Vår i anmarsj for Vestlandsøkonomien

Vestlandsindeks 1/19 er en undersøkelse blant 700 bedriftsledere på Vestlandet utarbeidet av Sparebanken Vest i samarbeid med Respons Analyse. Indeksen går fra 0 til 100. Et tall over 50 indikerer et positivt syn på den økonomiske situasjonen og utviklingen, mens et tall under 50 indikerer pessimisme. For første kvartal 2019 viser Vestlandsindeks en resultatindeks på 62,5 og en forventningsindeks på 68,5. Tilsvarende tall for første kvartal 2018 var henholdsvis 60,3 og 67,1.

Forventningsindeksen har tidligere vist seg å være en god ledende indikator for utviklingen i resultatindeksen, og legger vi siste kvartals utvikling i indeksen til grunn, tyder dette på at 2019 vil bli et godt år for vestlandsbedriftene. Forventningsindeksen går tydelig opp og er nå nære sitt historiske maksimalnivå. Særlig forventninger om bedret etterspørsel og lønnsomhet bidrar til den økte optimismen.

- Vi ser at forventningsindeksens underindeks for investeringer går opp for andre kvartal på rad. Med det signaliseres økt investeringsvillighet blant Vestlandets bedrifter. Selv om det fremdeles er blant bedrifter med tilknytning til petroleumsbransjen at investeringslysten er høyest viser Vestlandsindeksen at de nå i større grad får følge av bedrifter er skjermet for petroleumsbransjen. Denne gryende optimismen i skjermet sektor tyder på at omstillingen i vestlandsøkonomien begynner å bære frukter, sier konserndirektør Ragnhild Janbu Fresvik i Sparebanken Vest.

FULL SYSSELSETTING – PRESS PÅ LØNNINGENE?
Resultatindeksens underindeks for sysselsetting holder seg stabil mellom 53 og 54 slik vi har sett det siste året, og ender på 53,4, ned fra 54,0 forrige kvartal. I foregående vestlandsindekser har det blitt signalisert at vi nærmer oss full sysselsetning på Vestlandet. Samtidig ser vi at forventningsindeksens underindeks for sysselsetting går opp for andre kvartal på rad og ender på 57,0 mot 55,6 forrige kvartal.

- Vi er nå på historisk høye nivåer når det gjelder forventninger om sysselsettingsvekst, og kombinert med at man nærmer seg full sysselsetting på Vestlandet vil dette lede til en tøffere kamp om talentene, som igjen vil bidra til økt lønnsvekst. Det blir spennende å følge vårens lønnsoppgjør. At det ligger en forventning om lønnsvekst når pilene peker oppover igjen og man har bidratt til å komme gjennom en tøff omstilling er forståelig. Men samtidig håper jeg at lønnsoppgjøret blir bærekraftig for Vestlandsbedriftene som fremdeles må forholde seg til usikre makroutsikter internasjonalt og fortsatt omstillingsbehov her hjemme, sier konserndirektør Ragnhild Janbu Fresvik.

REGIONSVISE FORSKJELLER: ROGALAND UTMERKER SEG SÆRLIG POSITIVT
Forventningsindeksen går opp i alle de fire vestlandsfylkene, hvor blant annet Rogaland når sitt høyeste nivå i Vestlandsindeksens historie. Rogaland befester også sin posisjon som fylket med høyest resultatindeks etter to kvartalers oppgang. Hordalandsbedriftene slår følge oppover med sin nabo i sør, mens bedriftene i de to nordligste vestlandsfylkene i snitt rapporterer lavere resultatvekst enn ved forrige kvartals måling.

- Det er spesielt økt etterspørsel som er driveren for høyere verdier når det gjelder både forventnings- og resultatindeksen for Rogaland. Oppsvinget i oljesektoren de siste par årene er selvfølgelig en viktig medvirkende faktor her, men jeg vil også gi honnør til bedriftene i Rogaland for viljen og evnen til omstilling. Mange bedrifter har funnet nye markeder for produktene sine og i tillegg også gjort grep for å gjøre seg mindre sårbare overfor de sykliske svingningene i petroleums-sektoren, sier Ragnhild Janbu Fresvik.

Bedriftene i Hordaland har det siste året meldt stabile resultater og nå i første kvartal viser forventningsindeksen en markant økning opp til 68,1, mot 64,7 i fjerde kvartal 2018. Indeksen når med det sitt høyeste nivå siden andre kvartal 2013. Samtlige underindekser viser positiv utvikling, hvor særlig forventinger om bedret lønnsomhet, etterspørsel og sysselsetting bidrar til den økte optimismen.

Resultatindeksen i Sogn og Fjordane går moderat tilbake for andre kvartal på rad og ender på 60,9, ned fra 61,4. Nedgangen har vært signalisert gjennom flere kvartalers fall i forventningsindeksen for fylket.

- Etter forrige kvartals rekordlave måling, har optimismen nå endelig kommet tilbake hos bedriftslederne i Sogn og Fjordane. Forventningsindeksen for første kvartal stiger til 65,1, opp fra 59,8 og utligner med det forrige kvartals tilbakegang. Over tid har vi sett at indeksene for trivselsfylket nok i større grad er påvirket av sesongmessige variasjoner med sommerturismen blant de mest sentrale næringene, enn det som er tilfellet for de andre Vestlandsfylkene, sier konserndirektør Ragnhild Janbu Fresvik i Sparebanken Vest.