Vil forbedre varslingen av de små, men farlige lavtrykkene

Bildetekst: Satellittbilde fra lørdag 6.3.: Slik så starten på det polare lavtrykket ut i helgen. I dette tilfellet utviklet det polare lavtrykket seg etter hvert til å bli mindre kraftig enn forventet. Polare lavtrykk er vanskelige å varsle, derfor jobber forskningsprosjektet Alertness med å gjøre varslene bedre. Prosjektet ledes av Meteorologisk institutt. Foto: Meteorologisk institutt
Polare lavtrykk er små, intense lavtrykk nord for polarfronten. De oppstår i kalde luftmasser, gir sterk vind, store bølger og mye snø.
– I Alertness-prosjektet er vi spesielt opptatt av vær som har stor betydning for folk i arktiske områder, sier nestleder i Alertness, Marius Jonassen, som bor på Svalbard og føler naturen på kroppen når han tar studentene ut på feltarbeid. – Det er viktig å ivareta sikkerheten på feltarbeid, understreker han.
Polare lavtrykk kan gi stor fare for ising på skip og andre installasjoner til havs. I tillegg til ising, vil sterk vind sammen med tett snødrev skape store trafikale problemer på land på grunn av svært redusert sikt og store mengder vinddrevet snø på veier og flyplasser.
Forsker på å forbedre varslene
Forskningsprosjektet Alertness er et internasjonalt samarbeid ledet av Meteorologisk institutt. Målet er å utvikle og forbedre varsling av vær i arktiske områder. Polare lavtrykk er et av værfenomenene forskerne i prosjektet jobber med, og målet er å kunne varsle dem bedre.
– Polare lavtrykk er vanskelige å varsle, blant annet fordi de er små av størrelse og oppstår raskt, forklarer forsker i Alertness og tidligere statsmeteorolog Matilda Hallerstig.
Faktaboks om Alertness-prosjektet
Forskerne i Alertness-prosjektet utvikler mer pålitelige og nøyaktige værvarsler, som vil være til nytte for maritime bedrifter, næringsliv og samfunn.
Alertness (Advanced models and weather prediction in the Arctic) er et 4-årig forskningsprosjekt (2018–2021) om bedre værmelding i arktiske områder, finansiert gjennom Norges Forskningsråd.
Alertness ledes av Jørn Kristiansen ved Meteorologisk Institutt (MET) og er et samarbeid mellom MET og Universitetet i Bergen (UiB), Norwegian Research Centre (NORCE), Universitet i Tromsø (UiT), The Royal Netherlands Meteorological Institute (KNMI), Nansen Environmental and Remote Sensing Center (NERSC) og Universitetssenteret på Svalbard (UNIS).
Kontakter
Ising og konsekvenser av polare lavtrykk: Forsker ved Meteorologisk institutt Eirik Mikal Samuelsen, Tromsø: Mobil: 48137141, E-post: eiriks@met.no
Alertness-prosjektet: Førsteamanuensis Marius Jonassen, Universitetssenteret på Svalbard, nestleder i Alertness og bor på Svalbard: Mobil: 950 65 208, E-post: marius.jonassen@unis.no
Alertness-prosjektet: Jørn Kristiansen, leder i Alertness, direktør Senter for utvikling av varslingstjenesten ved Meteorologisk institutt. Telefon: 464 20 054, E-post: jornk@met.no
Polare lavtrykk: Forsker i Alertness Matilda Hallerstig, ph.d.-stipendiat, NORCE og Bjerknessenteret: mhal@norceresearch.no
Bilder
Lenker
Om Meteorologisk institutt
Følg pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Meteorologisk institutt på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Lite sjøis i Arktis i juni1.7.2025 14:44:21 CEST | Pressemelding
Været i juni har vært så vanlig som det kan bli, men det er målt svært lite sjøis i Arktis. Sjøisen er på sitt nest laveste nivå siden målingene startet i 1991.
Er det mer vind nå enn før?30.6.2025 11:10:02 CEST | Pressemelding
Mange spør oss om det har blitt mer vind – og om klimaendringene kan være årsaken. Her er det vi vet.
Varmeste våren noensinne på Østlandet og i Agder3.6.2025 14:51:11 CEST | Pressemelding
I store deler av Sør-Norge og sørlige deler av Nordland var vårsesongen ekstremt varm. I nord var våren ekstremt våt enkelte steder.
Trønderne fikk en våt og litt kjølig mai2.6.2025 16:00:45 CEST | Pressemelding
Flere stasjoner i Trøndelag satte rekord både for høy døgnnedbør og for mengden nedbør totalt i mai måned. I deler av Østlandet og Indre Troms var det helt motsatt.
Snømangel setter fart på oppvarmingen: – Hele klimasystemet påvirkes2.6.2025 09:49:41 CEST | Pressemelding
De siste tiårene har vi hatt en global reduksjon i snødekke på størrelse med Australia. Det har ikke bare konsekvenser for skientusiaster, men kan gi høyere temperaturer og mer tørke senere på året.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom