Helse Midt-Norge RHF

Vil forbedre behandlingen av hjerneslagpasienter

Del

Kognitiv svikt etter hjerneslag blir ofte oversett av helsevesenet, noe som rammer pasientene. Det vil forskerne bak Nor-COAST studien gjøre noe med.

Det er spennende å være med å utvikle kunnskap i et fagfelt man fremdeles vet for lite om, mener prosjektleder Ingvild Saltvedt, her i midten sammen med Hanne Ellekjær (t.v.) og Torunn Askim. Foto: Geir Otto Johansen/St. Olavs hospital
Det er spennende å være med å utvikle kunnskap i et fagfelt man fremdeles vet for lite om, mener prosjektleder Ingvild Saltvedt, her i midten sammen med Hanne Ellekjær (t.v.) og Torunn Askim. Foto: Geir Otto Johansen/St. Olavs hospital

- Det er viktig å unngå lammelser og fysiske plager etter et slag. Men det er også viktig hvordan pasientens liv blir etterpå. Vi ser at det er de samme risikoene som gir fysiske handikap, som gir kognitiv svikt etter et hjerneslag. Dette går hånd i hånd, men kognitiv svikt får for lite oppmerksomhet, fastslår Ingvild Saltvedt.

Saltvedt er professor ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, og avdelingssjef ved Avdeling for geriatri, St Olavs hospital. Hun er også prosjektleder for Nor-COAST studien, et omfattende forskningsprosjekt som studerer kognitiv svikt etter hjerneslag.

Siden starten i 2015 har 815 pasienter innlagt med akutt hjerneslag fra fem ulike sykehus vært inkludert i studien. Pasientene er fulgt opp etter tre, 18 og 36 måneder, før datainnsamlingen ble avsluttet i mars i fjor.

Denne artikkelen står på trykk i «Nasjonal forsknings- og innovasjonsrapport i spesialisthelsetjenesten 2020»​. Her kan du lese eller laste ned hele rapporten

Omfanget av studien gjør den til en av de største i verden med følgetilstander etter hjerneslag som tema.

- Vi har utviklet en forskningsplattform der vi har samlet veldig mange typer forskere med dette interessefeltet. Det gjør at kunnskapen raskt føres tilbake til klinikken og kommer pasienten til gode, sier Saltvedt.

Bedre liv etter hjerneslaget

Ifølge prosjektlederen har det vært lite forskning på kliniske symptomer på kognitiv svikt etter hjerneslag. Nor-COAST studien tar for seg ulike aspekter, som årsakssammenhenger, metoder for å identifisere risikopasienter, betydningen av fysisk funksjon og fysisk aktivitet og hvordan utviklingen er over tid.

- Jeg jobber på en geriatrisk avdeling og ser at en er for dårlig til å finne pasientene som sliter med dette. Kanskje var ikke selve hjerneslaget så ille, men livet etterpå blir likevel ikke slik de hadde håpet; verken pasienten eller de pårørende forstår hva problemet er. Da er det viktig å få kartlagt hva som er galt og bedre mestringsstrategiene, så livet blir bedre, sier Saltvedt.

Mona K. Beyer – overlege ved Avdeling for radiologi og nukleærmedisin, Oslo universitetssykehus og professor ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo – mener det er viktig å ta gode CT- og MR-bilder av hjernen når folk får hjerneslag.

Beyer er spesielt opptatt av årsakssammenhenger og har sett spesielt på hva som karakteriserer hjernen til de pasientene som får problemer etter hjerneslag.

12 000 rammes årlig

- Vi kan se etter symptomer og forandringer, både over kort og lang tid, og se det i sammenheng med de andre undersøkelsene av hjernen. Vi ser at mange av dem som er med i studien har forandringer i hjernen allerede før de kommer inn. Hva betyr det, og hva har det å si for hvordan det går med pasienten videre? Her har vi mer arbeid å gjøre, sier Beyer.

Hvert år får cirka 12 000 mennesker her i landet av hjerneslag. Selv om alder er den viktigste risikofaktoren, rammes både unge og gamle. Gjennomsnittsalderen for slagpasienter i Norge i dag er 72 år for menn og 77 år for kvinner.

Samtidig har prognosene for pasienter med hjerneslag bedret seg dramatisk de siste årene i takt med utvikling av nye og effektive behandlingsmetoder, forteller Hege Ihle-Hansen, phd og seksjonsoverlege ved Seksjon for hjerneslag, Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus.

