Vil forbedre varslingen av de små, men farlige lavtrykkene
Bildetekst: Satellittbilde fra lørdag 6.3.: Slik så starten på det polare lavtrykket ut i helgen. I dette tilfellet utviklet det polare lavtrykket seg etter hvert til å bli mindre kraftig enn forventet. Polare lavtrykk er vanskelige å varsle, derfor jobber forskningsprosjektet Alertness med å gjøre varslene bedre. Prosjektet ledes av Meteorologisk institutt. Foto: Meteorologisk institutt
Polare lavtrykk er små, intense lavtrykk nord for polarfronten. De oppstår i kalde luftmasser, gir sterk vind, store bølger og mye snø.
– I Alertness-prosjektet er vi spesielt opptatt av vær som har stor betydning for folk i arktiske områder, sier nestleder i Alertness, Marius Jonassen, som bor på Svalbard og føler naturen på kroppen når han tar studentene ut på feltarbeid. – Det er viktig å ivareta sikkerheten på feltarbeid, understreker han.
Polare lavtrykk kan gi stor fare for ising på skip og andre installasjoner til havs. I tillegg til ising, vil sterk vind sammen med tett snødrev skape store trafikale problemer på land på grunn av svært redusert sikt og store mengder vinddrevet snø på veier og flyplasser.
Forsker på å forbedre varslene
Forskningsprosjektet Alertness er et internasjonalt samarbeid ledet av Meteorologisk institutt. Målet er å utvikle og forbedre varsling av vær i arktiske områder. Polare lavtrykk er et av værfenomenene forskerne i prosjektet jobber med, og målet er å kunne varsle dem bedre.
– Polare lavtrykk er vanskelige å varsle, blant annet fordi de er små av størrelse og oppstår raskt, forklarer forsker i Alertness og tidligere statsmeteorolog Matilda Hallerstig.
Faktaboks om Alertness-prosjektet
Forskerne i Alertness-prosjektet utvikler mer pålitelige og nøyaktige værvarsler, som vil være til nytte for maritime bedrifter, næringsliv og samfunn.
Alertness (Advanced models and weather prediction in the Arctic) er et 4-årig forskningsprosjekt (2018–2021) om bedre værmelding i arktiske områder, finansiert gjennom Norges Forskningsråd.
Alertness ledes av Jørn Kristiansen ved Meteorologisk Institutt (MET) og er et samarbeid mellom MET og Universitetet i Bergen (UiB), Norwegian Research Centre (NORCE), Universitet i Tromsø (UiT), The Royal Netherlands Meteorological Institute (KNMI), Nansen Environmental and Remote Sensing Center (NERSC) og Universitetssenteret på Svalbard (UNIS).
Kontakter
Ising og konsekvenser av polare lavtrykk: Forsker ved Meteorologisk institutt Eirik Mikal Samuelsen, Tromsø: Mobil: 48137141, E-post: eiriks@met.no
Alertness-prosjektet: Førsteamanuensis Marius Jonassen, Universitetssenteret på Svalbard, nestleder i Alertness og bor på Svalbard: Mobil: 950 65 208, E-post: marius.jonassen@unis.no
Alertness-prosjektet: Jørn Kristiansen, leder i Alertness, direktør Senter for utvikling av varslingstjenesten ved Meteorologisk institutt. Telefon: 464 20 054, E-post: jornk@met.no
Polare lavtrykk: Forsker i Alertness Matilda Hallerstig, ph.d.-stipendiat, NORCE og Bjerknessenteret: mhal@norceresearch.no
Bilder
Lenker
Om Meteorologisk institutt
Følg pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Meteorologisk institutt på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Elbil uten piggdekk gir bedre luftkvalitet23.4.2024 14:31:48 CEST | Pressemelding
Å bytte ut fossilbil med elbil er en del av løsningen for å få ned luftforurensning, særlig i tettbygde strøk. Men bare dersom elbileiere kjører uten piggdekk om vinteren, viser ny forskning.
Europa 2023: Flom, hetebølger og rekordstore skogbranner22.4.2024 04:00:00 CEST | Pressemelding
2023 var et av de våteste og varmeste årene som noen gang er registrert i Europa. Året var preget av rekordstore skogbranner, alvorlige marine hetebølger og store ødeleggende flommer.
Mars måned var våtest østafjells2.4.2024 16:19:14 CEST | Pressemelding
Flere stasjoner med mer enn 100 års drift har satt nedbørrekorder i mars, og en god del av nedbøren var snø. På topp troner Drangedal i Telemark med 220,2 millimeter.
Store forskjeller for sjøisen i Arktis22.3.2024 13:08:30 CET | Pressemelding
Framstredet har denne vinteren hatt mye mer sjøis enn på flere år, mens Barentshavet har vært preget av store områder med åpent hav. Nå ser forskerne på hvilken betydning rekordvarmt hav har hatt for sjøisen.
Klimaendringer som går på helsa løs14.3.2024 14:42:05 CET | Pressemelding
Bangladesh er av landene i verden som er mest utsatt for klimaendringer. Det har blitt varmere og antallet hetebølger har økt kraftig, også i monsuntiden.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom