23.–25. mai arrangerer UiT Schefferus-konferansen, der forskere presenterer sine funn om hvordan urfolks språk og kultur ble fremstilt av europeiske lærde på 1600- og 1700-tallet.

I 1673 publiserte Johannes Schefferus Lapponia, det første vitenskapelige verket helt viet til Sápmi og det samiske folket. For å markere verkets 350-årsjubileum har UiT Norges arktiske universitet invitert forskere til en tverrfaglig konferanse om opprinnelsen, mottakelsen og etterspillet av Schefferus' banebrytende bok.

– Dette var en periode hvor urfolk ikke ble sett på som en trussel av et majoritetssamfunn. Den samiske minoritetsbefolkningen kunne leve i tråd med egne tradisjoner så lenge de betalte skatt og var lovlydige kirkegjengere, sier latinfilolog og vitenskapshistoriker Per Pippin Aspaas.

Sammen med kollega Andreas Klein, bokhistoriker ved Universitetsbiblioteket er han ansvarlig for konferansen.

I tidlig nytid, i både Danmark-Norge og Sverige, la ellers myndighetene ned en stor innsats for å dokumentere samenes levevis og kultur. Konferansen vil belyse hvordan forskning på urfolk ble utført i tidlig nytid og hvordan en kan plassere det i en idéhistorisk ramme.

Konferansen ønsker også å bidra til studiet av Schefferus' plass innenfor samiske studiers lange historie. I hvilken grad er Lapponia og sammenlignbare verk relevante for diskusjoner om urfolksidentiteter i dag?

Pressen inviteres til konferansen:

Sted: Nedre lysthus, UiT

Tidspunkt: 23. mai, kl 12.00 til 25. mai, kl 13.00

Les gjerne også:

Vil åpne for nye debatter om urfolk

2023 Schefferus Conference