaglig spisskompetanse innenfor teknologi, naturvitenskap og samfunnsvitenskap. SINTEF er en uavhengig stiftelse som siden 1950 har skapt innovasjon gjennom utviklings- og forskningsoppdrag for næringsliv og offentlig sektor i inn- og utland. SINTEF har 2000 medarbeidere fra 75 nasjoner og en årlig omsetning på over tre milliarder kroner.

Visjon: Teknologi for et bedre samfunn
www.sintef.no

Følg pressemeldinger fra SINTEF

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra SINTEF på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra SINTEF

Nytt laboratorium og SINTEFs 150 batteriforskere skal løfte norsk konkurransekraft på batterier6.5.2021 16:31:18 CEST | Pressemelding

Det pågår et globalt kunnskapskappløp i alle deler av verdikjeden knyttet til produksjon, bruk og gjenbruk av batterier. Det uavhengige forskningsinstituttet SINTEF investerer nå 45 millioner kroner i et laboratorium for produksjon og testing av battericeller som skal stå klar i løpet av året. Laboratoriet vil bli lokalisert i Trondheim og vil gi norsk næringsliv med ambisjoner innenfor batteriindustri muligheten til å konkurrere på internasjonalt nivå. – Norge og SINTEF har fremragende forskningsmiljøer innen elektrokjemisk forskning. Batterier som forsknings- og innovasjonstema engasjerer allerede 150 forskere i SINTEF. Nå retter vi kunnskapen på flere av våre lokasjoner inn mot et nytt, stort SINTEF laboratorium for å støtte de høye ambisjonene om å etablere industri knyttet til batteriproduksjon i Norge. For å lykkes med en slik industriambisjon er det nødvendig med en forskningsinfrastruktur i verdensklasse som kan bidra til utvikling og verifikasjon av teknologien i produksjonsli

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom