Rentefritak skal styrke sykehusøkonomien

- Sykehusene står i en krevende økonomisk situasjon. Med dette vedtaket reduserer vi kostnadene knyttet til IT-tjenester og gir helseforetakene noe større handlingsrom til å arbeide videre med ventetidsløftet og håndtere investeringer, sier administrerende direktør Jan Frich i Helse Midt.

Tiltaket skal bidra til å lette driftssituasjonen i sykehusforetakene. Det er en forutsetning at effekten av rentefritaket i sin helhet kommer sykehusforetakene til gode gjennom reduserte tjenestepriser fra Hemit HF og Helseplattformen AS.

Reduserer IT-kostnadene

Når renteutgiftene på lånene faller bort, blir renteelementet i tjenesteprisene sykehusene betaler til IT-selskapene redusert. Hemit HF og Helseplattformen AS skal fortsatt betale avdrag på lånene, og tiltaket er ikke forventet å påvirke resultatene i selskapene.

Ifølge beregningene som ble lagt fram for styret, vil rentefritaket redusere sykehusforetakenes IT-kostnader med om lag 51 millioner kroner i 2026. For 2027 er effekten beregnet til om lag 140 millioner kroner. Fordelt etter gjeldende IT-nøkkel tilsvarer dette om lag 70,5 millioner kroner for St. Olavs hospital, 45,5 millioner kroner for Helse Møre og Romsdal og 24 millioner kroner for Helse Nord-Trøndelag.

Lavere renteinntekter for RHF-et

Vedtaket innebærer samtidig at Helse Midt-Norge RHF får reduserte renteinntekter. Det regionale helseforetaket vil dermed få et svakere finansresultat og et mindre likviditetsmessig handlingsrom.

I styresaken er det beregnet at det akkumulerte likviditetstapet kan komme opp mot 700 millioner kroner i planperioden dersom ordningen videreføres frem til 2032. Samtidig vurderes den tilgjengelige likviditeten i Helse Midt-Norge RHF fortsatt som tilfredsstillende.

Skal vurderes på nytt

Styret vedtok også at ordningen skal vurderes på nytt i forbindelse med arbeidet med budsjett for 2028. Bakgrunnen er at rentefrie lån er et unntak fra de ordinære prinsippene for rentefastsettelse i regionens finansstrategi.

- Dette er et målrettet tiltak for å styrke sykehusøkonomien i den situasjonen vi står i nå. Samtidig er det viktig å følge utviklingen tett og vurdere ordningen på nytt når vi skal arbeide med budsjettet for 2028, sier Frich.