Deltakerne i studien er 84 avgangsstudenter ved Politihøgskolen. Først ble deltakernes fysiske form målt, og psykologiske hardførhet kartlagt.

Sammenheng mellom god form og stressevne

Politistudentene ble delt inn i to grupper. Begge gruppene skulle håndtere et oppdrag gjennom en simulator.

- Politistudenter er vant til denne typen øvelser, men likevel så vi at enkelte nærmet seg makspuls allerede før øvelsen var ordentlig i gang, sier Sandvik. 

Deltakernes puls og variabilitet i hjerterytme ble målt underveis mens de håndtere oppdragene. Når antallet hjerteslag endres raskt, tyder det på at personen fort tilpasser seg en ny situasjon.

- Selv om deltakerne stod helt i ro i simulatoren, var det de som var i best fysisk form som raskest tilpasset seg den stressende situasjonen, forteller Sandvik.

Ifølge målingene var det også de best trente som kom seg ned fra pulstoppen raskt.

Forsker Asle Sandvik som ledet studien, påpeker at i utgangspunktet var alle deltakerne godt trent, og at utslagene trolig ville blitt større dersom testen bestod av flere personer i dårlig form.

Positivt stress

Ofte måler man stress på andre måter enn i denne studien. Det kan være at man måler noen som sitter stille og løser en oppgave. Stress er ofte forbundet med noe negativt.

I denne studien er det såkalt operativt stress som ble målt.

- I denne typen situasjoner trenger man stress for å gjøre klar kroppen for den jobben man skal gjøre. Stress i disse situasjonene kan gjøre at man presterer bedre, sier Sandvik.

Kan være hensiktsmessig å vurdere fysiske krav i blålys-yrkene

Basert på studien mener Sandvik at det kan være hensiktsmessig å vurdere fysiske krav underveis i arbeidslivet i yrker som politi, brann og helse hvor stressevne har mye å si.

- I dag vurderes den fysiske formen ved opptak til Politihøgskolen og deretter hvis man vil inn i noen av spesialenhetene, som Beredskapstroppen. Det kan være hensiktsmessig å vurdere fysiske krav også for den vanlige politipatruljen, avslutter Sandvik.