- Vi er blitt mye bedre på forebyggende og akuttbehandling, så hjerneslagene er mildere enn for noen år tilbake. Folk overlever med mindre skader. Samtidig lever de lengre enn før og må leve i flere år med følgene av hjerneslaget. Vi ser at en del har kognitive følger som har stor innvirkning på livet. I tillegg til å sikre at de ikke får enda et hjerneslag, er det viktig med systematisk kartlegging og oppfølging for at livet skal bli best mulig, sier Ihle-Hansen.

Kroppsbåren sensor 24/7

En del av prosjektet har vært å kartlegge fysisk aktivitet og funksjon hos pasientene ved hjelp av en kroppsbåren sensor. Sensoren ble festet på låret til deltakerne som gikk med den i sju dager, 24 timer i døgnet, mens den registrerte all form for aktivitet og inaktivitet, intensitet i aktiviteten og energibruk.

- Å ha aktivitetsmåling på så mange pasienter med hjerneslag er unikt i nasjonal og internasjonal sammenheng, sier Torunn Askim, fysioterapeut og professor ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU.

- Vi ser på de ulike aktivitetsmønstrene og om det er aktivitetsmønstre som er gunstig med tanke på funksjon eller kognisjon, i tillegg til at vi ser nærmere på sammenhengen mellom et gunstig aktivitetsmønster og bakenforliggende forklaringsmekanismer. Vi kobler oss opp mot biomarkører fra blodprøvedata og MR-data som blir samlet inn i andre arbeidspakker i studien, sier Askim.

Hun tror ikke de viktigste problemstillingene knyttet til målerne er belyst ennå.

Grensesprengende studie

- Kanskje kan et spesielt mønster av inaktivitet vise seg å være assosiert med en uheldig type av kognitiv svikt. Sammen med de andre dataene kan det være med på å gi indikasjoner på hva slags tiltak man kan sette inn i neste runde, sier Askim.

Forskningsgruppa har så langt publisert åtte artikler, og flere ligger til vurdering hos medisinske tidsskrift. Men egentlig har de ikke kommet ordentlig i gang med det de tror vil bli de viktigste resultatene.

- Når vi har publisert enda flere artikler vil vi kunne gi veldig praktiske og konkrete råd både til nevroradiologier, slagmedisinere og andre om hvilke pasienter som står i fare for å få kognitiv svikt, og bidra til å tilrettelegge behandlingen etterpå. Kognitiv svikt etter hjerneslag blir ofte oversett, og dermed faller pasientene lett ut av de oppleggene som finnes i dag, sier Saltvedt.

Nettopp tverrfagligheten i forskningsgruppa, og at de har klart å involvere en såpass representativ pasientgruppe, er avgjørende for forskningsresultatene, tror Saltvedt.

- Pasientene trenger den tverrfaglige tilnærmingen, og det er det som gjør denne studien grensesprengende. Da blir mye av det vi finner ut veldig klinisk relevant og kan tas rett inn i avdelingene. Det er spennende å være med å utvikle kunnskap i et fagfelt man fremdeles vet for lite om.​

For å se denne videoen, må du gi ditt samtykke øverst på denne siden.Se intervju med Ingvild Saltvedt på Youtube

Nøkkelord

Bilder

Det er spennende å være med å utvikle kunnskap i et fagfelt man fremdeles vet for lite om, mener prosjektleder Ingvild Saltvedt, her i midten sammen med Hanne Ellekjær (t.v.) og Torunn Askim. Foto: Geir Otto Johansen/St. Olavs hospital
Det er spennende å være med å utvikle kunnskap i et fagfelt man fremdeles vet for lite om, mener prosjektleder Ingvild Saltvedt, her i midten sammen med Hanne Ellekjær (t.v.) og Torunn Askim. Foto: Geir Otto Johansen/St. Olavs hospital
Last ned bilde

Lenker

Om Helse Midt-Norge RHF

Helse Midt-Norge RHF
Helse Midt-Norge RHF
Postboks 464
7501 Stjørdal

74 83 99 00https://helse-midt.no/

Vi sørger for gode spesialiserte helsetjenester for befolkningen i Midt-Norge.

Virksomheten omfatter spesialiserte helsetjenester innen fysisk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Våre hovedoppgaver er å sørge for opplæring av pasienter og pårørende, utdanning av helsepersonell, forskning og pasientbehandling.

Følg pressemeldinger fra Helse Midt-Norge RHF

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Helse Midt-Norge RHF på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Helse Midt-Norge RHF

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom