Hør episoden her >>

Å ikke få ut et ord

Vetle (17) har utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD). I dag går han på Natur videregående skole på Furuset og følger ordinær undervisning. Men livet har ikke alltid vært like enkelt. Han forteller om en vanskelig tid som liten.

— Jeg vokste opp med en veldig redd følelse. Jeg følte at jeg ikke kunne snakke. Det preget store deler av livet mitt som liten. Jeg ble ertet på skolen og var veldig mye alene.

Han turte ikke engang å be lærerne om hjelp.

— Det å plutselig bare stoppe opp i en setning og ikke finne ordene, føles litt som om noen skyter deg med iskuler. Du fryser til is. Leppene blir tørre og du blir svett i pannen og på hendene, sier han.

Hva er egentlig utviklingsmessige språkforstyrrelser?

— Utviklingsmessige språkforstyrrelser er en betegnelse vi bruker for personer som har vedvarende vansker med språket, uten at vi helt vet hva årsaken til de vanskene er for noe. Det er også et langt og vanskelig ord, så på norsk så har vi valgt å beholde den engelske forkortelsen, DLD (Developmental Language Disorder).

Det sier Frøydis Morken, førsteamanuensis ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi ved Universitet i Bergen. Hun forteller at DLD kan være vanskelig å oppdage.

— Vanskene kan komme i ulike deler av språket, og måten de kommer til uttrykk på kan endre seg gjennom utviklingsløpet. Vi sier gjerne at det de viser seg tidlig, men mange blir dessverre ikke oppdaget før ganske sent, forteller Morken.

To i hver klasse

Sissel Ingvaldsen er psykolog og jobber med barn og unge med språkforstyrrelser i Statped, avdeling språk/tale. Hun forteller at DLD er relativt vanlig i Norge.

— Det er en ganske skjult vanske, og er derfor ikke så lett å få øye på, men det er faktisk slik at 1 av 14 har utviklingsmessige språkforstyrrelser. Det vil si at det i gjennomsnitt er to elever i hver klasse, sier hun.

Bildet er ikke svart

Så hva sier forskningen, går det an å trene opp språket til de som har alvorlige språkforstyrrelser?

— Målrettede og tidlige tiltak kan gi god effekt på flere språklige områder. Men tiltakene bør være systematiske og skreddersydd til den enkelte, slik at de er tilpasset barnets språklige profil. Det krever spesialisert fagkompetanse for å utarbeide en god tiltaksplan, men bildet er ikke på noen måte svart. Jeg håper og tror at økt kompetanse, både blant fagfolk og ute i samfunnet generelt, vil bidra til at vi oppdager disse barna tidlig og kan få satt inn nødvendige tiltak, avslutter Frøydis Morken.

Podkasten Det virker!

«Det virker! - En podkast om spesialpedagogikk" er produsert av SpedAims – Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering og finansiert av Forskningsrådet.

Hør episoden om DLD her >>

Gjester i studio:

Frøydis Morken, førsteamanuensis ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi ved Universitetet i Bergen.

Sissel Ingvaldsen, psykolog og jobber i avdeling språk/tale i Statped med barn og unge med språkforstyrrelser.

Programleder og produsent:

Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver i SpedAims.